Farao
Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.[1] Tittelen har sin opprinnelse i begrepet pr-aa som betyr «store hus» og det beskriver det kongelige palass. Historisk sett har imidlertid farao begynt bli benyttet som en kongetittel i det nye riket, særskilt i løpet av midten av det 18. dynasti, etter styret til Hatshepsut, den kvinnelige farao.[2]
Kvinnelige faraoer[rediger | rediger kilde]
De aller fleste faraoene var menn, men det var også noen kvinner som påtok seg denne rollen. Det var ikke uvanlig at dronningmødre regjerte i sine sønners navn dersom disse arvet tronen i svært ung alder. Noen dronninger påtok seg også fullt kongelig tittelatur og regjerte i sitt eget navn. Forskerne enes om i hvert fall fire: Nitokris i det 6. dynasti, Sobekneferu i det 12., Hatshepsut i det 18. og Tawosre i det 19. dynasti. I tillegg er det mange som mener at Nefertiti, Akhenatens dronning, også burde føyes til listen.
Tittelens historie[rediger | rediger kilde]
Farao var opprinnelig et begrep som betød «store hus» og ble benyttet om kongens palass. Begrepet stammer fra betegnelsen pr-ˤ3, skrevet med de to hieroglyfene pr («Hus») og ˤ3 («søyle»). Det ble benyttet kun i uttrykk som smr pr-`3 («Hoffmann av Det høye hus»), og refererte da spesifikt til bygninger ved hoffet eller palasset.[3] Fra det 12. dynasti og framover opptrer ordet i følgende ønske-formel: «Det store hus; må det leve, ha framgang, og ha helsen», men fremdeles ble begrepet kun brukt med referanse til det kongelige palass og ikke til den kongelige person.
I regjeringstiden til Thutmosis III (ca. 1479-1425 f.Kr.) i det nye riket skiftet begrepet betydning. Thutmosis III kom på tronen etter at riket hadde vært under utenlandsk herredømme. De fremmede herskerne var hyksos-folket, et folk som kontrollerte Egypt i flere hundre år i løpet av den andre mellomliggende periode. Etter at Thutmosis III hadde besteget tronen ble 'farao' brukt som tiltaleform overfor den kongelige person.[4] Kongen ble ansett som (symbolsk) sønn av guden Ra. «Den egyptiske solguden Ra, betraktet som far til alle faraoer, skal etter sigende ha skapt seg selv fra en pyramideformet jordhaug før han skapte alle andre guder» konstaterte egyptologen Donald B. Redford.[5]
Den første gangen som pr-ˤ3 ble benyttet særskilt som tiltaleform overfor herskeren, er i et brev til Amenhotep IV (Akhenaten). Han var hersker fra ca. 1353 til 1336 f.Kr. Brevet var stilet til «Farao, alt liv, framgang og helse!»[6][7] I løpet av 18. dynasti (1500- til 1300-tallet f.Kr.) ble tittelen farao benyttet i ærbødig omtale av herskeren. Men rundt slutten av 21. dynasti (900-tallet f.Kr.) begynte man å benytte begrepet «farao» alene, og ikke som tidligere i tillegg til andre titler foran herskerens navn. Fra 25. dynasti (700- til 600-tallet f.Kr.) var «farao» – i alle fall i daglig tale – det eneste epitet som ble brukt foran betegnelsen for «konge».[8]
Fra det 19. dynasti og framover ble pr-ˤ3 benyttet like jevnlig som hm.f[9] («Majestet»), og betegnelsen utviklet seg derfor fra et ord særskilt for en spesiell bygning til en respektfull betegnelse for herskeren, kanskje særlig fra og med 22. og 23. dynasti.
For eksempel er det første daterbare funnet av en tekst der tittelen farao ble knyttet til en herskers navn, et fragment fra presteannalene i Karnak. Fragmentet er datert til år 17 og knyttet til Siamun, sjette farao av 22. dynasti. Det dreier seg om en persons opptagelse i presteskapet til Amun, og det fremgår av teksten at dette skjer under kongedømmet til farao Siamun. Denne nye praksisen fortsatte under Siamuns etterfølger Psusennes II. Den gamle praksisen med å referere til kongen kun som pr-ˤ3 ble imidlertid videreført i de tradisjonelle egyptiske historieopptegnelsene.
Rekonstruksjoner av talemålet på denne tiden tyder på at den senegyptiske uttalen lød *[par-ʕoʔ]. Fra dette skal man ha avledninger som for eksempel det greske φαραώ, pharaō, og deretter det senlatinske pharaō. Fra senlatinen har ordet «farao» blitt opptatt i vesteuropeiske språk, blant annet i det norske språket.
Dobbeltkronen[rediger | rediger kilde]
Etter sammenslåingen av de to rikene Øvre Egypt og Nedre Egypt var et faktum, begynte faraoene å bære en krone som var laget som en kombinasjon av de to tidligere rikenes herskerkroner. Kronen blir kalt dobbeltkrone eller pschent.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Beck; Linda Black, Larry S. Krieger, Phillip C. Naylor, Dahia Ibo Shabaka, (1999): World History: Patterns of Interaction. Evanston, IL: McDougal Littell. ISBN 0-395-87274-X.
- ^ Dodson, Aidan & Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt. Thames & Hudson. ISBN 0-500-05128-3
- ^ Gardiner, A. (1957): Ancient Egyptian Grammar, 3. utg., s. 71-76
- ^ Redmount, Carol A. (1998): «Bitter Lives: Israel in and out of Egypt» i: The Oxford History of the Biblical World. Michael D. Coogan, red. Oxford University Press, s. 89-90
- ^ Redford, Donald B.; McCauley, Marissa (24. mars 2008): «How were the Egyptian pyramids built?». Research. The Pennsylvania State University.
- ^ Griffith, F. LL.: Ankh wedja seneb
- ^ Hieratic Papyrus from Kahun and Gurob, , 38, 17. Se også Mond, R. & Myers, O. (1940): Temples of Armant, pl.93, 5 for eksempel en mulig datering fra styret til Thutmose III.
- ^ «pharaoh» i: Encyclopædia Britannica. Ultimate Reference Suite. Chicago: Encyclopædia Britannica, 2008.
- ^ «Egyptian Hieroglyphics majesty Translation -Medu Neter Translator - Ancient Egyptian Hieroglyphics Hieroglyphs - Aaru». medu.ipetisut.com. Arkivert fra originalen 20. juli 2018. Besøkt 22. juli 2018.