«Den flygende hollender»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Flying Dutchman av Albert Pinkham Ryder (1896)
The Flying Dutchman av George Grie (2006)

Den flygende hollender eller Dødsseileren er et sagn, en legende, eller en fabel om et spøkelsesskip med en hollandsk skipper som er dømt til å seile hvileløst på «de syv hav» . Skipet sees som regel i stormfullt vær, og varsler død og ulykke. Ved nærkontakt skal skipets mannskap forsøke å sende beskjeder til personer på land som for lengst er døde.

Sagnet finnes i mange varianter, men vi kan i hovedsak snakke om to versjoner: I den eldste, engelske tradisjonen blir Dødsseileren oftest plassert i Sør-Atlanteren eller i Det indiske hav. I disse variantene blir kapteinen straffet for å ha spottet Gud. Kapteinen skal flere ganger ha mislykkes i et forsøk på å runde Kapp det gode håp. Til slutt skal han ha sverget på at han skulle lykkes selv om Gud eller djevelen sto imot ham, og om han måtte prøve til dommedag Gud skal derfor ha dømt ham til å seile hvileløst rundt på de syv hav til dommedag.

I den nordiske og tyskspråklige tradisjonen er han oftest omplassert til Nordsjøen, og bakgrunnen for spøkeriet mer variert. Det kan være at han seilte ut på en søndag, noe som naturligvis var en stor synd, eller det kan være at han trolovet seg med en ung jente på Sørlandet, men da hun ble gravid, stakk han av. Da hun forsto at han hadde sviktet henne, forbannet hun ham.

Sagnet har vært brukt litterært av en rekke forfattere, The Flying Dutchman (1826) av Edward Fitzball og novellen The Phantom Ship (1839) av Frederick Marryat, og er senere er brukt i den hollandske historien Het Vliegend Schip (Det flygende skip) av A.H.C. Römer og The Flying Dutchman on Tappan Sea (1855) av Washington Irving.

Richard Wagners opera er basert på den nordiske tradisjonen, og det blir hevdet at han skal ha hørt sagnet da skipet han var om bord på, måtte søke nødhavn ved Tvedestrand eller Arendal.[trenger referanse] Henrik Ibsen forteller også om at han og søsteren som barn trodde Nils Jørgen Hirscholm, eller Iver Hirscholm var Den flygende hollender. Hirscholm eide tidligere Venstøp-gården som familien Ibsen flyttet til etter far Knuds fallitt. Hedvig (karakteren i Vildanden) forteller Gregers Werle om boka History of London, og at den hadde opprinnelig tilhørt den flyvende hollender, som ikke var Hollender, sier hun. Denne boka er et biografisk faktum, og finnes i dag utstilt på Ibsens Venstøp. Hirscholmfamilien var forøvrig en rik slekt fra Risør, som på folkemunne ble kalt sjørøverfamilien.

Ifølge enkelte kilder skal den hollandske kapteinen Bernard Fokke være modellen for kapteinen av spøkelsesskipet.[trenger referanse] Fokke levde på 1600-tallet, og var kjent for sine hurtige seilaser mellom Holland og Java. Det ble sågar påstått at han sto i ledtog med djevelen for å oppnå stor hastighet på havet. Andre kilder oppgir kapteinens navn som Falkenburg, mens han i Marryats versjon kalles Van der Dekken, som betyr «på dekket». I Irvings versjon kalles kapteinen Ramhout van Dam. Det er ikke klart om den flygende hollender opprinnelig var navnet på skuta eller om det var et kallenavn på kapteinen.

Sagnet har mange paralleller i historien om «Den vandrende jøde».

«Hollenderen» i populærkultur[rediger | rediger kilde]

Legenden finnes i varianter fra mange språkområder og har inspirert utallige forfattere og kunstnere.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]