Music from Big Pink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Music from Big Pink
Format Studioalbum
Artist, band The Band
Utgitt 1. juli 1968
Innspilt Tidlig 1968
Sjanger Rock
Lengde 42.22
Plateselskap Capitol
Produsent(er) John Simon
Anmeldelse(r)
The Bands kronologi
Music from Big Pink
()
The Band
(1969)

Music from Big Pink er debutalbumet til rockebandet The Band fra 1968. Det inneholder en av deres mest kjente sanger; «The Weight».

Mottagelse[rediger | rediger kilde]

Med en grov lyd, tilsynelatende kaotiske ordninger og en egenartet blanding av country, rock, folkemusikk, klassisk musikk, R & B og soul er Music From Big Pink vanligvis betraktet som et av de beste albumene av the Band, sammen med deres neste album, The Band utgitt i 1969. Albumet følger bandets backing av Bob Dylan på sin turné i 1966 (som The Hawks) og tid brukt på et delt hus i upstate New York, hvor innspillingen av det som kom til å bli The Basement Tapes skjedde, også sammen med Dylan. Huset de delte, som ligger i Saugerties, New York, like ved Woodstock, ble malt rosa, noe som gir tittelen på albumet.

Kritikernes første mottagelse av albumet var generelt positiv, selv om salget var lite; Al Koopers gjennomgang av albumet i Rolling Stone magazine har bidratt til å trekke offentlig oppmerksomhet til det, og det faktum at Bob Dylan hadde komponert tre av låtene, har også bidratt til å øke salget.

På den tiden nådde The Weight nummer 63 på Billboard Music Charts's Hot 100 singles chart (Nord-Amerika). Albumet nådde en nummer 30 på Billboard's Pop Albums Chart i 1968 og deretter opp igjen som nummer 8 på Internet Albums Chart i 2000. Låten «The Weight» har fått utbredt popularitet, til tross for sin bedrøvelige listeplassering. Populariteten skyldes delvis inkludering i kultfilmen Easy Rider, selv om den var utelukket av soundtracket på grunn av lisensproblemer (en coverversjon av bandet Smith ble inkludert på albumet istedet).

I 2003 ble albumet rangert som nummer 34 på musikkmagasinet Rolling Stones liste over «Tidenes 500 beste album».[1]

Den avslappete stemningen på albumet fikk oppmerksomhet fra mange andre kunstnere. For eksempel Eric Clapton sier at albumets roots rock-stil var det som overbeviste ham til å slutte i Cream og heller fortsette med en stil som man hører hos Blind Faith, Delaney og Bonnie og albumet Eric Clapton.

Inspirasjon til tittelen[rediger | rediger kilde]

Big Pink er et kallenavn gitt til et hus i West Saugerties, New York. Det ligger på 56 Parnassus Lane (tidligere 2188 Stoll Road). I 1967 ble huset kjøpt av Rick Danko fra The Band. Danko, sammen med bandmedlemmene Richard Manuel og Garth Hudson, flyttet inn i huset og kalte det Big Pink, på grunn av husets nellikfarge. Huset ble stedet for innøving til albumet. Den egentlige innspillingen av albumet fant sted i New York og Los Angeles.[2] Huset var også hovedkvarter for Parnassus Records, et merke som spesialiserer seg i klassisk musikk. I følge den offisielle Big Pink hjemmesiden,[3] er huset for tiden en privat bolig.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Side en[rediger | rediger kilde]

  1. «Tears of Rage» (Bob Dylan, Richard Manuel) – 5:23
  2. «To Kingdom Come» (Robbie Robertson) – 3:22
  3. «In a Station» (Manuel) – 3:34
  4. «Caledonia Mission» (Robertson) – 2:59
  5. «The Weight» (Robertson) – 4:38

Side to[rediger | rediger kilde]

  1. «We Can Talk» (Manuel) – 3:06
  2. «Long Black Veil» (Marijohn Wilkin, Danny Dill) – 3:06
  3. «Chest Fever» (Robertson) – 5:18
  4. «Lonesome Suzie» (Manuel) – 4:04
  5. «This Wheel's on Fire» (Dylan, Rick Danko) – 3:14
  6. «I Shall Be Released» (Dylan) – 3:19

En remastret versjon av albumet ble utgitt 11. februar 2003 (selv om det står 2000[trenger referanse]). I tillegg til de ovenfor er dette de alternative versjonene og outakene.

  1. «Yazoo Street Scandal» (Robertson) – 4:01
  2. «Tears of Rage» (Dylan, Manuel) – 5:32
  3. «Katie's Been Gone» (Manuel, Robertson) – 2:46
  4. «If I Lose» (Ralph Stanley) – 2:29
  5. «Long Distance Operator» (Dylan) – 3:58
  6. «Lonesome Suzie» (Manuel) – 3:00
  7. «Orange Juice Blues (Blues for Breakfast)» (Manuel) – 3:40
  8. «Key to the Highway» (Big Bill Broonzy) – 2:28
  9. «Ferdinand the Imposter» (Robertson) – 3:59

Personell[rediger | rediger kilde]

Lister[rediger | rediger kilde]

AlbumBillboard (Nord-Amerika)

År Liste Plassering
1968 Pop Albums 30
2000 Top Internet Albums 8

Singler – Billboard (Nord-Amerika)

År Single Liste Plassering
1968 «The Weight» Pop Singles 63

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]