Thomas Couture
| Thomas Couture | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. des. 1815[1][2][3][4]  Senlis | ||
| Død | 30. mars 1879[3] (63 år) Villiers-le-Bel, Val-d'Oise | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, lærer | ||
| Utdannet ved | Arts et Métiers ParisTech École nationale supérieure des Beaux-Arts | ||
| Partner(e) | Alice Ozy | ||
| Nasjonalitet | fransk | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[5] Grave of Thomas Couture | ||
| Utmerkelser | Deuxième prix de Rome en peinture (1837) Ridder av Æreslegionen (1848) | ||
| Felt | Oljemaleri | ||
| Utdannelse | École des Arts et métiers, École des Beaux-Arts | ||
| Elev av | Antoine-Jean Gros, Hippolyte Delaroche | ||
| Periode | Akademisk kunst | ||
| Priser | Prix de Rome 1837 | ||
Thomas Couture (født 21. desember 1815 i Senlis, død 30. mars 1879 i Villiers-le-Bel, Val-d'Oise) var en fransk kunstner kjent for sine portrett-, historie- og sjangermalerier. Han drev også som lærer.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Couture ble født i Senlis, Frankrike og flyttet 11 år gammel med sin familie til Paris, der han begynte å studere ved den industrielle kunstskolen (École des Arts et métiers) og seinere ved École des Beaux-Arts.Han studerte under Antoine-Jean Gros og Paul Delaroche.
Han mislyktes seks ganger å vinne Écoles prestigefylte pris Prix de Rome, men han mente at problemet lå mer hos École enn hos ham selv. Couture fikk tilslutt prisen i 1837.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Fra 1840 begynte han å stille ut historie- og sjangermalerier i Paris Salon og fikk flere medaljer for sine verk. Spesielt for hans verk fra 1847, Les Romains de la décadence (Romerne i dekadansens rike). Kort tid etter denne suksessen startet Couture et uavhengig atelier med mål å utfordre École des Beaux-Arts gjennom å få fram de beste nye historiemalerne.
Couture innovative tekniker fikk mye oppmerksomhet, og på slutten av 1840-tallet til 1850-tallet bestilte både regjeringen og kirken veggmalerier. Han avsluttet allikevel aldri de to første oppdragene, mens det tredje fikk blandet kritikk. Opprørt av det ufordelaktig mottagelsen av hans veggmalerier forlot han Paris i 1860, for en tid å vende tilbake til sin hjemby i Senlis. Der fortsatte han å undervise unge kunstnere som kom til ham. I 1867 pekte han nese til akademikerne gjennom å publisere en bok om sine egne idéer og arbeidsmetoder.
Couture underviste flere blivende forgrunnsfigurer innen kunstverden som Edouard Manet, Henri Fantin-Latour, John La Farge[6] og Pierre Puvis de Chavannes. Også mange nordiske kunstnere studerte hos ham, for eksempel nordmannen Olaf Isaachsen og svenskene August Malmström og Bengt Nordenberg.
Da han ble spurt av en utgiver å skrive en selvbiografi, svarte Couture «Biografien er en opphøyelse av personligheten – og personlighet er vår tids gissel».
Couture døde i Villiers-le-Bel, Val-d'Oise, og ble begravet i Père Lachaise, Paris, Frankrike.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Selvportrett -
Portrett av ung jente
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Couture, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, «Thomas Couture», Benezit-ID B00043775[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 13898, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 12639[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 329[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wilkinson, Burke. "Liv og verk av Augustus Saint Gaudens," Dover Publications, Inc., NY. s. 79.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Thomas Couture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Thomas Couture – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Thomas Couture hos Stor Norske Leksikon
- Finn graven-profil for Thomas Couture