Yohanan Aharoni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Yohanan Aharoni
Født7. juni 1919
Frankfurt an der Oder
Død9. februar 1976 (56 år)
Tel Aviv
Utdannet ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Beskjeftigelse Arkeolog
Nasjonalitet Tyskland, Israel
Fagfeltarkeolog

Yohanan Aharoni hebraisk: וחנן אהרוני (født 7. juni 1919, død 9. februar 1976) var en israelsk arkeolog, historisk geograf, formann for departementet for studier av Det nære østen og formann for instituttet for arkeologi ved Universitetet i Tel Aviv.

Liv[rediger | rediger kilde]

Aharoni ble født i 1919 i en familie i Aronheim i Tyskland.[1] Han immigrerte til Palestina i 1933. Han studerte ved den Hebraiske sealiskolen i Haifa, og senere Mikve Yisrael jordbruksskole. Han giftet seg senere med Miriam Gross.[1] og ble et medlem av kibbutzen Alonim i nordlige Israel.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Aharoni studerte ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, og begynte å undervise der i 1954. I 1966 fikk han full stilling som professor, men flyttet i 1968 til Universitetet i Tel Aviv og ble formann for departementet for studier av Det nære østen og formann for instituttet for arkeologi.

Aharoni deltok i mange utgravninger, blant annet i Ramat Rachel, Tel Arad, Tel Beer Sheva, Tel Hasor og Lakish. Han studerte også oldtidens veianlegg i Negev, og deltok i oppdagelsen av Bark Kokhba-hulene[2] mens han holdt på med å kartlegge og utgravde i områdene ved Dødehavet i 1953.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

I tillegg til mange artikler publisert i arkeologiske tidsskrifter, utga Aharoni seks bøker (tre av dem etter hans død):

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Births». The Palestine Post. Historical Jewish Press, National Library of Israel, The Digital Library. 15. april 1949.
  2. ^ Bar Kochba Caves

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rainey, Anson F. (mai 1976): «In Memoriam: Yohanan Aharoni» i: The Biblical Archaeologist, Vol. 39, No. 2, s. 53–54 JSTOR