Allen Toussaint

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Allen Toussaint
Allen Toussaint
Toussaint spiller i Hollywood, Florida, 2007
Født 14. januar 1938 (76 år)
Yrke musiker, komponist, plateprodusent
Nasjonalitet Gert Town, Louisiana USA
Sjanger R&B
Instrument Vokal, piano,
Aktive år 1955 –
Plateselskap RCA Victor
Minit Records
Instant Records
Reprise/Warner Bros. Records
Nonesuch/Elektra Records

Allen Toussaint, (IPA:ˈtuːseɪnt), (født 14. januar 1938) er en amerikansk musiker, komponist og plateprodusent og en viktig person i R&B-scenen i New Orleans.

Mange av Tossaints sanger har blitt kjente gjennom flere coverversjoner. Dette gjelder for eksempel «Working in the Coalmine», «Ride Your Pony», «Fortune Teller», «Brickyard Blues», «Get Out Of My Life Woman», «Southern Nights», «Everything I Do Gonna Be Funky», «I'll Take a Melody» og «Mother-in-Law».[1]

I 2012 ble Toussaint valgt inn i Blues Hall of Fame.[2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv og begynnelsen på karrieren[rediger | rediger kilde]

Toussaint vokste opp i New Orleans med en mor som tok seg av mange ulike typer musikere som øvde og spilte inn musikk med sønnen hennes. Da han var 17 år fikk han sjansen til å vikariere for Huey Smith og spilte sammen med Earl Kings band i Pritchard i Alabama.[3] Toussaint ble da introdusert for en gruppe lokale musikere som spilte fast på en nattklubb i byen. De kalte seg «Dew Drop Set.»[4]

Hans første plateselskap var RCA Victor. Under navnet «Al Tousan» spilte han inn et album med instrumentalspor. Blant disse var sangen «Java», som senere ble en stor hit for Al Hirt.

I sine første artistår jobbet Toussaint hovedsakelig for Joe Banashks plateselskap Minit Records og Instant Records, men da Minit ble solgt til selskapets distributør, slp han seg sammen med Marshal Sehorn og startet et eget selskap. Dette gikk under flere navn, blant annet «Tou-Sea», «Sansu», «Deesu» og «Kansu». I 1973 startet Toussaint og Sehorn studioet «Sea-Saint» i Dentilly i New Orleans.[5]

Suksess på 1960- og 70-tallet[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1960-tallet skrev og produserte han en rekke hit-sanger for R&B-artister fra New Orleans som Ernie K-Doe, Irma Thomas, The Neville Brothers, The Showmen og Lee Dorsey. Noen av sangene hans fra denne perioden ble utgitt under pseudonymet «Naomi Neville»; ett eksempel på dette er sangen «Ruler of My Heart» som ble spilt inn av Irma Thomas. den samme sangen ble senere spilt inn under tittelen «Pain in My Heart» av Otis Redding. I 1964 ble «A Certain Girl» den første singelen til The Yarbirds. «Fortune Teller» ble først innspilt av Benny Spellman, men ble senere spilt inn i coverversjoner av band som The Rolling Stones, The Nashville Teens, The Who, The Hollies og senest av Robert Plant og Alison Kraus på platen Raising Sand fra 2007.

Toussaints pianospilling og arrangementer høres på hundrevis av innspillinger fra det tidlige sekstitallet.

Fra starten av 1970-tallet endret han stilen til en mer «funky» stil, og skrev sanger og produserte artister som The Meters og Dr John. Han begynte også å jobbe med artister som ikke kom fra New Orleans, som Robert Palmer, Willy DeVille, Elkie Brooks, Solomon Burke , Mylon LeFevre og den skotske sangeren Frankie Miller. Han arrangerte blåserekken for The Bands album Cahoots som kom i 1971 og også for bandets liveopptredener. Boz Scaggs spilte inn Toussaints «What Do You Want the Girl to Do?» på platen Silk Degrees som kom i 1976. Platen kom på andreplass på Billboardlisten.

Toussaint gjorde også et forsøk på en egen solokarriere. Denne nådde sitt høydepunkt på 70-tallet med albumene From a Whisper to a Scream og Southern Nights. I denne perioden slo han seg sammen med Labelle og produserte det kritikerroste albumet Nightbirds som kom ut i 1975 og inneholdt hiten «Lady Marmalade». Samme år samarbeidet han med Paul McCartney og Wings om albumet Venus and Mars. To år senere covret Glen Campbell Toussaints «Southern Nights» og tok sangen til førsteplass på listene for pop-country og såkalt adult-contemporary. Som flere av sine samtidige opplevde Toussaint at interessen for musikken hans ble vekket til live igjen da den ble samplet av hip hop-artister på 1980- og 90-tallet. Han ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame i 1998.

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Etter orkanen Katrina flyttet Toussaint fra New Orleans til Baton Rouge i Louisiana før han slo seg ned i New York, hvor han fremdeles bor. Han spiller nå hver måned på en pub i New York.

The River in Reverse, Toussaints samarbeidsprosjekt med Elvis Costello, ble sluppet i Storbritannia 2. mai 2006 på Verve Records. Det ble delvis tatt opp i Hollywood og delvis i New Orleans, hvor det var det første store studio-opptak etter Katarina.[6]

I 2008 ble Toussaints sang «Sweet Touch of Love» brukt i en reklamefilm for deodorantmerket Axe. Filmen vant en gulløve ved den internasjonale reklamefilmfestivalen i Cannes samme år.

Han spilte på The Roundhouse i London i august 2008, og i oktober samme år spilte han på «Festival New Orleans» i London sammen med artister som Dr. John og Buckwheat Zydeco[7] Festivalen ble sponset av Quint Davis fra New Orleans Jazz & Heritage Festival og Phil Anschutz og hadde som mål å fremme musikk og kultur fra New Orleans. På den måten ville man få tilbake turisttrafikken, som hadde forsvunnet helt etter den ødeleggende orkanen.[7]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

  • The Wild Sound of New Orleans (1958)
  • Toussaint (1971)
  • Life, Love And Faith (1972)
  • Southern Nights (1975)
  • Motion (1978)
  • The Allen Toussaint Collection (1991)
  • The Wild Sound of New Orleans: The Complete 'Tousan' Sessions (1994)
  • From a Whisper to a Scream (1995)
  • Connected (1996)
  • A New Orleans Christmas (1997)
  • A Taste Of New Orleans (1999)
  • Finger Poppin' & Stompin' Feet (2002)
  • The Complete Warner Bros. Recordings (2005)
  • I Believe To My Soul (2005)
  • The River in Reverse, med Elvis Costello (2006)
  • The Bright Mississippi (2009)

Video[rediger | rediger kilde]

  • Putting the River in Reverse (DVD) (2006)
  • Piano Players Rarely Ever Play Together (DVD)

Coverversjoner av hans sanger[rediger | rediger kilde]

  • Iron Butterfly spilte inn «Get Out of My Life, Woman» i 1967 for platen Heavy.
  • Jerry Garcia Band spilte «Get Out of My Life, Woman» på 1980- og 90-tallet og en live-versjon av sangen er på bandet live-plate fra 1991.[8]
  • Jerry Garcia Band spilte inn «I’ll Take a Melody» i 1976 for albumet Reflections[9] og spilte den jevnlig gjennom 1970-, 80- og 80-tallet. En live-versjon av sangen er på platen Pure Jerry, After Midnight fra 1980.[10]
  • The Paul Butterfield Blues Band spilte inn «Get Out of My Life, Woman» i 1966 for albumet East-West.
  • The Band spilte inn «You See Me» til platen Jubilation i 1999.[11]
  • Little Feat spilte «On Your Way Down» på sin turne i 1974; sangen er med som et bonusspor på gjenutgivelsen av live-platen Waiting for Columbus.[12]
  • Little Feat spilte inn «On Your Way Down» på platen Dixie Chicken.[13]
  • Bonnie Raitt spilte inn «What is Success» i 1974.[14]
  • Robert Palmer spilte inn «Sneakin' Sally Through The Alley» og «From A Whisper To A Scream» på platen Sneakin' Sally Through the Alley i 1974.
  • Three Dog Night spilte inn «Play Something Sweet (Brickyard Blues)» i 1974.[15]
  • Warren Zevon spilte inn «A Certain Girl» i 1980. Den finnes på The Best of Warren Zevon som kom i 2002
  • Devo spilte inn «Working In The Coal Mine» i 1980. Den ble sluppet på lydsporet til filmen Heavy Metal og som bonus-spor på bandets album New Traditionalists, begge i 1981.[16]
  • Bo Diddley spilte inn «Going Down» i 1974 for platen "Big Bad Bo".
  • Ringo Starr spilte inn «Occapella» i 1974 for platen Goodnight Vienna.
  • Van Dyke Parks spilte inn «Occapella» for platen Discover America.
  • Boz Scaggs spilte inn «Hello My Love» og «Freedom for the Stallion» på platen My Time, og "What Do You Want the Girl to Do?" på Silk Degrees.
  • Lowell George spilte inn «What Do You Want the Girl to Do?» for platen Thanks, I'll Eat it Here.
  • The Doors spilte inn «Get Out Of My Life Woman» i 1967, men den ble ikke utgitt før i 2008 på platen Live At The Matrix.
  • Phish har spilt «Sneakin' Sally Through The Alley» og «On Your Way Down» flere ganger på konserter helt fra 1986.
  • The Pointer Sisters spilte inn «Yes We Can Can» på debutplaten sin The Pointer Sisters, «Going Down Slowly» for albumet Steppin', og «Happiness» for Energy.
  • Nils Landgren og Joe Sample coveret «Get Out Of My Life Woman» og «With You In Mind» på albumet Creole Love Song.
  • Paul Weller coveret «Hercules» på platen Studio 150.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Allen Toussaint – bilder, video eller lyd