Edgar Degas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk


Edgar Degas
Edgar Degas
Selvportrett 1895
Født 19. juli 1834
Frankrike Paris, Frankrike
Død 27. september 1917 (83 år)
Frankrike Paris
Nasjonalitet Fransk
Felt Maleri og skulptur
Periode Impresjonisme

Edgar Degas: «Selvportrett», 1857-1858
«Veddeløpsbanen» (Le Champ de courses) malt i perioden 1876 til 1880. I dag utstilt i Musée d'Orsay i Paris.
«Liten danser på fjorten år» (La Petite Danseuse de Quatorze Ans) utstilt på Metropolitan Museum of Art i New York med to av Degas' malerier bak. Skulpturen ble modellert ca. 1880. Denne avstøpningen ble foretatt i 1922 og er delvis malt og utstyrt med skjørt i tekstil.

Hilaire Germain Edgar Degas (født 19. juli 1834, død 27. september 1917) var en fransk maler og skulptør. Degas er særlig kjent for sine mange framstillinger av ballettdansere og scener fra hesteveddeløp. Han var også en svært dyktig og ettertraktet portrettmaler og er en av de mest kjente kunstnerne fra den impresjonistiske kretsen.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Edgar Degas var sønn av en velhavende og kunstinteressert bankmann, som var født i Napoli, men hadde bosatt seg i Paris. På sin mors side var Degas av louisianakreolsk avstamming. I 1872 reiste Degas til New Orleans i USA, for å besøke sine brødre, og medbrakte ved sin hjemkomst herfra i 1873 en rekke viktige malerier. Hans nyskapende komposisjoner, påvirket av fotografi og japanske trykk, og hans talent for tegning og fremstilling av bevegelse gjorde han til en stor kunstner på slutten av 1800-tallet. Selv om Degas blir regnet med blant impresjonistene, bærer hans arbeider også preg av klassisismen og realismen og i noen tilfeller også påvirkning fra romantikken. I motsetning til sine impresjonistiske likemenn, som for eksempel Claude Monet, beskjeftiget Degas seg i svært liten grad av friluftsmaleriet. Degas oppmerksomhet er rettet mot bylivet, men ikke de festlige søndagssammenkomstene, som i Renoir sine malerier, men heller det trettende hverdagslivet til vaskekoner, strykersker og danserinner, spesielt de sistnevntes, som sliter seg gjennom lange og utmattende prøver.

I 1859 åpnet Degas et studio i Paris hvor han malte portretter og historiske motiver. Dette var populære temaer blant tidens kunstkjøpere. Han fikk mange klienter og slapp unna de økonomiske vanskelighetene mange av hans samtidige kolleger følte på kroppen.

I 1866 sluttet Degas å male historiske motiver. Et viktig bidrag til denne beslutningen var hans møte med Manet noen år tidligere. Manet foretrakk å male det moderne livet heller enn de tradisjonelle motivene fra historie og religion. Degas' arbeider fra slutten av 1860-tallet henter sine motiver fra teatret og veddeløpsbanen. Både Manet og Degas ble inspirert til å bruke veddeløp som utgangspunkt for malerier. Degas foretrakk imidlertid å male øyeblikket før selve veddeløpet, mens vi i Manets veddeløpsbilder oftest ser begivenheten i full aksjon. Nå begynner også påvirkningen fra japansk kunst å bli tydelig i hans malerier.

På begynnelsen av 1870-tallet deltok han i den fransk-prøyssiske krigen, før han tilbrakte noen år i New Orleans i Louisiana. Da han dro tilbake til Paris, åpnet han et nytt studio og konsentrerte seg om å male scener fra det moderne liv (dansere, akrobater, sangere osv.).

Under sin deltagelse i krigen hadde Degas fått en øyeskade. På 1880-tallet ble hans syn stadig svakere. Han begynte derfor å konsentrere seg om skulptur og pastell, hvor han ikke trengte det skarpe blikket som i sine malerier. I årene etter 1890 måtte han gå over til å jobbe bare med store formater, og i 1908 sluttet han helt med kunst. Han ble i disse årene mer og mer eksentrisk og levde et tilbaketrukket liv.

Degas er begravet i Cimetière de Montmartre i Paris. Degas etterlot seg mer enn 200 malerier og pasteller og 150 skulpturer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Edgar Degas – bilder, video eller lyd