Henry Wadsworth Longfellow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henry Wadsworth Longfellow

Henry Wadsworth Longfellow (født 27. februar 1807, død 24. mars 1882) var en amerikansk poet som skrev mange verk som fortsatt er berømte i USA, inkludert The Song of Hiawatha, Paul Revere's Ride og Evangeline. Han skrev også den første amerikanske oversettelsen av Dante Alighieris Den guddommelige komedie og var en av de fem medlemmer av en gruppe kjent som «Ildstedpoetene» («Fireside Poets»). Han var født i Maine og levde det meste av livet i Cambridge, Massachusetts i det huset som i løpet av den amerikanske revolusjonen var okkupert av general George Washington og hans stab.

Tidlig liv og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Longfellow ble født i 1807 som sønn av Stephen og Zilpah (Wadsworth) Longfellow på hjørnet av Hancock og Fore Streets i Portland i Maine og vokste opp i hva som er kjent som Wadsworth-Longfellow-huset. Hans far var en advokat og hans bestefar på morssiden var Peleg Wadsworth Sr., general under den amerikanske revolusjonen. Han nedstammet fra Longfellow-familien som kom til Amerika i 1676 fra Otley i Yorkshire i England og fra Priscilla og John Alden på farssiden.

Longfellow ble innskrevet på en «dameskole» da han var tre år og til han var seks og begynte på Portland Academy hvor han da kunne både lese og skrive svært bra. Han forble på Portland Academy til han var fjorten år og begynte på Bowdoin College i Brunswick i Maine i 1822. Her møtte han Nathaniel Hawthorne som ble hans livslange venn.

Første europeiske turne og professorat ved Bowdoin[rediger | rediger kilde]

Etter at han tok eksamen i 1825 ble han tilbudt et professorat ved Bowdoin Collage på den betingelse han først tilbrakte en tid i Europa for videregående språkstudier. Han turnerte i Europa mellom 1826 og 1829, og da han kom tilbake til USA ble han den første professor i moderne språk ved Bowdoin, foruten bibliotekar på deltid. I løpet av sin tid ved lærestedet skrev han tekstbøker i fransk, italiensk og spansk og reisebok, Outre-Mer: A Pilgrimage Beyond the Sea. I 1831 giftet han seg med Mary Storer Potter fra Portland.

Andre europeiske turne og professorat ved Harvard[rediger | rediger kilde]

Landsbyens smed (The Village Blacksmith) første side av manuskriptet.

I 1834 ble Longfellow tilbudt et professorat i fransk og spansk ved universitet i Harvard på det vilkår at han tilbrakte et år i eller mer i Europa for å perfeksjonere sin tysk. Tragisk nok døde hans unge hustru i løpet av reisen i Rotterdam etter sykdom fra en spontanabort i 1835. Da han kom tilbake til USA begynte han på sitt professorat ved Harvard. Han begynte på denne tiden å utgi sine dikt, inkludert Voices of the Night i 1839 og Ballads and Other Poems, som inkluderte hans mest berømte dikt Landsbyens smed (The Village Blacksmith) i 1841.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Longfellow var en trofast ektemann og far med et hjerte for hjemmets gleder, men hans ekteskap endte i sorg og tragedie – det første med Mary Potter som døde i 1835. Deretter giftet han seg med Frances «Fanny» Appleton, datter av handelsmannen Nathan Appleton, som kjøpte Craigie House med utsyn over elven Charles River som en bryllupspresang for paret. Mens han var forlovet med miss Appleton pleide han ofte å gå fra Harvard til hennes hjem i Boston, krysset elven via bruen West Boston Bridge. Broen ble revet og erstattet i 1906 av ny bro som deretter ble døpt Longfellow Bridge. Hans kjærlighet for Fanny er merkbart i følgene linjer fra hans eneste kjærlighetsdikt, sonetten Kveldsstjernen (The Evening Star) som han skrev i oktober 1845: «O my beloved, my sweet Hesperus!/ My morning and my evening star of love!»

Longfellow bosatte seg i Cambridge hvor han forble for resten av livet, skjønt han tilbrakte somrene ved sitt hjem i Nahant.

Han pensjonerte seg fra Harvard i 1854 og konsentrerte seg helt og holdent for sitt forfatterskap. Han ble æret med ærestittel i juss ved Harvard i 1859.

Fannys død[rediger | rediger kilde]

På en varm julidag mens Fanny forseilet sin datters hårlokk i en konvolutt tok sommerkjole hennes fyr. Longfellow forsøkte å slukke brannen, ble kraftig brent selv, men Fanny døde den påfølgende dagen, den 10. juli 1861. Longfellow ble knust av hennes død og kom seg aldri helt. Styrken i hans sorg er åpenbar i disse linjene fra sonetten The Cross of Snow (1879) som han skrev 18 år etter hennes død:

Such is the cross I wear upon my breast
These eighteen years, through all the changing scenes
And seasons, changeless since the day she died.

Longfellows død og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Henry Wadsworth Longfellow død selv den 24. mars 1882. Han ble begravd ved siden av sine hustruer på kirkegården Mount Auburn Cemetery i Cambridge, Massachusetts. I 1884 ble han den første amerikanske poeten som fikk en minnebyste i Poet's Corner i Westminster Abbey i London.

Hans verk ble meget populære i løpet av hans levetid og populariteten er fortsatt høy til tross for at noen moderne kritikere betrakter ham som altfor sentimental. Hans poesi er basert på velkjente og lettforståelige emner med et enkelt, klart og flytende språk. Hans poesi skrapte et publikum i USA og bidro til å skrape en amerikansk mytologi.

Longfellows hjem i Cambridge – Longfellow National Historic Site – er et amerikansk historisk sted, et nasjonalt landemerke, og merket i det nasjonale register for historiske steder. En modell i en noe mindre skala ble bygd i Minneapolis i Minnesota ved Minnehaha Park i 1906 og var for en tid et atttraksjon i en lokal zoologisk hage.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Henry Wadsworth Longfellow – bilder, video eller lyd