Ytre planeter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fra topp til bunn: Neptun, Uranus, Saturn og Jupiter, omtrent i skala og farge.

Ytre planeter er en betegnelse brukt om planetene i solsystemet som liggere utenfor asteroidebeltet, og med det også henviser til gasskjempene som etter avstand fra solen er:

  • Jupiter er den største planeten i solsystemet. Den har også fire store måner.
  • Saturn er den nest største planen, og innehar et stort og lyssterkt ringsystem.
  • Uranus er den tredje største planeten og den minst massive av de fire ytre planetene. Planeten har en helning som gjør at den nesten ligger på planet til sin egen bane.
  • Neptun er den minste av de fire ytre planetene. Den har én retrograd måne og en rekke små måner.

Alle de ytre planetene har ringsystemer, men bortsett fra Saturns er de alle svake.

Et annet aspekt som gjelder for gasskjempene er de mange naturlige satellittene, hvorav to er større enn planeten Merkur (Jupiters Ganymedes og Saturns Titan). Disse to og Io, Callisto, Europa og Triton (måne) er større enn Pluto og Eris.

Denne regionen av rommet inneholder også Kentaurer, ulike områder med trojanere og kometer.

Pluto var tidligere ansett å være en ytre planet fra den ble oppdaget i 1930 og frem til Den internasjonale astronomiske unions omklassifisering i 2006, da den ble «nedgradert» til dvergplanet (se også Kuiperbeltet).

Utforskning[rediger | rediger kilde]

The Galileo-sonden ble sendt dypt ned i Jupiters atmosfære i 1995.

In situ-utforskning av romsonder inkluderer Pioneer 10, Pioneer 11, Voyager 1, Voyager 2, Ulysses, Galileo, Cassini-Huygens, og New Horizons. Planlagte oppdrag inkluderer Juno Jupiter Orbiter og muligens Outer Planet Flagship Missions. Det foreligger også en rekke andre forslag, slik som Uranus orbiter and probe. Pågående oppdrag til de ytre planetene inkluderer Cassini-sonden, i bane rundt Saturn, New Horizons som besøkte Pluto i 2015 og nå er på vei mot Kuiperbeltet, og Juno, på vei mot Jupiter. Cassini og New Horizons fløy også forbi Jupiter på sin ferd utover mot sine mål.

Et av gjennombruddene som gjorde utforskning av de ytre planetene lettere, var konseptet med gravitasjonsassistanse fra planetene.[1] Discovered in the 1960s, a spacecraft approaches a planet like Jupiter in such a way as to be accelerated to a higher speed. This allows a much smaller rocket to be used for a given launch.[1]

En annen lovende teknologi, som ble testet på Deep Space 1, er ionemotoren. Ionemotorer kan gjøre mye mer effektiv bruk av drivstoffet enn det eksisterende kjemiske raketter kan.[1]

Sammendrag av utforskning med romsonder
Spacecraft Oppskutt
år
Jupiter Saturn Uranus Neptun Slutt
år
Pioneer 10 1972 forbiflyvning 2003
Pioneer 11 1973 forbiflyvning forbiflyvning 1995
Voyager 1 1977 forbiflyvning forbiflyvning
Voyager 2 1977 forbiflyvning forbiflyvning forbiflyvning forbiflyvning
Galileo 1989 omløpssonde 2003
Galileo-sonden 1989 landing 1995
Ulysses 1990 forbiflyvning 2009
Cassini 1997 forbiflyvning omløpssonde
New Horizons 2006 forbiflyvning
Juno 2011 omløpssonde

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Videre lesing[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]