Zhou Gongdan

Zhou Gongdan (kinesisk: 周公旦), pinyin: Zhōu Gōngdàn, hertug Dàn av Zhōu, ofte kjent som hertugen av Zhōu, hvis navn var Jī Dàn (姬旦), med posthumt navn Zhōu Wéngōng (周文公; hertug Wén av Zhōu) var broren til det kinesiske Zhou-dynastiets (1046–256 BC) grunnlegger kong Wu av Zhou, og han spilte en viktig rolle i å konsolidere dette dynastiet som regent for den andre kongen, og han forsøkte aldri selv å tilrane seg makta. Fordi hans len var basert rundt Zhōu-hovedstaden Chengzhou ble han kjent som hertugen av Zhōu (周公).

Ifølge den kinesiske legenden skrev han kommentarer til de sekstifire heksagrammene og fullførte det klassiske verket Yijing, etablerte Zhouritene og skapte yayue, en form for klassisk kinesisk musikk.

Regent for kong Chéng

Tre år etter at han hadde beseiret Shang-dynastiet i slaget ved Muye i ca. 1046 f.Kr. døde kong Wu i ca- 1043, og slik Zhōu-tradisjonen var ble han etterfulgt av sin sønn, som ble kong Cheng av Zhou. Chéng var da for ung og uerfaren til å kunne herske over det nyopprettede riket, ble han hjulpet av hertugen av Zhōu, som tjente som hans regent i sju år, fram til Chéng var gammel nok til selv å styre. Zhōu Gōng utkjempet en krig mot sine to brødre, som sammen med de føydale herskerne og restene av Shang planla å motsette seg Zhōu. Etter fem år hadde han klart å nedkjempe hele opprøret, som hadde funnet sted i rikets østre regioner, og han fikk henrettet den ene broren og bannlyst den andre. Etter å ha nedkjempet opprøret fortsatte Zhōu-hærene å erobre flere områder i øst.

Enkelte har satt spørsmål rundt Zhōu Gōngs handlinger, og har hevdet at kong Chéng var gammel nok til å styre og at de "opprørske" brødrene kan ha hatt en større rett til regentskapet enn ham. Uansett befant han seg nær hovedstaden da kong Wu døde, mens hans brødre var lengre unna.

For å avvise Shang-kongenes krav om deres rett til å styre på grunn av at de nedstammet fra guden Shangdi formulerte Zhōu Gōng doktrinen om Himmelens mandat. Ifølge denne doktrinen hadde Shang grovt fornærmet Himmelen, og derfor hadde Himmelen beordret den nølende Zhōu-familien til å erstatte dem for å gjenopprette ordenen. Han skal også ha opprettet fengjian-føydalsystemet, en politisk ideologi hvor rangerte regionale guvernører opprettholdt kontrollen for det ekspanderende dynastiet.

Etterspill

Zhōu Gōngs åtte sønner fikk alle landområder fra kongen. Den eldste sønnen fikk staten Lu, mens hans andre sønn arvet sin fars landområder. Enkelte av navnene til hertugene er finnes i Zuo Zhuan, men det finnes også en fullført genealogi. I de følgende århundrene regnet lederne for mange dynastier Zhōu Gōng som en eksemplarisk hersker. Den kinesiske keiserinnen Wu Zetian oppkalte hennes kortvarige dynasti etter ham og gav ham den posthume tittelen Kong Bāodé (褒德王; Bāodé Wáng). I 1008 AD ga keiser Zhezong av Song ham den posthume tittelen kong Wénxiàn (文憲王; Wénxiàn Wáng). Senere generasjoner kom til å referere til hertugen som Yuán Shèng (元聖), "Den opphavlige læremester."

Zhōu Gōng har også blitt tilskrevet mange av diktene i Shijing, "Sangenes bok," den eldste overlevende samlingen av kinesiske dikt. Boka ble samlet av Kongzi, hvis tanker var påvirket av Zhōu Gōngs forestilling om idealherskeren.

Zhōu Gōng har også blitt kjent som "Drømmeguden" etter at av Kongzis sitater: "Jeg må ta feil. Det er så lenge siden jeg har drømt om hertugen av Zhōu." Ifølge folkelegenden vil Zhōu Gōng fortelle folk gjennom drømmer om noe viktig er i ferd med å skje, derav ordtaket "å drømme om Zhōu Gōng."

Det finnes også en bok med navn Zhōu Gōngs bok om gode og dårlige drømmer (周公解梦), som handler om drømmer i tradisjonell kinesisk kultur. Folk brukte den for å analysere sine drømmer for å forutsi framtida.

I 2004 rapporterte kinesiske arkeologer at de hadde funnet gravkomplekset til Zhōu Gōng i Qishan i Shǎnxī.