Zalmay Khalilzad
| Zalmay Khalilzad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mars 1951 (72 år)Mazar-e Sharif, Nadir Shahs og Zahir Shahs styre | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | American University of Beirut, University of Chicago, Columbia University |
||
| Ektefelle | Cheryl Benard |
||
| Parti | Det republikanske parti |
||
| Nasjonalitet | USA, Afghanistan |
||
| Utmerkelser | Ordenen det gylne skinn |
||
Zalmay Khalilzad (født 22. mars 1951 i Mazar-e Sharif i Afghanistan) er en amerikansk diplomat. Fram til desember 2006 var han USAs ambassadør i Irak. 4. desember 2006 ble det kunngjort at Khalilzad ville gå av som ambassadør i Irak og bli etterfulgt av Ryan Crocker. I januar 2007 ble Khalilzad foreslått som USAs nye ambassadør til FN, etter at den amerikanske kongressen i november 2006 forkastet John Bolton.
Khalilzad er USAs spesialutsending til Afghanistan med ansvar for å initiere fredsforhandlinger med Taliban.[1]
I oktober 2021 rapporterte CNN at Zalmay Khalilzad, USAs viktigste utsending for Afghanistan, vil slutte i stillingen i Afghanistan, etter slutten av tilbaketrekningen av amerikanske styrker i Afghanistan.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, akademisk karriere[rediger | rediger kilde]
Khalilzad ble født 22. mars 1951 i byen Mazar-e Sharif i Nord-Afghanistan. Han hadde to brødre og tre søstre, moren som var sjiamuslim stelte hjemme, mens faren som var sunnimuslim arbeidet ved et statlig kontor.[trenger referanse]
Etter at Zalmay hadde fullført åttendeklasse flyttet familien til hovedstaden Kabul, og han fortsatte der på en engelskspråklig eliteskole som han fullførte med toppkarakterer.[trenger referanse] I 1966 var han ett år i California som en del av et studentutvekslingsprogram.
I 1970 fikk Khalilzad stipend ved American University i Beirut i Libanon og studerte statsvitenskap og historie der til han ble uteksaminert med mastergrad i 1974. I Beirut møtte han sin fremtidige kone Cheryl Benard, som er en østerriksk forfatter.
I 1975 flyttet Khalilzad til Chicago, hvor fullførte doktorgradsstudiet ved University of Chicago i 1979. Her kom han i kontakt med et viktig nykonservativt miljø, deriblant Paul Wolfowitz.[trenger referanse]
Fra 1979 til 1985 var Khalilzad amanuensis i statsvitenskap ved Columbia University i New York.
Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]
I denne perioden samarbeidet han tett med Zbigniew Brzezinski, som var arkitekten bak USAs støtte til den afghanske mujahedinbevegelsen motstand mot sovjetstyrkene i den afghansk-sovjetiske krig.
Khalilzad var medlem av den neokonservative tankesmien Project for the New American Century (PNAC) og rådgiver for oljeselskapet Unocal, der han ble medlem av president Bushs kabinett.[trenger referanse] Der var han dens viktigste muslim.[trenger referanse]
Ambassadør[rediger | rediger kilde]
I november 2003 ble han USAs ambassadør til Afghanistan. Det vervet innehadde han til juni 2005.
Han ble deretter utnevnt av president George W. Bush til ambassadør i Irak.
Den 12. februar 2007 nominerte Bush ham til etterfølger etter John R. Bolton og den interimistisk innsatte Alejandro Daniel Wolff til USAs ambassadør til De forente nasjoner i New York. Den 29. mars 2007 bekreftet det demokratisk dominerte Senatet nominasjonen. Khalilzad var president for FNs sikkerhetsråd i mai måned i 2007. Etter Barack Obamas overtakelse som USAs president ble han erstattet på FN-posten av Susan E. Rice.
Etter dette har han vært rådgiver ved Center for Strategic and International Studies (CSIS) og president for Khalilzad Associates.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gramer, Colum Lynch, Lara Seligman, Robbie. «Khalilzad Edges Closer to Pact With Taliban». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 1. september 2019.