Jenisejiske språk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
==Historie== |
==Historie== |
||
Et studium fra 2016 konkluderte med at jenisejerne og deres språk mest sannsynlig oppstod et sted i nærheten av [[Altajfjellene]] eller nær [[Baikalsjøen]], og var forbundet med [[paleo-eskimoer|paleo-eskimoiske]] folkegrupper.<ref>{{Cite journal|last1=Flegontov|first1=Pavel|last2=Changmai|first2=Piya|last3=Zidkova|first3=Anastassiya|last4=Logacheva|first4=Maria D.|last5=Altınışık|first5=N. Ezgi|last6=Flegontova|first6=Olga|last7=Gelfand|first7=Mikhail S.|last8=Gerasimov|first8=Evgeny S.|last9=Khrameeva|first9=Ekaterina E.|date=2016-02-11|title=Genomic study of the Ket: a Paleo-Eskimo-related ethnic group with significant ancient North Eurasian ancestry|journal=Scientific Reports|volume=6|pages=20768|arxiv=1508.03097|bibcode=2016NatSR...620768F|doi=10.1038/srep20768|pmc=4750364|pmid=26865217}}</ref> Jenisejerne kan også være representanter for en bakover-migrering fra [[Beringia]] til det sentrale Sibir. [[Dené-jenisejiske språk]] kan i så fall være resultatet av at befolkninger passerte over det tidligere fastlandet i nåværende [[Beringstredet]].<ref>{{Cite journal|last1=Sicoli|first1=Mark A.|last2=Holton|first2=Gary|date=2014-03-12|title=Linguistic Phylogenies Support Back-Migration from Beringia to Asia|journal=PLOS ONE|volume=9|issue=3|pages=e91722|doi=10.1371/journal.pone.0091722|issn=1932-6203|pmc=3951421|pmid=24621925|bibcode=2014PLoSO...991722S|doi-access=free}}</ref> |
|||
Jenisejerne bor idag langs den østlige delen av den midterste strekningen til elven [[Jenisej]]. Men en gang i tiden bodde de over store deler av Sibir, og i deler av [[Mongolia]] og [[Kina]]. De var del av konføderasjonen [[xiongnu|xiōngnú]] og knyttes til folket [[Jie (folk)|jié]] (羯) som skapte det [[senere Zhao]]dynastiet (319–351) i Kina. Jenisejerne kan ha vært den ledende kraften i [[stepperike]] [[rouran]] (330–440) i det nåværende Mongolia. De mistet sin makt og innflytelse til [[göktürkene]] i år 552. [[avarer|Avarene]] som kom inn i [[Europa]] under [[folkevandringene]] på 500-tallet, kan ha vært rester av rouran-khanatet. |
Jenisejerne bor idag langs den østlige delen av den midterste strekningen til elven [[Jenisej]]. Men en gang i tiden bodde de over store deler av Sibir, og i deler av [[Mongolia]] og [[Kina]]. De var del av konføderasjonen [[xiongnu|xiōngnú]] og knyttes til folket [[Jie (folk)|jié]] (羯) som skapte det [[senere Zhao]]dynastiet (319–351) i Kina. Jenisejerne kan ha vært den ledende kraften i [[stepperike]] [[rouran]] (330–440) i det nåværende Mongolia. De mistet sin makt og innflytelse til [[göktürkene]] i år 552. [[avarer|Avarene]] som kom inn i [[Europa]] under [[folkevandringene]] på 500-tallet, kan ha vært rester av rouran-khanatet. |
||
Sideversjonen fra 4. apr. 2022 kl. 17:41
| Jenisejiske språk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Brukt i | Russland | ||
| Region | Sentrale Sibir | ||
| Antall brukere | 190 | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Dené-jenisejisk | ||
| Videre inndeling | |||
| Inndeling | Nordjenisejiske språk Sørjenisejiske språk * Kottisk-assanisk * Arinsk-pumpokolsk | ||
| Glottolog | yeni1252 | ||
Portal: Språk | |||
Jenisejiske språk er en språkfamilie blant jenisejerne i det sentrale Sibir. Jeniseiske språk er totalt forskjellig fra andre språk i Sibir. De er ikke i slekt med andre paleosibirske språk, tilhører ikke de uralske språkene, og er heller ikke en del av de tyrkiske, mongolske eller tungusiske språkfamiliene.
Det eneste gjenlevende jenisejiske språket i dag er ketisk. Ifølge Ethnologue ble det talt av mellom 550 og 990 mennesker i 1995. Under folketellingen i 2002 ble det talt av 190 mennesker av en etnisk befolkning på 1 494.[1]
Språkforskeren Edward Vajda la i mars 2008 fram resultatene av mer enn ti års forskning på ketisk, og konkluderer med at de jenisejiske språkene er i slekt med na-dené-språkene i Nord-Amerika, og med disse danner familien dené-jenisejiske språk.[2] Vajdas avhandling er blitt tatt godt imot av forskere som har studert både jenisejiske og na-dené-språk, og av andre anerkjente språkforskere.
Historie
Et studium fra 2016 konkluderte med at jenisejerne og deres språk mest sannsynlig oppstod et sted i nærheten av Altajfjellene eller nær Baikalsjøen, og var forbundet med paleo-eskimoiske folkegrupper.[3] Jenisejerne kan også være representanter for en bakover-migrering fra Beringia til det sentrale Sibir. Dené-jenisejiske språk kan i så fall være resultatet av at befolkninger passerte over det tidligere fastlandet i nåværende Beringstredet.[4]
Jenisejerne bor idag langs den østlige delen av den midterste strekningen til elven Jenisej. Men en gang i tiden bodde de over store deler av Sibir, og i deler av Mongolia og Kina. De var del av konføderasjonen xiōngnú og knyttes til folket jié (羯) som skapte det senere Zhaodynastiet (319–351) i Kina. Jenisejerne kan ha vært den ledende kraften i stepperike rouran (330–440) i det nåværende Mongolia. De mistet sin makt og innflytelse til göktürkene i år 552. Avarene som kom inn i Europa under folkevandringene på 500-tallet, kan ha vært rester av rouran-khanatet.
Denne historiske sammenhengen er viktig for språkvitenskapen. Tyrkisk inneholder låneord, som ikke er tyrkiske, mongolske eller tungusiske. Det er mulig at dette vokabularet stammer fra stepperiket rouran og er jenisejiske ord. Et eksempel er ordene khan og khagan, ord som er blitt brukt av tyrkiske og mongolske stammer og folkeslag, men som har sin opprinnelse i stepperiket rouran.
Inndeling
- Nordjenisejiske språk
- Sørjenisejiske språk
- Kottisk-assanisk †
- Arinsk-pumpokolsk †
- Arinsk † (utdødd innen 1800)
- Pumpokolsk † (døde ut omkring 1750)
Bare to av de jenisejiske språkene overlevde inn i det 20. århundre: Ketisk og yughisk. Yughisk ble talt av 2-3 personer i 1991, og regnes nå som utdødd.
Andre jenisejiske språk
På 1600-tallet omfattet den jenisejiske språkfamilien flere enn de seks språkene vi kjenner idag. Jenisejiske språk ble også talt av folkegruppene buklin, yarin, yastin, baikot, ashkyshtym gruppen blant de tyrkisk-talende bachat teleutene og av koibal-kyshtym gruppen blant de ellers samojedisk-talende koibalene.[5]
Nedtegnelser om pelsskatt som ble foretatt på 1600-tallet på vegne av den russiske Tsaren, har bevart mange jenisejiske personnavn og familienavn fra disse folkegruppene. Flere av klanene og stammene som dannet riket til de tyrkisk-talende khakassene,[6] før det ble integret i det russiske imperium i 1707, inneholdt dusinvis av jenisejiske familienavn.[7]
Flere av khakassenes klaner (söök) bestod hovedsakelig av jenisejisk-talende folkegrupper: Sokhy var av arinsk opprinnelse, og aara og talchang var av et blandet arinsk-kirgisisk opphav. Yastiner, som snakket et jenisejisk språk, bidro til dannelsen av klanen chastykh, mens jenisejisk-talende Yariner bidro til etableringen av de tre klanene bokhty, childeeg og tiin. Blant Yarinerne fantes det også innslag av samojedisk, enten i form av talende personer eller låneord. Kottisk-talende og baikoser, som talte et ukjent jenisejisk språk, bidro til etableringen av det khakassiske seok ved navn Khodyg. Også koibalene var et folk med et jenisejisk språk[8][9]
Særpreg
På grunn av gjensidig kontakt, deler jenisejiske språk mange trekk med de tyrkiske språkene i det sørlige Sibir, de samojediske språkene og evenkisk. Fellestrekk er nasal harmoni, spirantisering, og bruken av postposisjoner eller klitikoner som bisatser og subjunksjoner. De jenisejiske klitikoner ligner kasus-systemene til geografisk tilgrensende språkfamilier.
De jenisejiske språkene har blitt beskrevet både som tonespråk med inntil fire toner, og som språk uten toner. «Tonene» er ledsaget av glottalisering, vokal-lengde og mumlevokaler, ikke ulikt gammelkinesisk, før utviklingen av sanne toner i kinesisk. De jenisejiske språkene har en ekstremt kompleks verbal morfologi, som i Eurasia bare forekommer i samme grad i Burushaski.
Morfologi
Personlige pronomen
| 1 entall | 2 entall | 3 maskulin entall | 3 feminin entall | 1 flertall | 2 flertall | 3 animat flertall | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ket | āˑ(t) | ūˑ | būˑ | ɤ̄ˑt ~ ɤ́tn | ɤ́kŋ | būˑŋ | |
| Yugh | āt | ū | bū | ɤ́tn | kɤ́kŋ | béìŋ | |
| Kott dialekter | ai | au | uju ~ hatu | uja ~ hata | ajoŋ | auoŋ ~ aoŋ | uniaŋ ~ hatien |
| Assan | aj | au | bari | ? | ajuŋ | avun | hatin |
| Arin | ai | au | au | ? | aiŋ | aŋ | itaŋ |
| Pumpokol | ad | u | adu | ? | adɨŋ | ajaŋ | ? |
Vokabular
Tabellene nedenfor viser enkelte tall og ord, samt rekonstruerte proto-former: [10][11]
Tall
| Tall | Nordlige språk | Sørlige språk | Rekonstruksjoner | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ketiske dialekter | Yughisk | Kottisk-assansk | Arinsk-pumpokolsk | ||||
| Sør | Kottisk | Assansk | Arinsk | Pumpokolsk | Starostin | ||
| 1 | qūˑs | χūs | huːtʃa | hutʃa | qusej | xuta | *xu-sa |
| 2 | ɯ̄ˑn | ɯ̄n | iːna | ina | kina | hinɛaŋ | *xɨna |
| 3 | dɔˀŋ | toːŋa | taŋa | tʲoŋa ~ tʲuːŋa | dónga | *doʔŋa | |
| 4 | sīˑk | sīk | tʃega ~ ʃeːga | ʃega | tʃaga | ziang | *si- |
| 5 | qāˑk | χāk | kega ~ χeːga | kega | qala | hejlaŋ | *qä- |
| 6 | aˀ ~ à | àː | χelutʃa | gejlutʃa | ɨga | aggɛaŋ | *ʔaẋV |
| 7 | ɔˀŋ | ɔˀŋ | χelina | gejlina | ɨnʲa | onʲaŋ | *ʔoʔn- |
| 10 | qɔ̄ˑ | χɔ̄ | haːga ~ haga | xaha | qau ~ hioga | hajaŋ | *ẋɔGa |
| 20 | ɛˀk | iːntʰukŋ | inkukn | kinthjuŋ | hédiang | *ʔeʔk ~ xeʔk | |
| 100 | kiˀ | ujaːx | jus | útamssa | *kiʔ ~ giʔ / *ʔalVs-(tamsV) | ||
Ord med rekonstruerte proto-former
| Ord | Nordlige språk | Sørlige språk | Rekonstruksjoner | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ketiske dialekter | Yughisk | Kottisk-assanisk | Arinsk-pumpokolsk | ||||||||
| Sør | Nord | Sentral | Kottisk | Assansk | Arinsk | Pumpokolsk | Vajda | Starostin | Werner | ||
| BJØRK | ùs | ùːse | ùːsə | ùːʰs | uča | uuča | kus | uta | *kʰuχʂa | *xūsa | *kuʔǝt'ǝ |
| VINTER | kɤ̄ˑt | kɤ̄ˑti | kɤ̄ˑte | kɤ̄ˑt | keːtʰi | ? | lot | lete | *kʷeˑtʰi | *gǝte | *kǝte |
| ULV | qɯ̄ˑt | qɯ̄ˑti | qɯ̄ˑtə | χɯ̄ˑt | boru (Tyrkisk) | qut | xotu | *qʷīˑtʰi | *qɨte (˜ẋ-) | *qʌthǝ | |
| SNØSLEDE | súùl | šúùl | sɔ́ùl | čogar | čɛgar | šal | tsɛl | *tsehʷəl | *soʔol | *sogǝl (~č/t'-ʎ) | |
| LERKE | sɛˀs | šɛˀš | sɛˀs | šet | čet | čit | tag | *čɛˀç | *seʔs | *sɛʔt / *tɛʔt | |
| ELV | sēˑs | šēˑš | sēs | šet | sat | tat | *cēˑc | *ses | *set / *tet | ||
| STEIN | tʌˀs | tʌˀš | čʌˀs | šiš | kes | kit | *cʰɛˀs | *čɨʔs | *t'ɨʔs | ||
| FINGER | tʌˀq | tʌˀχ | tʰoχ | ? | intoto | tok | *tʰɛˀq | *tǝʔq | *thǝʔq | ||
| HARPIKS | dīˑk | dʲīk | čik | ? | ? | ? | *čīˑk | *ǯik (~-g, -ẋ) | *d'ik | ||
| LYS | kʌˀn | kin | ? | lum | ? | *kʷɛˀn | *gǝʔn- | ? | |||
| PERSON | kɛˀd | kɛˀtʲ | hit | het | kit | kit | *kɛˀt | *keʔt | ? | ||
| TO | ɯ̄ˑn | ɯ̄n | in | kin | hin | *kʰīˑn | *xɨna | *(k)ɨn | |||
| VANN | ūˑl | ūr | ul | kul | ul | *kʰul | *qoʔl (~ẋ-, -r) | ? | |||
Referanser
- ^ Lewis, M. Paul (red.) (2009). «Ethnologue: Languages of the World, Sixteenth edition» (engelsk). Tex.: SIL International. Besøkt 9. september 2009.
- ^ Edward Vajda (mars 2008). «A Siberian Link with Na-Dene Languages» (PDF) (engelsk). Dene-Yeniseic Symposium, Fairbanks, Western Washington University. Arkivert fra originalen (PDF) 19. april 2009. Besøkt 9. september 2009.
- ^ Flegontov, Pavel; Changmai, Piya; Zidkova, Anastassiya; Logacheva, Maria D.; Altınışık, N. Ezgi; Flegontova, Olga; Gelfand, Mikhail S.; Gerasimov, Evgeny S.; Khrameeva, Ekaterina E. (11. februar 2016). «Genomic study of the Ket: a Paleo-Eskimo-related ethnic group with significant ancient North Eurasian ancestry». Scientific Reports. 6: 20768. Bibcode:2016NatSR...620768F. PMC 4750364
. PMID 26865217. arXiv:1508.03097 . doi:10.1038/srep20768.
- ^ Sicoli, Mark A.; Holton, Gary (12. mars 2014). «Linguistic Phylogenies Support Back-Migration from Beringia to Asia». PLOS ONE. 9 (3): e91722. Bibcode:2014PLoSO...991722S. PMC 3951421 . PMID 24621925. doi:10.1371/journal.pone.0091722.
- ^ Vajda, 2001, Forord, side xiii
- ^ Butanajev 1994, side 79-90
- ^ Butanajev 1994, side 33-78
- ^ Butanajev 1994, side 7-11
- ^ Vajda 2001, side 73
- ^ Vajda, Edward J: Yeniseic substrates and typological accommodation in central Siberia, paper presentert ved MPI EVA, Leipzig, 18. september 2007
- ^ Starostin, Sergei A.: Праенисейская реконструкция и внешние связи енисейских языков [En Proto-Jenisejisk rekonstruksjon og de ytre relasjonene til de Jenisejiske språkene], Старостин, Сергей А. 1982, gjengitt i: Кетский сборник, red. Е.А. Алексеенко (E.A. Alekseenko). Nauka, Leningrad, side 44-237.
Litteratur
- Butanaev, V.Ĭa.:Proiskhozhdenie khakasskikh rodov i familiĭ, Laboratoriia etnografi, NIS, AGPI, Abakan, 1994
- Stachowski, Marek (1996). Über einige altaische Lehnwörter in den Jenissej-Sprachen. In Studia Etymologica Cracoviensia 1: 91-115.
- Stachowski, Marek (1997). Altaistische Anmerkungen zum “Vergleichenden Wörterbuch der Jenissej-Sprachen”. In Studia Etymologica Cracoviensia 2: 227-239.
- Stachowski, Marek (2004). Anmerkungen zu einem neuen vergleichenden Wörterbuch der Jenissej-Sprachen. In Studia Etymologica Cracoviensia 9: 189-204.
- Stachowski, Marek (2006a). Arabische Lehnwörter in den Jenissej-Sprachen des 18. Jahrhunderts und die Frage der Sprachbünde in Sibirien. In Studia Linguistica Universitatis Iagellonicae Cracoviensis 123 (2006): 155-158.
- Stachowski, Marek (2006b). Persian loan words in 18th century Yeniseic and the problem of linguistic areas in Siberia. In A. Krasnowolska / K. Maciuszak / B. Mękarska (ed.): In the Orient where the Gracious Light... [Festschrift for A. Pisowicz], Kraków: 179-184.
- Vajda, Edward J: Yeniseian Peoples and Languages: A History of Yeniseian Studies with an Annotated Bibliography and a Source Guide, Routledge, 1. utgave, 14. september 2001, ISBN 0700712909, ISBN 978-0700712908