Jean Metzinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jean Metzinger, ca. 1912
Robert Delaunay: L'homme à la tulipe (Portrait de Jean Metzinger), 1906


Jean Metzinger (født 25. juni 1883 i Nantes, død 3. november 1956 i Paris) var en fransk maler. Stilen hans utviklet seg fra neoimpresjonisme via fauvismen til analytisk kubisme.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Etter fullført studenteksamen i hjembyen, dro han som tyveåring til Paris for å studere medisin. Dette fant han ut at ikke passet, og han kuttet det ut for å bli maler i stedet. Han ble kjent med maleren Robert Delaunay og dikteren Max Jacob og kom derigjennom inn i kretsen rundt Guillaume Apollinaire. Så møtte han malerne i Bateau Lavoir, og ble spesielt kjent med Georges Braque, Pablo Picasso og Juan Gris.

Han gjorde seg etterhvert tanker om bilde som medium, og ga i 1910 ut skriftet: «Anmerkninger om maleriet». Samme år hadde han verker til utstilling i Salon des Indépendants, hvor han også stilte i 1911 sammen med Delaunay, Albert Gleizes og Fernand Léger.

Tankene hans ble videreutviklet sammen med Albert Gleizes, og i 1912 kom avhandlingen «Du Cubisme». Boken vekket stor oppmerksomhet. Han ble også medstifter av Section d'Or, også kjent som Puteauxgruppen. Han deltok på tallrike utstillinger, slik som Salon d'Automne (1911, 1913), Galerie de la Boétie i Paris (1912), Der Sturm i Berlin (1913), Berthe Weil (1913, Paris) og Montross Gallery, New York (1916). Suksessen førte også til lærerstillinger ved Académie de la Palette, og senere ved Académie Arenius.

Han ble innkalt til den første verdenskrig, og flyttet etterpå tilbake til Paris, hvor han stort sett ble boende resten av livet. Unntaket var en periode i Bandol under andre verdenskrig. Han fikk et treårig lærerengasjement ved Académie Frochot fra 1950. Han døde som 75-åring i Paris.

Utvikling som kunstner[rediger | rediger kilde]

Han var først opptatt av den neo-impresjonistiske malestilen, og laget mosaikklignende fargemønstre mellom 1905 og 1908. Disse kan regnes for hans første kunstneriske høydepunkter, som dannet en overgang til hans senere kubistiske bilder. Han viste også en sans for klar billedorden og konstruerte sine bilder deretter.

Etterhvert ble bildene mere geometriserende og viser kontakten til Braque, Picasso og Gris. En kan også allerede i 1910-arbeidene finne trekk som fører mot den senere analytiske kubismen.

Fra 1920- årene og framover fjernet han seg noe fra kubismen.

Som representant for en «degenerert malestil» ble han erklært entartet av naziregimet i Tyskland i 1937.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]