Eilert Hægeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eilert Hægeland
Født22. sep. 1951[1]Rediger på Wikidata
Død13. feb. 2004Rediger på Wikidata (52 år)
BeskjeftigelseMusiker, komponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserAust-Agder fylkeskulturpris (1973)
Musikalsk karriere
InstrumentOrgel

Eilert Magnus Hægeland (født 22. september 1951 i Arendal, død 13. februar 2004)[2] var en norsk komponist og organist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på Evje. Etter å ha gått latinlinjen på Kristiansand katedralskole, studerte han ved Norges musikkhøgskole.

I 1975 debuterte han som konsertorganist. Han arbeidet ved Nordnorsk Musikkonservatorium fra 1976 til 1979, hvor han var en drivkraft for opprettelsen av en egen kirkemusikkutdanning. Han var domorganist ved Bodø Domkirke i perioden 1979–1986. Fra 1993 til 2002 var han rektor ved Åmli Musikk- og Kulturskole.

Hægeland komponerte verker for kor, kammermusikk og orkesterverk, og arrangerte flere tradisjonelle bryllupsmarsjer, i all vesentlighet med en neoklassisk uttrykksform. Etter en alvorlig ulykke i 1994 var han mindre aktiv en tid. Etter en lengre rehabiliteringsperiode ble han organist i Bygland og sentral i landsdelens folkemusikkliv.[3]

Heder[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 14834504f, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Eilert Hægeland». www.musikkarven.no (norsk). Norges Musikkhøgskole. Arkivert fra originalen 15. november 2022. Besøkt 15. november 2022. 
  3. ^ NRK (17. februar 2004). «Gull verdt for folkemusikken». NRK. Besøkt 15. november 2022. «Organisten Eilert Hægeland er gått bort. I sine minneord sier Kirsten Bråten Berg og Dagne Groven Myhren at han var gull verdt for kunstmusikkmiljøet og folkemusikkmiljøet: Agderfylka har mist ein skapande og utøvande musikar av stort format. Han hadde reist seg att etter å ha blitt hardt kvesta i ei stygg akeulukke midt på 1990-talet som dei færraste trudde han ville overleva. Nådetida synte seg diverre å vera stutt.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]