Abu Musab al-Zarqawi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Abu Musab al-Zarqawi, arabisk ابو مصعب الزرقاوي, (sannsynligvis født 20. oktober 1966 i Zarqa i Jordan, død 7. juni 2006 i Baquba i Nord-Irak) var en islamistisk terroristleder fra Jordan. Han egentlige navn antas å ha vært Ahmad Fadeel al-Nazal al-Khalayleh (arabisk أحمد فاضل النزال الخلايله). Mange anså al-Zarqawi som nest viktigst i terrornettverket al-Qaida etter den ytterliggående islamisten Osama bin Laden[trenger referanse], som blant annet omtalte al-Zarqawi som prinsen[trenger referanse].

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Oppvekst i Jordan[rediger | rediger kilde]

Faren til al-Zarqawi var en pensjonert jordansk offiser. Han døde i 1984. Familien tilhørte Beni Hassan-stammen, en jordansk gruppe som er lojal overfor den regjerende monarken i landet. al-Zarqawi vokste opp i byen al-Zarqa, ikke langt unna Amman. I sin ungdom var al-Zarqawi mest kjent som en enkel og temperamentsfull småkriminell. Han var praktisk talt analfabet og skal blant annet ha sittet fengslet for seksuelle overgrep (se omtale i den britiske avisa The Guardian).

I Afghanistan på 1980-tallet[rediger | rediger kilde]

Det antas at al-Zarqawi og Osama bin Laden begge ble kjente som afghanske arabere som ledet utenlandske soldater i krigen mot sovjetiske okkupasjonsstyrker i Afghanistan1980-tallet. Etter Sovjetunionens nederlag dro al-Zarqawi tilbake til Jordan med en radikal, islamittisk agenda.

I Jordan og Europa på 1990-tallet[rediger | rediger kilde]

I Jordan ble al-Zarqawi fengslet med en dom på 15 år, anklaget for forsøk på å styrte kongen og etablere et islamsk kalifat i landet. Han fikk imidlertid amnesti etter bare tre år i forbindelse med kong Abdullahs kroning i 1999. Like etter frigivelsen forlot al-Zarqawi Jordan. Han ble senere dømt til døden in abesentia for planlegging av angrep mot amerikanske og israelske turister.

Vestlige etterretningsorganisasjoner fikk etter hvert indikasjoner på at al-Zarqawi hadde søkt tilflukt et sted i Europa. Tyske sikkerhetstjenester avdekket bl.a en militant islamittisk celle, som hevdet at al-Zarqawi var deres leder. Medlemmene i cellen fortalte i avhør at deres gruppe var spesielt for jordanere som ikke ville bli med i al-Qaida.

Tilbake til Afghanistan[rediger | rediger kilde]

Neste stopp for al-Zarqawi var en retur til Afghanistan. Der skal han ha satt opp en treningsleir like ved byen Herat, ikke langt fra grensen mot Iran. I denne leiren skal det ha vært gitt opplæring i produksjon og bruk av giftig gass. I denne perioden skal al-Zarqawi ha fornyet båndene til al-Qaida. al-Zarqawi skal ha flyktet til Irak i 2001 etter at USA angrep leiren hans med Tomahawk-raketter.

I Irak 2001-2006[rediger | rediger kilde]

Den offisielle amerikanske holdningen er al-Zarqawi dro til det nordlige Irak på oppdrag fra al-Qaida. Der etablerte han et samarbeid med Ansar al-Islam og skal ha opprettet opprørsgruppen Jama'at al-Tawhid wal Jihad. Hans irakiske gruppe tok offisielt al Qaida-navnet i oktober 2004.

2002[rediger | rediger kilde]

I oktober 2002 ble al-Zarqawi anklaget for henrettelsen på den amerikanske nødhjelpsarbeideren Laurence Foley i Amman i Jordan. Noen måneder etter dette ble han navngitt som hovedmannen bak en serie med bombeangrep fra Casablanca i Marokko til Istanbul i Tyrkia.

2003[rediger | rediger kilde]

USA utpekte al-Zarqawi som den ansvarlige bak mange av terroristangrepene som ble utført i Irak etter den USA-ledede invasjonen i landet i 2003. Han ble regnet for å være lederen av Tawid og Jihad, som har erklært sin lojalitet med Al-Qaida. al-Zarqawi angrep særlig shiamuslimer.

19. august 2003 rammes FN-kontoret i Bagdad rammes av en bombe og 23 blir drept. 29. august samme år blir en helligdom i byen Najaf rammet av en bombe, 85 blir drept her, inklusive shia-mullahen Muhammad Baqr Hakim. Begge aksjonene linkes til al-Zarqawi.

2004[rediger | rediger kilde]

2. mars 2004 skjer så flere koordinerte angrep mot shiamuslimske moskeer, under Ashoura-høytiden. Minst 181 blir drept i dette angrepet som al-Zarqawi skulle stå bak. 11. mai blir så gisselet Nick Berg halshogd, den første av ni utenlandske gisler som blir drept i 2004. Det hevdes al-Zarqawi selv drepte Berg og senere Eugene Armstrong.

Zarqawi ble også utpekt som hjernen bak et planlagt terrorangrep i 2004 der den jordanske statsministerens kontor, etterretningstjenestens hovedkvarter og den amerikanske ambassaden skulle angripes med kjemiske våpen. Senere i 2004 ble al-Zarqawi fanget av irakiske styrker, men sluppet fri da de ikke gjenkjente han.

14. september 2004 rammes politirekrutter av bomber. 47 omkommer i et al-Zarqawi-koblet angrep. Senere på året, 19. desember, står angivelig al-Zarqawi bak bilbomber som dreper 60 mennesker i Najaf og Karbala.

9. november 2004: Abu Musab al-Zarqawi forlater Fallujah, i henhold til påstander fra amerikanske militære, etter at amerikanske og irakiske styrker har satt igang Operasjon Phantom Fury der.

2005[rediger | rediger kilde]

I januar står al-Zarqawi bak et angrep i Hilla mot en gruppe av irakiske politi og nasjonalgardister, der 125 mennesker blir drept.

20. februar 2005 mente amerikanske styrker at det var like før de hadde fanget al-Zarqawi.

I august 2005 tok al-Zarqawi sin gruppe på seg ansvaret for et rakettangrep mot et amerikansk marineskip i den jordanske havnebyen Aqaba 29. august 2005.

Han antas videre å ha stått bak tre selvmordsangrep mot hotell i Amman 9. november 2005. 60 mennesker ble drept. I tillegg skal han ha stått bak andre angrep i Jordan og et rakettangrep fra Libanon inn i de nordlige delene av Israel.

2006[rediger | rediger kilde]

Restene etter huset der al-Zarqawi ble drept
al-Zarqawi etter sin død

Ifølge media-rapporter i april skulle al-Zarqawi ha mistet flere av sine "politiske fullmakter" i Al-Qaida-gruppen. Dette kom som en følge av angrepene mot hotellene i Amman i 2005.

al-Zarqawi ble drept i et amerikansk flyangrep mot et hus i utkanten av den irakiske byen Baquba 8. juni 2006. I tillegg til al-Zarqawi og hans åndelige veileder, ble syv andre drept i angrepet. Ubekreftede meldinger fortalte også at al-Zarqawi ble drept sammen med kona og sin unge sønn.

Amerikanske militære opplyste dagen etter angrepet at al-Zarqawi fremdeles var i live da amerikanske styrker nådde frem til den dødelig sårede terrorlederen etter luftangrepet. Han døde kort tid etterpå.

Et vitne påstod overfor AP 10. juni at han angivelig så amerikanske soldater dra den hardt skadede al-Zarqawi ut av ambulansen. Deretter skal soldatene ha gått til angrep helt til han døde.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]