Music from Big Pink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Music from Big Pink
Format Studioalbum
Artist, band The Band
Utgitt 1. juli 1968
Innspilt Tidlig 1968
Sjanger Rock
Lengde 42.22
Plateselskap Capitol
Produsent(er) John Simon
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Music from Big Pink
()
The Band
(1969)

Music from Big Pink er debutalbumet til rockebandet The Band fra 1968. Det inneholder en av deres mest kjente sanger; «The Weight».

Mottagelse[rediger | rediger kilde]

Med en grov lyd, tilsynelatende kaotiske ordninger og en egenartet blanding av country, rock, folkemusikk, klassisk musikk, R & B og soul er Music From Big Pink vanligvis betraktet som et av de beste albumene av the Band, sammen med deres neste album, The Band utgitt i 1969. Albumet følger bandets backing av Bob Dylan på sin turné i 1966 (som The Hawks) og tid brukt på et delt hus i upstate New York, hvor innspillingen av det som kom til å bli The Basement Tapes skjedde, også sammen med Dylan. Huset de delte, som ligger i Saugerties, New York, like ved Woodstock, ble malt rosa, noe som gir tittelen på albumet.

Kritikernes første mottagelse av albumet var generelt positiv, selv om salget var lite; Al Koopers gjennomgang av albumet i Rolling Stone magazine har bidratt til å trekke offentlig oppmerksomhet til det, og det faktum at Bob Dylan hadde komponert tre av låtene, har også bidratt til å øke salget.

På den tiden nådde The Weight nummer 63 på Billboard Music Charts's Hot 100 singles chart (Nord-Amerika). Albumet nådde en nummer 30 på Billboard's Pop Albums Chart i 1968 og deretter opp igjen som nummer 8 på Internet Albums Chart i 2000. Låten «The Weight» har fått utbredt popularitet, til tross for sin bedrøvelige listeplassering. Populariteten skyldes delvis inkludering i kultfilmen Easy Rider, selv om den var utelukket av soundtracket på grunn av lisensproblemer (en coverversjon av bandet Smith ble inkludert på albumet istedet).

I 2003 ble albumet rangert som nummer 34 på musikkmagasinet Rolling Stones liste over «Tidenes 500 beste album».[1]

Den avslappete stemningen på albumet fikk oppmerksomhet fra mange andre kunstnere. For eksempel Eric Clapton sier at albumets roots rock-stil var det som overbeviste ham til å slutte i Cream og heller fortsette med en stil som man hører hos Blind Faith, Delaney og Bonnie og albumet Eric Clapton.

Inspirasjon til tittelen[rediger | rediger kilde]

Big Pink er et kallenavn gitt til et hus i West Saugerties, New York. Det ligger på 56 Parnassus Lane (tidligere 2188 Stoll Road). I 1967 ble huset kjøpt av Rick Danko fra The Band. Danko, sammen med bandmedlemmene Richard Manuel og Garth Hudson, flyttet inn i huset og kalte det Big Pink, på grunn av husets nellikfarge. Huset ble stedet for innøving til albumet. Den egentlige innspillingen av albumet fant sted i New York og Los Angeles.[2] Huset var også hovedkvarter for Parnassus Records, et merke som spesialiserer seg i klassisk musikk. I følge den offisielle Big Pink hjemmesiden,[3] er huset for tiden en privat bolig.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Side en[rediger | rediger kilde]

  1. «Tears of Rage» (Bob Dylan, Richard Manuel) – 5:23
  2. «To Kingdom Come» (Robbie Robertson) – 3:22
  3. «In a Station» (Manuel) – 3:34
  4. «Caledonia Mission» (Robertson) – 2:59
  5. «The Weight» (Robertson) – 4:38

Side to[rediger | rediger kilde]

  1. «We Can Talk» (Manuel) – 3:06
  2. «Long Black Veil» (Marijohn Wilkin, Danny Dill) – 3:06
  3. «Chest Fever» (Robertson) – 5:18
  4. «Lonesome Suzie» (Manuel) – 4:04
  5. «This Wheel's on Fire» (Dylan, Rick Danko) – 3:14
  6. «I Shall Be Released» (Dylan) – 3:19

En remastret versjon av albumet ble utgitt 11. februar 2003 (selv om det står 2000[trenger referanse]). I tillegg til de ovenfor er dette de alternative versjonene og outakene.

  1. «Yazoo Street Scandal» (Robertson) – 4:01
  2. «Tears of Rage» (Dylan, Manuel) – 5:32
  3. «Katie's Been Gone» (Manuel, Robertson) – 2:46
  4. «If I Lose» (Ralph Stanley) – 2:29
  5. «Long Distance Operator» (Dylan) – 3:58
  6. «Lonesome Suzie» (Manuel) – 3:00
  7. «Orange Juice Blues (Blues for Breakfast)» (Manuel) – 3:40
  8. «Key to the Highway» (Big Bill Broonzy) – 2:28
  9. «Ferdinand the Imposter» (Robertson) – 3:59

Personell[rediger | rediger kilde]

Lister[rediger | rediger kilde]

AlbumBillboard (Nord-Amerika)

År Liste Plassering
1968 Pop Albums 30
2000 Top Internet Albums 8

Singler – Billboard (Nord-Amerika)

År Single Liste Plassering
1968 «The Weight» Pop Singles 63

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]