Aeolis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Greske byforbund i Anatolia, de som er markert i gult er aiolske byer

Aeolis (antikk gresk: Αἰολίς, Aiolís) eller Aeolia (Αἰολία, Aiolía, kan også skreves med som Æolis, Æolia) er det navn som i antikkens Hellas ble brukt om den greske bosetningen i den vestlige og nordvestlige delen av Anatolia (Lilleasia) langs kysten av Egeerhavet, og dessuten flere av øyene, særlig Lesbos. Aeolis utgjorde de sørlige delene av Mysia som omga det i nord, Jonia i sør og Lydia i øst. Disse områdene utgjør i dag, unntatt Lesbos, Tyrkia.

Geografi og navn[rediger | rediger kilde]

Kart over Anatolia

Aeolis var oldtidsområdet langs vestkysten av Anatolia. Det strakte seg langs Egeerhavet fra inngangen av Hellespont, dagens navn Dardanellene, og sør til elven Hermos, dagens navn Gediz. Det hadde navn etter aiolere, en del av de som utvandret hit fra det greske fastlandet før 1000 f.Kr. Aeolis var imidlertid etnologisk og lingvistisk en enklave framfor en geografisk enhet. Området er ofte betraktet som del av den større nordvestlige regionen av Mysia.

Aiolerne var den ene av fire betydelige stammer i oldtidens Hellas som oldtidens grekere var inndelt i. Deres navn er avledet fra Aiolos, den mytiske stamfaren til aiolene, og han var en sønn av Hellen, den mytiske stamfaren og patriarken til den greske nasjon og hellenerne (grekerne).

Historie[rediger | rediger kilde]

En fortelling henviser til Aeolis mytisk fortid. I henhold til Homers beskrivelse, etter at Odyssevs hadde oppholdt seg hos kyklopene, nådde han fram til øya Aeolia som skaffet ham vestvinden Zephyr.

I tidlig tider, ved 700-tallet f.Kr., var aiolernes tolv viktigste byer uavhengige og utgjorde et forbund, Dodecapolis: Kyme (også kalt for Frikonis), Larissae, Neonteichos, Temnos, Killa, Notion, Aegiroessa, Pitane, Aigai, Myrina, Gryneion, and Smyrna.[1]

Fra Aeolis ble det grunnlagt en del greske kolonier i det nordlige Egeerhavsområde:

  • Samothrake, på øya av samme navn, kolonisert av aeoliere fra Lesbos ca. 700 f.Kr.
  • Ainos, ved kysten av Trakia
  • Sestos i Hellesponten

Den mest kjente byen var Smyrna (dagens tyrkiske by Izmir), men i 699 f.Kr. ble Smyrna en del av det joniske forbundet. De gjenværende byene ble erobret av Krøsus, konge av Lydia (styrte i tiden 560-546 f.Kr.). Senere ble etter hverandre erobret av perserne, makedonerne, Selevkideriket, og kongeriket Pergamon.

Attalos III, den siste kongen av Pergamum, lot Roma få Aeolis i arv i 133 f.Kr.. Kort tid etter ble det gjort til en del av den romerske provinsen Asia. Ved delingen av Romerriket i 395 e.Kr., ble Aeolis gitt til Østromerriket og forble under bysantinsk styre fram til muslimene okkuperte området og er i dag en del av Tyrkia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Herodot: Historier: 1.149.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bonanno, Pierluigi (2006): Aiolis. Storia e archeologia di una regione dell’Asia Minore alla fine del II millennio a.C., USA