Hopp til innhold

Yngvild Aspeli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yngvild Aspeli
Født1983[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseSkuespiller, dukkemaker, sceneinstruktør, dukkespiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Yngvild Aspeli (født 1983[2]) er en norsk skuespiller, regissør og figurmaker. Hun er kunstnerisk leder i kompaniet Plexus Polaire.[3] Siden 2022 er hun også leder for Figurteatret i Nordland.[4][5]

Utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Aspeli har sin figurteaterfaglige utdannelse fra Ecole Jacques Lecoq i Paris og Ecole Nationale Supérieure des Arts de la Marionnette i Charleville-Mézières.[3]

Kunstnerisk virke

[rediger | rediger kilde]

Med Plexus Polaire

[rediger | rediger kilde]

Signaler (2011)

[rediger | rediger kilde]

Produksjonen Signaler (fransk tittel Signaux) fra 2011 bygget på novellen med samme navn fra novellesamlingen Fantomsmerter, som var debutboken til forfatteren Bjarte Breiteig.[6][7]

Dokumentasjon av denne produksjonen inngår i den permanente samlingen til musées Gadagne i den franske byen Lyon; en institusjon som omfatter Frankrikes største figurteatermuseum Musée des Arts de la marionnette. Museet har (per 2018) publisert på sine nettsider et klipp fra produksjonen Signaux.[8]

Opera Opaque (2013)

[rediger | rediger kilde]

Compagnie Plexus Polaire beskriver handlingen som en «cabaret macabre», med Madame Silva som stykkets hovedperson.[9][10]

Denne produksjonen er en svart komedie som kombinerer figurteater, med en teaterfigur i menneskestørrelse som føres av to figurspillere, med skyggeteater.[9]

Aske (2014)

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha lest Gaute Heivolls roman Før jeg brenner ned, ble Yngvild Aspeli inspirert til å utforske dramaet i romanen på scenen. Aspeli og Plexus Polaire utviklet ideen sammen med Figurteatret i Nordland og det franske Compagnie Philippe Genty. Resultatet, forestillingen Aske (på fransk Cendres), hadde premiere i 2014.[11] Produksjonen ble en stor suksess både i Norge og utenlands.[12] Den stod også på programmet da den første Go Figure!-festivalen ble arrangert i Oslo i juni 2018.[13]

Chambre Noire (2017)

[rediger | rediger kilde]

Produksjonen Chambre Noire (norsk: Mørkerom) er inspirert av romanen Drømmefakultetet av svenske Sarah Stridsberg. Romanen vant Nordisk råds litteraturpris i 2007, og var Stridsbergs eksperimentelle fremstilling av livshistorien til amerikanske Jean Solanas (1936-1998) – kvinnen som i desperasjon forsøkte å ta livet av Andy Warhol.[14]

Moby Dick (2020)

[rediger | rediger kilde]

Aspeli og hennes kompani har omarbeidet Herman Melvilles roman Moby Dick for figurteaterscenen. Aspelis utgangspunkt var at hun ville flette romanen sammen med historien om samfunnene på Nordvestlandet som var knyttet til klippfiskproduksjonen som var sentral i norsk økonomi fra midten av 1800-tallet. Aspelis egen bestefar var sjømann med røtter i et lite fiskerisamfunn på Mørekysten.[15]

Produksjonen skulle etter planen ha premiere i 2020, på den internasjonale teaterfestivalen i Avignon.[15] På grunn av coronaviruspandemien måtte premieren utsettes.[16] I Moby Dick er det totalt femti figurer i spill på scenen i løpet av forestillingen.[17]

Dracula – Lucy's Dream (2022)

I denne produksjonen er utgangspunktet Bram Stokers roman om vampyren grev Dracula.[16]

Et dukkehjem (2023)

Høsten 2023 hadde Aspeli og Pléxus Polaire premiere på sin figurteaterversjon av Ibsens Et dukkehjem. I denne produksjonen er Aspeli selv figurfører på scenen, med stykkets hovedperson «Nora» som den sentrale figuren hun fører.[18] NRKs teateranmelder skrev om forestillingen at den blir «[e]n gjenfortelling av Ibsens verk, satt til gamle dager, fortalt med et nåtidig språk og klare, spennende effekter. Ibsen blir lett å forstå, figurene gjør fortellingen intuitiv for et publikum som lever i en tid der skilsmisse ikke lenger er noe ekstraordinært.»[18] Om Aspelis innsats som figurfører skrev anmelderen: «Dukkespillet er så presist og godt at en til tider glemmer at dette er figurer i en dukkemakers grep.»[18]

Andre produksjoner

[rediger | rediger kilde]

Aspeli har også samarbeidet med så vel institusjonsteatre som andre frigrupper enn sitt eget kompani.

Tornerose (2017)

[rediger | rediger kilde]

I 2017 hadde forestillingen Tornerose premiere på Teater Innlandet med Yngvild Aspeli som regissør og én av produksjonens to figurmakere. Den andre figurmakeren var russiske Polina Borisova, som også var scenograf for oppsetningen. Forestillingens Tornerose ble fremstilt av en teaterdukke, og produksjonen omfattet også elementer av skyggespill. Det var en samproduksjon med britiske Jammy Voo Theatre i samarbeid med kompaniet Rhum and Clay.[19][20]

Figurteatret i Nordland

[rediger | rediger kilde]

Per 2024 er Yngvild Aspeli leder av Figurteatret i Nordland (FiN); hun ble ansatt på åremål i 2021 og etterfulgte Preben Faye-Schjøll.[4] Aspeli tiltrådte i stillingen i 2022.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.proff.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Yngvild Aspeli - Hamar - Roller og kunngjøringer». www.proff.no. Besøkt 17. september 2018. 
  3. ^ a b «Yngvild Aspeli». www.sceneweb.no (norsk). Besøkt 15. februar 2018. 
  4. ^ a b Nybø, Kent Roar (26. oktober 2021). «(+) Yngvild blir ny kunstnerisk leder ved Figurteatret». Lofot-Tidende (norsk). Besøkt 24. juni 2024. 
  5. ^ a b «Yngvild Aspeli ny kunstnerisk leder for Figurteateret i Nordland». Scenekunst. 28. oktober 2021. «Etter sommeren 2022 overtar Yngvild Aspeli som kunstnerisk leder for Figurteateret i Nordland.» 
  6. ^ «Signaler». www.horntveth.com. Besøkt 14. september 2018. «En forestilling laget i samarbeid med : Kattas Figurteater Ensemble (NO) Tas de Sable - Ches Panses Vertes (FR) Institut International de la Marionnette i Charleville-Mézi?res (FR). | Signaler iscenesetter den forvirrende hverdagen til en mann på leting etter noe som kan fylle følelsen av tomhet. Historien fortelles gjennom tegninger, lydbilder og bevegelse i forholdet mellom skuespiller og figur. I sentrum av historien er en mann som har mistet en hånd i en ulykke, og som lever gjemsøkt av fantomsmerter i en kroppsdel som ikke lenger finnes. Fra dette punktet vikles en historie om savn seg ut i parallellen mellom mannens fantomsmerter og andre som har mistet noe eller noen.» 
  7. ^ «SIGNAUX | Plexus Polaire». www.plexuspolaire.com (fransk). Besøkt 14. september 2018. 
  8. ^ «Plexus Polaire / Les marionnettes se réveillent / Explorer le musée / Marionnettes - Musée des marionnettes du monde». www.gadagne.musees.lyon.fr (fransk). Besøkt 27. oktober 2018. «PLEXUS POLAIRE : Fondée en 2008 par Yngvild Aspeli | Découvrir l'univers de la Cie Plexus Polaire: www.plexuspolaire.com - Plexus polaire - Yngvild Aspeli - France / Norway | PERSONNAGE À TAILLE HUMAINE | Cie Plexus Polaire | Cie, fabricant / marionnettiste: Cie Plexus Polaire / Yngvild Aspeli & Polina Borisova | Spectacle: Signaux - 2011 | Provenance géographique France - Auxerre / Norvège | Technique: Marionnette portée» 
  9. ^ a b «OPERA OPAQUE | Plexus Polaire». www.plexuspolaire.com (fransk). Besøkt 27. oktober 2018. 
  10. ^ Compagnie Plexus Polaire (3. mai 2018). «OperaOpaque Teaser ©DavidLejardRuffet 2018_Creation 2013». Besøkt 27. oktober 2018 – via YouTube. «Welcome to Madame Silva's macabre cabaret. | Fantastic and humor, deliciously black, terribly squeaky. Dangerous scenes and monstrous creatures, cries and tears, until the long awaited final. And, just for you, Mrs. Silva will face her own fears, straight in the eye!» 
  11. ^ Aspeli, Yngvild (29. november 2014). «ASKE : CENDRES Trailer». Besøkt 15. februar 2018. 
  12. ^ Myreng, Kent-Einar (1. februar 2017). «Lager dukketeater basert på bestselger». itromso.no. Besøkt 7. juni 2018. «Du husker kanskje filmen «Pyromanen» av Erik Skjoldbjærg, som var basert på bestselgeren «Før jeg brenner ned» av Gaute Heivoll? Nå kommer det umåtelig populære dukketeateret «Aske» med samme historie til Tromsø og Nordlysfestivalen. (---) Forestillingen har solgt fulle hus i både Chicago og i London, og er nå altså klar for Rådstua i Tromsø. (---) Tre personer er aktive på scenen både som dukkeoperatører og skuespillere selv. Skuespillerne skal ha kontroll på 20 dukker og det kan bli hektisk.» 
  13. ^ «GO FIGURE! 2018 - Aske @TicketCo». gofigure.ticketco.events. Besøkt 7. juni 2018. 
  14. ^ «CHAMBRE NOIRE | Plexus Polaire». www.plexuspolaire.com (fransk). Besøkt 27. oktober 2018. 
  15. ^ a b «MOBY DICK | Plexus Polaire». www.plexuspolaire.com (fransk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2018. Besøkt 27. oktober 2018. 
  16. ^ a b Mathiesen, Finn-Wilhelm (2023). «Den norske paviljongen i Avignon 2023: et møte med Yngvild Aspeli». Norsk Shakespearetidsskrift. Besøkt 24. juni 2024. «(Avignon): For et år siden ble Yngvild Aspeli kunstnerisk leder for Figurteateret i Nordland, men hun fortsetter å ha det kunstneriske ansvaret i Compagnie Plexus Polaire, som i sommer har vist forestillingen «Dracula – Lucy’s dream» på Avignon Off, hvor hun kuraterte den norske paviljongen. Vi traff Aspeli til et intervju.» 
  17. ^ «Moby Dick». sifa.sg (engelsk). Singapore International Festival of Arts (SIFA). 2024. Besøkt 24. juni 2024. «Drawing inspiration from her own family's seafaring heritage, director Yngvild Aspeli and award-winning puppet theatre company Plexus Polaire craft a spectacular visual world on stage that brings Herman Melville's classic tale to life. With a cast of seven actors, fifty intricately crafted puppets, live music and immersive video projections, this sensory feast of a production invites you to journey into the unfathomable depths of the ocean and Man’s perpetual battle with the forces of Nature.» 
  18. ^ a b c Nystøyl, Karen Frøsland (16. februar 2024). ««Ibsen for dummies»». NRK. Besøkt 24. juni 2024. 
  19. ^ «Tornerose». www.teaterinnlandet.no (norsk). Besøkt 7. november 2018. 
  20. ^ «(+) Fascinerende «Tornerose»». www.gd.no (norsk). 16. mars 2017. Besøkt 7. november 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Yngvild_Aspeli&oldid=24534341»