Åsta Holth
Åsta Holth Vestlien (født på Svullrya i Grue i Solør 13. februar 1904, død 16. mars 1999) var en norsk forfatter, kjent for flere romaner om folket sitt, skogfinner, som innvandret til Finnskogen.
Hun var oppvokst på finnetorpet Sør-Revholt (derav etternavnet), og ble gift med Per Vestlien, bror av forfatteren Martin Vestlien. Av utdannelse tok hun havebruksskole og kunst- og håndverk. Hun var tidlig aktiv skribent for teater med I Luråsen (Noregs Ungdomslag, 1929), Gurigjenta (1931), Byjåla (Noregs Boklag, 1934) og Vegen fram (Arbeiderteatret, 1935).
Hennes debut var fortellingene fra hjemplassen, Gamle bygdevegen: Finnskogfortellinger (novellesamling, Rosén forlag, 1944), etterfulgt av diktsamlingen Porkkala-fela (Aschehoug, 1946). Deretter utkom trilogien om farsslekta (Gyldendal), Paal Hendrikson Tyyskiäinen og hans kone Kerttei; Kornet og freden (1953), Steinen blømer (1963) og Kapellet (1967), også utgitt igjen som Finnskogtrilogien (2002). Hennes morsslekt (Plate) er beskrevet i en trilogi (Gyldendal): Guldsmeden (1958), om Berendt Plate, Presten (1971) om sogneprest Johan Plate i Enebakk og Johannes (1975) om Johannes Gjedtjernet. I 1979 utga Åsta Holths sin selvbiografi Piga. Novellesamlingen Nådens år utkom i 1982, deretter kom Fattigmanns kokebok (1985) og sivilisasjonskritikken Volva (1987). Hennes siste bok var Den blå hesten (Solør-forlaget, 2000) om kvinnefrigjøring. Flere av bøkene er oversatt, blant annet til russisk.
Politisk var Holth Vestlien medlem i Norges Kommunistiske Parti og motstander av NATO og EU. Hun var en tid president i Republikken Finnskogen. Hennes liv er beskrevet i Sven R. Gjems' Åsta i våre hjerter (Finnetunet museum/Norsk Skogfinsk museum, 2003). Randi Brenden har skrevet en artikkel i Norsk Biografisk Leksikon, basert på hennes egen doktoravhandling (2004). I 1995 ble hun hedret med en byste av kunstner Skule Vaksvik.
En egen permanent utstilling kalt Åsta Holth-museet ble åpnet 10. juli 2004. Ved åpningen holdt Finlands ambassadør til Norge en tale der han fremhevet Åsta Holths innsats for Finnskogen og skogfinsk kultur. Åsta Holth-museet drives av Norsk Skogfinsk Museum, og er åpent for publikum om sommeren.
[rediger] Utmerkelser
- Kongens fortjenstmedalje i gull
- Sunnmørsprisen 1955, for Kornet og Freden
- Melsom-prisen 1956
- Gyldendals legat 1963
- Språklig samlings litteraturpris 1964,
- Doblougprisen 1977
- Norsk-finsk kulturpris 1992.
- Hedmark fylkeskommunes kulturpris, 1995
- Ridder av 1. klasse av Finlands løves orden, 1994[1]
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
- ^ Landet rundt, NTBtekst 27. juli 1994.
| Forrige mottaker: Bergljot Hobæk Haff |
Vinner av Gyldendals legat delt med Arnold Eidslott og Ola Viker (1963)
|
Neste mottaker: Aslaug Låstad Lygre og Odd Hølaas |
| Forrige mottaker: Sigbjørn Hølmebakk |
Norsk vinner av Doblougprisen (1977)
|
Neste mottaker: Harald Sverdrup |
| Forrige mottaker: Vidar Sandbeck |
Hedmark fylkeskommunes kulturpris (1995)
|
Neste mottaker: RingsakerOperaen |
