Glorie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leonardo da Vincis «Madonna Benois» («Madonna og barn med blomster») fra omkring 1475 der jomfru Maria og Jesusbarnet, de helligste menneskene i kristendommen, er framstilt med svevende, gjennomsiktige hodeglorier som sirkler malt i perspektiv.

Glorie, også kalt nimbus og annet, er i kunsten en markering av personers hellighet, ofte i form av en skive eller strålekrans rundt en persons hode som symboliserer guddommelig lys.

I kristen kunst har glorien vanligvis form av en gylden rund skive bak den avbildedes hode. Kristi glorie skiller seg fra andres gjennom tre markerte radier. Den pleier å kalles korsglorie, men er egentlig et treenighetssymbol. Under renessansen forsvant bruken av glorie som en svevende ring over hodet.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Aura, (tenkt) utstråling
  • Aureola, i billedkunsten en strålekrans som omslutter hele kroppen
  • Mandorla, i billedkunsten et mandelformet omriss rundt kroppen til hellige personer