Music from Big Pink
| Music from Big Pink | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Format | Studioalbum | |||||
| Artist, band | The Band | |||||
| Utgitt | 1. juli 1968 | |||||
| Innspilt | Tidlig 1968 | |||||
| Sjanger | Rock | |||||
| Lengde | 42.22 | |||||
| Plateselskap | Capitol | |||||
| Produsent(er) | John Simon | |||||
| Anmeldelse(r) | ||||||
| Kronologi | ||||||
|
||||||
Music from Big Pink er debutalbumet til rockebandet The Band fra 1968. Det inneholder en av deres mest kjente sanger; «The Weight».
Innhold |
Mottagelse [rediger]
Med en grov lyd, tilsynelatende kaotiske ordninger og en egenartet blanding av country, rock, folkemusikk, klassisk musikk, R & B og soul er Music From Big Pink vanligvis betraktet som et av de beste albumene av the Band, sammen med deres neste album, The Band utgitt i 1969. Albumet følger bandets backing av Bob Dylan på sin turné i 1966 (som The Hawks) og tid brukt på et delt hus i upstate New York, hvor innspillingen av det som kom til å bli The Basement Tapes skjedde, også sammen med Dylan. Huset de delte, som ligger i Saugerties, New York, like ved Woodstock, ble malt rosa, noe som gir tittelen på albumet.
Kritikernes første mottagelse av albumet var generelt positiv, selv om salget var lite; Al Koopers gjennomgang av albumet i Rolling Stone magazine har bidratt til å trekke offentlig oppmerksomhet til det, og det faktum at Bob Dylan hadde komponert tre av låtene, har også bidratt til å øke salget.
På den tiden nådde The Weight nummer 63 på Billboard Music Charts's Hot 100 singles chart (Nord-Amerika). Albumet nådde en nummer 30 på Billboard's Pop Albums Chart i 1968 og deretter opp igjen som nummer 8 på Internet Albums Chart i 2000. Låten «The Weight» har fått utbredt popularitet, til tross for sin bedrøvelige listeplassering. Populariteten skyldes delvis inkludering i kultfilmen Easy Rider, selv om den var utelukket av soundtracket på grunn av lisensproblemer (en coverversjon av bandet Smith ble inkludert på albumet istedet).
I 2003 ble albumet rangert som nummer 34 på musikkmagasinet Rolling Stones liste over «Tidenes 500 beste album».[1]
Den avslappete stemningen på albumet fikk oppmerksomhet fra mange andre kunstnere. For eksempel Eric Clapton sier at albumets roots rock-stil var det som overbeviste ham til å slutte i Cream og heller fortsette med en stil som man hører hos Blind Faith, Delaney og Bonnie og albumet Eric Clapton.
Inspirasjon til tittelen [rediger]
Big Pink er et kallenavn gitt til et hus i West Saugerties, New York. Det ligger på 56 Parnassus Lane (tidligere 2188 Stoll Road). I 1967 ble huset kjøpt av Rick Danko fra The Band. Danko, sammen med bandmedlemmene Richard Manuel og Garth Hudson, flyttet inn i huset og kalte det Big Pink, på grunn av husets nellikfarge. Huset ble stedet for innøving til albumet. Den egentlige innspillingen av albumet fant sted i New York og Los Angeles.[2] Huset var også hovedkvarter for Parnassus Records, et merke som spesialiserer seg i klassisk musikk. I følge den offisielle Big Pink hjemmesiden,[3] er huset for tiden en privat bolig.
Sporliste [rediger]
Side en [rediger]
- «Tears of Rage» (Bob Dylan, Richard Manuel) – 5:23
- «To Kingdom Come» (Robbie Robertson) – 3:22
- «In a Station» (Manuel) – 3:34
- «Caledonia Mission» (Robertson) – 2:59
- «The Weight» (Robertson) – 4:38
Side to [rediger]
- «We Can Talk» (Manuel) – 3:06
- «Long Black Veil» (Marijohn Wilkin, Danny Dill) – 3:06
- «Chest Fever» (Robertson) – 5:18
- «Lonesome Suzie» (Manuel) – 4:04
- «This Wheel's on Fire» (Dylan, Rick Danko) – 3:14
- «I Shall Be Released» (Dylan) – 3:19
En remastret versjon av albumet ble utgitt 11. februar 2003 (selv om det står 2000[trenger referanse]). I tillegg til de ovenfor er dette de alternative versjonene og outakene.
- «Yazoo Street Scandal» (Robertson) – 4:01
- «Tears of Rage» (Dylan, Manuel) – 5:32
- «Katie's Been Gone» (Manuel, Robertson) – 2:46
- «If I Lose» (Ralph Stanley) – 2:29
- «Long Distance Operator» (Dylan) – 3:58
- «Lonesome Suzie» (Manuel) – 3:00
- «Orange Juice Blues (Blues for Breakfast)» (Manuel) – 3:40
- «Key to the Highway» (Big Bill Broonzy) – 2:28
- «Ferdinand the Imposter» (Robertson) – 3:59
Personell [rediger]
- Rick Danko – Bass, fiolin, vokal
- Levon Helm – Trommer, akustisk gitar, perkusjon, vokal
- Garth Hudson – Orgel, piano, klavinet, saksofon
- Richard Manuel – Piano, orgel, trommer, vokal
- Jaime Robbie Robertson – Gitarer, vokal
- John Simon – Produsent, barytonhorn, tenorsaksofon, piano
- Don Hahn – Lydtekniker
- Tony May – Lydtekniker
- Shelly Yakus – Lydtekniker
- Bob Dylan – Covermaleri
- Elliott Landy – Fotografi
Lister [rediger]
Album – Billboard (Nord-Amerika)
| År | Liste | Plassering |
|---|---|---|
| 1968 | Pop Albums | 30 |
| 2000 | Top Internet Albums | 8 |
Singler – Billboard (Nord-Amerika)
| År | Single | Liste | Plassering |
|---|---|---|---|
| 1968 | «The Weight» | Pop Singles | 63 |
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
Ronnie Hawkins | Bob Dylan | John Simon | Allen Toussaint | Jim Weider | Randy Ciarlante | Richard Bell | Stan Szelest
| Studioalbum | Music from Big Pink | The Band | Stage Fright | Cahoots | Moondog Matinee | Planet Waves | The Basement Tapes | Northern Lights - Southern Cross | Islands | Jericho | High on the Hog | Jubilation |
| Konsertalbum | Rock of Ages | Before the Flood | The Last Waltz | Live at Watkins Glen | The Last Waltz (samleboks) |
| Samlealbum | The Best of The Band | Anthology | To Kingdom Come | Across the Great Divide | The Best of The Band, Vol. II | Greatest Hits | A Musical History | From Bacon Fat to Judgement Day |
| Relaterte artikler | The Last Waltz | Festival Express | This Wheel's on Fire | Capitol Records | Americana | Summer Jam at Watkins Glen |