Xie Fuzhi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Xie Fuzhi
Xie Fuzhi1955.jpg
Født 1909
Hong'an
Død 26. mars 1972
Beijing
Parti Det kinesiske kommunistiske parti
Nasjonalitet Folkerepublikken Kina, Kina

Xie Fuzhi (kinesisk: 谢富治, pinyin: Xiè Fùzhì, Wade–Giles: Hsieh Fu-chih; født i august 1909 i Huang'an fylke i prefekturet Huanggang i Hubei i Kina, død 26. mars 1972 i Beijing) var en kinesisk radikal intellektuell og politiker som fikk stor innflytelse i det kinesiske kommunistparti under kulturrevolusjonen. Han var kjent for effektivitet og sterk lojalitet overfor Mao Zedong.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Den kinesiske borgerkrig[rediger | rediger kilde]

Xie Fuzhi, som i 1931 ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti, far til å begynne med politoffiser i fjerde kolomme av 2. feltarme, hvis politkommissar var Deng Xiaoping. Hans enhet deltok mellom november 1948 og januar 1949 i Slaget ved Huaihai mot Den nasjonalrevolusjonære hær, og ble deretter del av den 41. divisjon av den nydannede 4. arme innen 2. feltarme. Deretter ble han først politkommissar i den 4. armé kommandert av general Chen Geng og samtidig stedfortredende politoffiser i 3. arme, som stod under general Chen Xilians kommando.

Folkerepublikkens tidligste år[rediger | rediger kilde]

Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina den 1. oktober 1949 ble han viseminister for offentlig sikkerhet og var samtidig mellom 1952 og 1959 førstesekretær for konnunistpartiet i provinsen Yunnan.

I 1955 ble han forfremmet til general, og på den 9. nasjonalkongress for kommunistpartiet i 1956 ble han medlem av partiets sentralkomite og dessuten av Den sentrale militærkommisjon.

Det store spranget[rediger | rediger kilde]

I september 1959 ble han under Det store spranget-kampanjen etterfølgeren til sikkerhetsminister Luo Ruiqing og beholdt dette embede til sin død.

Kulturrevolusjonen[rediger | rediger kilde]

Som minister for offentlig sikkerhet ble han sendt av president Zhou Enlai for å løse Wuhanhendelsen. Tropper fra Folkets frigjøringshær støttet der på oppfordring av general Chen Zaidao motstand mot rødegardistene som forsøkte å ta kontrollen i området. Xies oppgave var å gjenta Zhous ordrer til generalen om å slutte å støtte troppene i dette. Da han ankom den 16. juli 1967 og gjentok denne ordren om at Chen skulle støtte rødegardistene i stedet, ble han avvist av generalen.

Fire dager etter ble Xie banket opp og holdt i fangenskap av mytteristene. Han ble ikke sluppet fri før større militære styrker hadde konfrontert general Chen, som da overgav seg.

Xie Fuzhi døde før arrestasjonen og fordømmelsen av «firerbanden» i 1976, men han ble nevnt som en av de to som også hadde tilhørt gruppen.

I 1980 ble han posthumt ekskludert fra kommunistpartiet, og hans urne ble fjernet fra Babaoshan, heltegravfeltet i Beijing.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barnouin, B.; Changgen, Y.: Ten Years of Turbulence. The Chinese Cultural Revolution. Kegan Paul International, London/New York 1993.