Øyonn Groven Myhren
| Øyonn Groven Myhren | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. aug. 1969[1] (55 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Folkemusiker, kveder | ||
| Far | Magne Myhren | ||
| Mor | Dagne Groven Myhren | ||
| Søsken | Eilev Groven Myhren | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Sogesong | ||
| Utmerkelser | Spellemannprisen i folkemusikk/gammeldans (2002) (for verk: Nivelkinn, sammen med: Odd Nordstoga) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Fløyte | ||
| Aktive år | 1995– | ||
| Plateselskap | Grappa | ||
Øyonn Groven Myhren (født 1969) er en norsk folkemusiker og kveder.[2]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Groven Myhren regnes blant Norges fremste folkemusikere,[3] og har flere førstepremier fra Landskappleiken. I 1997 ble hun tildelt Sagaprisen for sin kveding. Hun trakterer også lyre og seljefløyte. I tillegg til den norske folkemusikken, har hun arbeidet mye med middelaldermusikk, blant annet gjennom bandet Aurora Borealis. I 2001 gav hun ut CD-en Nivelkinn i samarbeid med Odd Nordstoga, og med tekster av Aslaug Vaa. For den fikk de Spellemannprisen 2002 i klassen folkemusikk/gammaldans. Hun fikk Gammleng-prisen 2022 i klassen folkemusikk/tradisjonsmusikk og ble nominert til Folkelarmprisen 2023 i åpen klasse for Haugtussa - Forteljing i songar.[4][5]
Groven Myhren har også arbeidet som skuespiller ved Det Norske Teatret, Riksteatret og Hordaland Teater.[2]
Øyonn Groven Myhren er datter av kvederen og litteraturforskeren Dagne Groven Myhren og spellemannen og språkviteren Magne Myhren. Hun er barnebarn av Eivind Groven.
Plateutgivelser
[rediger | rediger kilde]- 1996: Visor og Kvæde frå Blåberglandet, Grappa GRCD 2141 – med Dvergmål
- 1997: Harpa, Grappa GRCD4132 – med Aurora Borealis
- 1998: I Jolo, Heilo HCD7146 – med Eilert Hægeland og Alf Tveit
- 2002: Nivelkinn, Heilo HCD 7182 – med Odd Nordstoga
- 2003: Akkedoria frå Kristiania, Etnisk musikklubb
- 2004: Song i Himmelsalar – med Dvergmål
- 2004: Skal, Skal Ikkje, Kvarts KVARTS 003 – Kvarts, Berit Opheim, Øyonn Groven Myhren og Birger Mistereggen
- 2008: Gullveven
- 2015: Paa Jorden Fred og Glæde – (Folkekjære Julesalmer i 1700-tallets Norge), Etnisk Musikklubb – med Lars Henrik Johansen
- 2017: Så vide fara dei Lindarord, Heilo HCD 7319 – med Anne Hytta, som duoen Sogesong[3]
- 2018: Wizlavs Viser, Aurora Borealis
- 2019: Nordjordet, Øyonn Groven Myhren, Bugge Wesseltoft, Anne Hytta og Anders Røine
- 2020: Ti Bud I Sanger Av Petter Dass, Barokk Boreal
- 2021: Runarslaget, Øyonn Groven Myhren With SISU Percussion Ensemble
- 2022: Barokk Boreal - Sanger om Død og Glæde av Dorothe Engelbretsdatter
- 2022: Tìle (Øyonn Groven Myhren / Sidiki Camara / Olav Torget)
- 2023: Haugtussa – ein forteljing i songar[6] – med Rasmus Kjorstad og Tomas Nilsson
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mjør, Kåre Johan (16. september 2011). «Øyonn Groven Myhren» (på norsk). Allkunne. Besøkt 26. oktober 2017.
- ^ a b «Soge Song, Anne Hytta og Øyonn Groven Myhren» (på norsk). Oppland Arbeiderblad. Arkivert fra originalen . Besøkt 26. oktober 2017. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. oktober 2017. Besøkt 26. oktober 2017.
- ^ «Rolf Gammlengs pris høsten 2022». ffuk.no. Besøkt 14. november 2022.
- ^ «Folkelarm-priser er annonsert». samtiden.no. 2. november 2023. Besøkt 26. november 2023.
- ^ Furubotn, Are August Flannagan (5. juli 2023). ««Trolsk album med uklar tekst»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 5. juli 2023. «Øyonn Groven Myhren har ei særeigen og fengslande stemme. Ho er ei folkesongar med lang fartstid, eit rikt repertoar og med fleire førstepremiar frå Landskappleiken. Særleg er ho kjend for utforskinga av balladar. | I «Haugtussa - ein forteljing i songar» har ho saman med musikarane Rasmus Kjorstad og Tomas Nilsson toneset Arne Garborgs dikt om Haugtussa frå 1895.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Øyonn Groven Myhren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Øyonn Groven Myhren på Discogs
- (en) Øyonn Groven Myhren på MusicBrainz
- (en) Øyonn Groven Myhren på Songkick
- (no) «Øyonn Groven Myhren» i Store norske leksikon