Badstue

Interiør i en badstu

Badstue eller badstu kan være et eget hus, eller et rom i et hus, gjerne knyttet til bad eller svømmeanlegg.

Det internasjonale ordet sauna kommer fra Finland, og den finske form for badstue er også den mest velkjente, men mange kulturer har varianter som er tett på den finske. Disse er blant andre den nordamerikanske sweat lodge, den tyrkiske hamam, romernes termer, mayaindianernes temescal og den russiske banja.

Badstuen inneholder en elektrisk eller vedfyrt ovn med steiner. Vanligvis er det trebrisker til å sitte eller ligge på. Trebriskene er ofte laget av svartor. Øvrig utstyr er vannbøtte, øse, termometer og fuktighetsmåler. I en finsk badstu finnes det også bjørkeris med bladene på.

Bruken av badstuen startes med å varme opp ovnen til temperaturen blir passe høy. Innimellom tar en litt vann på steinene slik at luften fylles av damp. Dette overfører varmen fra steinene til alle overflater i rommet. I badstuen svetter man godt før badstubadet avsluttes med «kald avrivning» med bad i kaldt vann eller snø som stopper svettingen. Utebadstuer blir ofte bygget nær vann.

Bruk av badstu blir hevdet å ha helsemessige fordeler , selv om de som har hjertesykdommer og enkelte andre plager anbefales å utvise forsiktighet.

Før i tiden pleide finnene å bruke badstuen til det aller meste. Hjemmefødsler foregikk gjerne i badstua, der de nyfødte også fikk sin første vask. Badstu har alltid blitt brukt til både sosialt samkvem og til eget bruk. For finnene er ikke saunaen ansett som luksus, men som en nødvendighet. Finland har over 5 millioner innbyggere og det finnes over 3 millioner badstuer som tilsvarer én per hushold.

Badstu-tradisjoner

Etter finsk tradisjon pleier man å varme opp badstuen før man går inn, slik at man skal bli svett på en rolig og behagelig måte. Deretter kaster man vann på ovnen for å øke fuktigheten og man pleier gjerne å daske seg lett med en såkalt vihta eller vasta, som er en bunke bjørkekvister satt sammen til slikt bruk. Ved bruk av en slik vihta, får man et masserende og rensende resultat.

• 
  Nordisk badstueinteriør 1500-tallet.
• 
  Finsk familiebadstue. Maleri av den finske kunstneren Akseli Gallen-Kallela (1865 -1931).
• 
  Russisk badstueinteriør, Venus, malt av den russiske kunstneren Boris Kustodiev (1878 -1927), tilhørende Novgorod kunstmuseum.
• 
  Bjørkeris

Badstue i Nord-Europa

Badstubad hadde utbredelse i store deler av Nord-Europa i middelalderen, også i Norden. Siden badetøy var ukjent, og begge kjønn hadde samme badedag, var dette noe som ble mislikt av presteskapet. Bruken gikk etter hvert i glemmeboken i middelalderen bortsett fra i Finland som har en ubrutt tradisjon.

Badstua er likevel en kjent bygning i norsk byggeskikk i hele landet. Men badstua ble ikke brukt til bading, den ble brukt til tørking av korn, malt og kjøtt. Badstua var et hus for bruk av åpen ild, og den lå derfor gjerne for seg selv i utkanten av tunet; dette på grunn av brannfaren. Noen steder ble badstua erstattet av rene tørkehus, kalt tørkestove, mens på deler av Østlandet der man hadde mer korn å tørke brukte man større bygninger kalt (kjoner).

Badstue og røykbadstue

Begrepet røykbadstue er introdusert som en presisering av en tradisjonell vedfyrt badstue i motsetning til en moderne badstue – som varmes opp med vedfyrt eller elektrisk badstueovn. Før elektriske ovner ble introdusert på 1900-tallet var det en selvfølge at en badstue var fyrt med ved.

Det finnes også såkalt Infrarød badstu eller også kalt IR sauna, der varmen stråles mot baderen uten at luften blir oppvarmet.

• 
  Røykbadstueinteriør
• 
  Badstueovn av stein.
• 
  Finsk tradisjonell badstueovn
• 
  Røykbadstue i Finland. Huset er uten skorstein; røyken går ut gjennom et hull i veggen.

Farer

Badstu er ikke ufarlig, og kan føre til utmattelse, hypertermi, heteslag og i verste fall være dødelig på grunn av varmen. Dersom man fyrer opp inni badstuen kan det også være fare for kullosforgiftning. Dersom man er lenge inni badstuen kan kroppen også miste mye elektrolytter, på samme måten som etter hard trening. Risikoen for dehydrering kan reduseres ved å sippe elektrolyttholdig drikke med mens man er i badstuen.

Å være i badstu med store alkoholmengder i blodet kan ha alvorlige konsekvenser for helsen. I de fleste badstu-relaterte dødsfallene i Finland hadde personene en underliggende sykdom, og de fleste var i tillegg beruset.

Helseeffekter

Negative helseeffekter assosiert med mye bruk av badstu er større risiko for plutselig hjertestans. Badstu kan være farlig dersom man har ustabil hjertekrampe (angina pectoris), alvorlig aortastenose eller nylig har hatt hjerteinfarkt. Barn og eldre med hjertesykdommer eller epilepsi, samt personer som bruker alkohol eller kokain, er spesielt utsatte. Badstu kan påvirke dannelsen av sædceller (spermatogenesen), og har blitt assosiert med tap av fertilitet hos menn i opptil to måneder.

Positive helseeffekter assosiert med badstu er færre markører for betennelse i blodet, og redusert risiko for høyt blodtrykk. mindre risiko for lungebetennelse, og midlertidig lindring av forkjølelsessymptomer. Badstu har også blitt assosiert med mindre risiko for demens og alzheimer.

Det har blitt rapportert at de positive helseeffektene fra badstu (særlig relatert til blodkar) kan være ikke-kausale, altså at de som tar badstu også har en tendens til å delta i andre aktiviteter som er helsebringende.

Se også

• Badestamp
• Røykbadstue
• Temazcal

Eksterne lenker

• (en) Saunas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Sauna – galleri av bilder, video eller lyd på Commons