Albert Gleizes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Albert Gleizes, c.1920

Albert Léon Gleizes (født 8. desember 1881 i Paris, død 23. juni 1953 i Saint-Rémy-de-Provence) var en fransk maler og forfatter.

Gleizes, som forøvrig var nevø av maleren Léon Comerre, var utdannet som teknisk tegner. Han tjenestegjorde i den franske armeen i fire år før han begynte å bygge seg en karriere som maler. Hans første verker var impresjonistisk-inspirerte landskaper. Allerede i 1902 fikk han antatt et bilde (La Seine à Asnières) på utstillingen til Société Nationale des Beaux-Arts. Året etter var han med på den første Salon d'Automne. Fernand Léger, Robert Delaunay, Jean Metzinger og Henri Le Fauconnier var blant dem han støttet seg til.

I 1907 forsøkte han og vennene å skape et selvforsynt kunstnerkollektiv (Abbaye de Créteil), der medlemmene kunne videreføre sine kunstneriske prosjekter uten å måtte bekymre seg for det daglige brød. I nesten ett år levde de i et hus i Creteil. Der var diktere, forfattere, malere og musikere. Pengemangel førte til at det hele stoppet opp. Gleizes flyttet til La Ruche, som var kunstnerblokken i Montparnasse i Paris.

Han stilte bilder på Salon des Indépendants i Paris i 1910. Han skrev også essays med titler som: «Homocentrisme», «La forme et l’histoire», «La peinture et ses lois» og samarbeidet med Metzinger om et teoretisk essay «Du cubisme» (1912). På høsten dro de til Puteauxgruppen, som ble ledet av Jacques Villon og broren Marcel Duchamp. I 1913 var han med om å introdusere de nye retningene i europeisk kunst for et amerikansk publikum i New York (The Armory Show).

Han lot seg innrullere til militærtjeneste i den første verdenskrig, der han skulle organisere underholdning for soldatene. Det resulterte i en henvendelse fra Jean Cocteau om å designe sceneriet og kostymene for en oppsetning av Shakespeares «En midtsommernattsdrøm».

Han ble dimittert høsten 1915, og dro på bryllupsreise til New York og videre til Barcelona hvor de slo seg sammen med Francis Picabia og hans frue, og malerinnen Marie Laurencin. De malte hele sommeren og høsten, og Gleizes hadde separatutstilling i Galeries Dalmau i Barcelona.

Tilbake i New York, begynte han å skrive poetiske skisser. Han dro også til Bermuda og malte landskaper.

Da krigen var over, dro han tilbake til Frankrike, og fulgte en karriere med mere undervisning og verbale sysler. Drømmen om en kunstnerkoloni var ikke forlatt. I 1929 leide han et hus kalt Moly-Sabata i Sablons, nær konas familiested i Rhône-dalen. Han var også med i komiteen som startet Abstraction-Création som forum for abstrakt kunst i 1931.

Han var stadig opptatt av religion, og ga i 1932 ut boken La Forme et l’histoire som går gjennom keltisk, romansk og orientalsk kunst med henblikk på de religiøse elementene. Forelesninger i Polen og Tyskland som han ga på den tid, hadde titler som: Art et Religion, Art et Production og Art et Science («Kunst og religion», «kunst og produksjon» og «kunst og vitenskap»). Han skrev også et manuskript til en bok om Robert Delauney, som ikke ble gitt ut.

I 1937 ble han engasjert til å lage murbilder til utstillingen «Exposition Internationale des Arts et Techniques dans la Vie Moderne» til verdensutstillingen i Paris. Han samarbeidet med Delaunay i Pavillon de l'Air og med Léopold Survage og Fernand Léger om Pavillon de l'Union des Artistes Modernes.

Han var med som frivillig hjelper da Robert Delaunay startet seminarer og diskusjonsgrupper i sitt atelier i Paris 1938.

Mot slutten av 1930-tallet var den rike kunstskjønneren Peggy Guggenheim i Europa og kjøpte bilder av blant andre Gleizes. Disse bildene er nå en del av Guggenheims kunstsamlinger i USA.

Under den andre verdenskrig ble han boende i Frankrike under tysk okkupasjon. Han ble dypere religiøs, og ble etter krigen utropt av enkelte til «fornyeren av den religiøse kunsten». Han laget en serie etsinger (1948) til illustrasjon av Blaise Pascals Pensées sur l'Homme et Dieu (Tanker om mennesket og Gud, oftest referert til som «Pensées av Pascal»).

I 1951 fikk han Grand Prix på den franske biennalen i Menton. Han ble også jurymedlem for Prix de Rome og fikk den franske Æreslegionen. Hans siste større verk var en freske for jesuitter-kapellet i Chantilly. Han er gravlagt på konas familiegravsted ved Serrières.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]