Airbourne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Airbourne
Airbourne
Opphav Warrnambool, Victoria, Australia
Periode 2003–nåtid
Sjanger hard rock
Plateselskap EMI, Roadrunner
Nettsted www.airbournerock.com
Medlemmer
Joel O'Keeffe
Ryan O'Keeffe
David Roads
Justin Street
Tidligere medlemmer
Adam Jacobson

Airbourne er et australsk hardrockgruppe, fra Warrnambool, Victoria, Australia. Gruppa Består av vokalist Joel O'Keeffe, broren Ryan O'Keeffe på trommer, David Roads' på gitar og Justin Street på bass. Gruppas debutalbum, Runnin' Wild, ble gitt ut i i juni 2007 solgte seg inn på musikklistenen ARIA, den britiske albumlista og Billboard 200. Airbourne har senere gitt ut albumene No Guts. No Glory. og Black Dog Barking. Airbourne har uttalt at de er inspirert av musikkgrupper som Judas Priest, Thin Lizzy, Angel City, Rose Tattoo, AC / DC og Motörhead.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Oppstarten og Ready to Rock (2003–2006)[rediger | rediger kilde]

Airbourne ble startet høsten 2003 i Warrnambool, Victoria, Australia av Joel O'Keeffe og broren Ryan.[2][3][4] Joel hadde spilt gitar siden han var 11 år og Ryan fikk sitt første trommesett da han var 11 år.[5][6] Joel møtte David Roads [4], mens de to jobbet sammen på Hotel Warrnambool.[6] På slutten av 2003, ble Adam Jacobson medlem av gruppa, på bassgitar. Gruppa ble kalt Airbourne og begynte å spille jevnlig på Criterion Hotel i hjembyen.[7]

I mars 2004 vant gruppa musikkonkurransen Push-On, i Melbourne.[3] Gruppa har selv uttalt at det første materialet de lagetm var inspirert av australske rockgrupper som AC/DC, The Angels, Billy Thorpe og Rose Tattoo.[2][3] De spilte inn EPen Ready to Rock, med åtte spor, som ble finansiert og gitt ut selv i juli 2004.[7][8] Jacobson, ble så ersrattet som bassist av Justin Street. Ryan hadde møtt Street, mens han hadde gått hjem full fra en fest.[2][4] Våen 2005 flyttet gruppa til Melbourne og i august samme år signerte de platekontrakt med Capitol Records, om å gi ut fem album.[7] Samme sommer hadde gruppa flere opptredner, der de varmet opp for grupper som Mötley Crüe, Motörhead, Iron Maiden og The Rolling Stones på forskjellige festivaler.[8][9]

Runnin' Wild (2006–2009)[rediger | rediger kilde]

I 2006 reiste Airbourne til USA for å jobbe med deres første album, Runnin' Wild.[6][10]Runnin' Wild ble lansert i Australia, 23. juni 2007. De tre singlene «Runnin' Wild» (i mai), «Too Much, Too Young, Too Fast» (i juni), og «Diamond in the Rough», ble gitt ut fra albumet. I februar kansellerte Capitol Records avtalen med Airbourne, men albumet ble likevel gitt ut av EMI i Australia. I juni signerte de avn avtale med plateselskapet Roadrunner Records, for å gi ut albumet i resten av verden.[4]

Albumet solgte til topp 30 på albumlistene ARIA i Australia, topp 40 på RIANZ i New Zealand og havnet på lister i Østerrike, Svetis og Frankrike.[11] Høsten 2007 dro gruppa på turné i USA, som oppvarmingsgruppe for Kid Rock og Korn. Runnin' Wild ble gitt ut i Nord-Amerika, Europa og Japan i januar 2008, etter at gruppa hadde flyttet til USA.[12] Albumet solgte seg inn på Topp 100 på UK Albums Chart og på Billboard 200.[13][14] I september 2007, ga gruppa ut EPen Live at the Playroom, med fem spor.[15]

No Guts. No Glory. (2009–2011)[rediger | rediger kilde]

Roads bekreftet i januar 2009, at Airbourne ville starte innspillingen av sitt andre album, No Guts. No Glory.[16] Albumet ble gitt ut 8. mars 2010 i the Europa, Canada, Japan, Australia og New Zealand, samt i USA 20. april. «Born to Kill» ble først spilt live på Logan Campbell Centre i Auckland, New Zealand i oktober 2009.[17] 9. Februar ble låta «No Way But the Hard Way» lagt ut på iTunes, som den første singelen fra det nye albumet. Album solgte til topp 20 på listene den australske ARIA-lista og albumlistene i Østerrike, New Zealand, Finland, Hellas, Sverige og Sveits.[18] I Storbritannia solgte den til 31. plass og på Billboard 200 til topp 100.[13][14]

Black Dog Barking (2011-2014)[rediger | rediger kilde]

Airbourne på Festival of Friends i 2013.

I november 2011 annonserte Airbourne på sine Facebokk-sider, at de jobbet med et nytt album.[19][20] Det nye albumet skulle hete Black Dog Barking og ble gitt ut 21. mai 2013 via Roadrunner.[21] Høsten 2013 turnérte Airbourne i Europa med den svenske gruppa Corroded.

4. Studioalbum (2014- )[rediger | rediger kilde]

I november 2014, uttalte Joel O'Keeffe at gruppa var i ferd med å skrive nye låter for et nytt album.[22] Januar 2015, signerte gruppa en platekontrakt med Spinefarm Records.[23]


Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

År Album Listeplassering
AUS
[24]
GER
[25]
AUT
[26]
CAN
[27]
FRA
[28]
NZ
[29]
SWE
[30]
SWI
[31]
UK
[13]
US
[14]
2007 Runnin' Wild 21 27 59 95 39 49 62 106
2010 No Guts. No Glory.
  • Utgitt: 8. mars 2010
  • Plateselskap: EMI, Roadrunner
  • Format: CD
19 4 13 11 31 9 11 9 31 90
2013 Black Dog Barking
  • Utgitt: 21. mai 2013
  • Plateselskap: Roadrunner
  • Format: CD
17 5 11 21 31 19 13 9 22 89
"—" albumet ble ikke gitt ut i landet.


Livealbum[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

År Låt Listaplassering Album
CAN CAN Rock US
Main.
Rock
2007 «Runnin' Wild»
90
1
22
Runnin' Wild
«Too Much, Too Young, Too Fast»
74
3
16
«Diamond in the Rough»
13
2010 «No Way But The Hard Way»
2
29
No Guts. No Glory.
«Blonde, Bad and Beautiful»
9
«Born To Kill»
2013 «Live It Up»
1
40
Black Dog Barking
«No One Fits Me (Better Than You)»
1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Airbourne's bio». 
  2. ^ a b c Macgregor, Jody. «Airbourne > Biography». Allmusic (Rovi Corporation). Besøkt 30. oktober 2011. 
  3. ^ a b c «Brothers Airborne». South West TAFE. 13. mars 2003. Besøkt 4. mai 2015.  Note: Originally appeared in the Warrnambool Standard (Fairfax Media).
  4. ^ a b c d Donovan, Patrick (20. juni 2007). «Airbourne's Fortunes Take Off Again». The Age (Fairfax Media). Besøkt 4. mai 2015. 
  5. ^ «Airbourne Biography». Airbourne Official Website (Roadrunner Records). 16. oktober 2009. Besøkt 4. mai 2015. 
  6. ^ a b c «Airbourne Biography». musichead Australia (EMI Music Australia Pty Ltd). Arkivert fra originalen 1. september 2007. Besøkt 4. mai 2015. 
  7. ^ a b c Neal, Matt (13. oktober 2005). «Sky's the Limit for Local Band». South West TAFE. Besøkt 4. mai 2015.  Note: Originally appeared in the Warrnambool Standard (Fairfax Media).
  8. ^ a b Donovan, Patrick (12. oktober 2005). «It Helps to Be Airbourne». The Age (Fairfax Media). Besøkt 4. mai 2015. 
  9. ^ «Interview mit Airbourne» [Interview with Airbourne] (tysk). Zurich, Switzerland: hitparade.ch (Die Offizielle Schweizer Hitparade [The Official Swiss Charts]). Hung Medien (Steffen Hung). 2010. Besøkt 4. mai 2015. 
  10. ^ Rivadavia, Eduardo. «Runnin' Wild > Airbourne». Allmusic (Rovi Corporation). Besøkt 4. mai 2015. 
  11. ^ «Airbourne – Runnin' Wild». Australian Charts Portal (Hung Medien (Steffen Hung)). Besøkt 4. mai 2015. 
  12. ^ «Airbourne Home – News». musichead Australia (EMI Music Australia Pty Ltd). 16. november 2007. Arkivert fra originalen 27. desember 2007. Besøkt 4. mai 2015. 
  13. ^ a b c «Airbourne – Artist Chart History – Albums». UK Albums Chart (The Official Charts Company). Besøkt 4. mai 2015. 
  14. ^ a b c Mal:BillboardID/A/Mal:BillboardEncode/A/chart «Airbourne Album & Song Chart History». Billboard 200. Prometheus Global Media. Besøkt 1. november 2011. 
  15. ^ «Airbourne – Live at the Playroom – EP by Airbourne». iTunes. Apple Pty Ltd. 4. september 2007. Besøkt 4. mai 2015. 
  16. ^ «Metal Hammer » MHTV». MetalHammer (Future Publishing Limited). Besøkt 4. mai 2015. 
  17. ^ «Airbourne - "Born to Kill (live)"». YouTube. Besøkt 26. juli 2010. 
  18. ^ «Airbourne – No Guts. No Glory.». Australian Charts Portal (Hung Medien (Steffen Hung)). Besøkt 4. mai 2015. 
  19. ^ «Airbourne Facebook Page». 
  20. ^ «Facebook New Album Comment». 
  21. ^ «Airbourne Announce Release Of New Album 'Black Dog Barking' - Stereoboard UK». Stereoboard UK. 6. februar 2013. Besøkt 4. mai 2015. 
  22. ^ Richman/Jerzy/Tamas (29. november 2014). «Airbourne - Interview with Joel O’Keeffe». Besøkt 4. mai 2015. 
  23. ^ «Airbourne Sign Worldwide Deal with Spinefarm Records». 27. januar 2015. Besøkt 4. mai 2015. 
  24. ^ «Australian Charts > Airbourne». Australian Charts Portal. Hung Medien (Steffen Hung). Besøkt 2. november 2011. 
  25. ^ «German Charts > Airbourne». German Charts Portal. Hung Medien (Steffen Hung). Besøkt 23. juni 2013. 
  26. ^ «Austrian Charts > Airbourne» (tysk). Austrian Chart Portal. Hung Medien (Steffen Hung). Besøkt 2. november 2011. 
  27. ^ «Airbourne > Charts & Awards > Billboard Albums». Allmusic. Rovi Corporation. Besøkt 2. november 2011. 
  28. ^ «French Charts > Airbourne» (fransk). French Charts Portal. Hung Medien (Steffen Hung). Besøkt 2. november 2011. 
  29. ^ «New Zealand Charts > Airbourne». New Zealand Charts Portal. Hung Medien (Steffen Hung). Besøkt 2. november 2011. 
  30. ^ «Swedish Charts > Airbourne». Swedish Charts Portal. Hung Medien (Steffen Hung). Besøkt 2. november 2011. 
  31. ^ «Swiss Charts > Airbourne» (tysk). Swiss Charts Portal. Hung Medien (Steffen Hung). Besøkt 2. november 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Airbourne – bilder, video eller lyd