Xi Zhongxun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Xi Zhongxun
Født15. okt. 1913Rediger på Wikidata
Zhonghe
Død24. mai 2002Rediger på Wikidata (88 år)
Beijing
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Vice Chairman of the Standing Committee of the National People's Congress (1980–1993)
  • Vice Premier of the State Council of the People's Republic of China (1988–1993)
  • Secretary-General of the State Council (1954–1965)
  • Secretary of the CCP Guangdong Committee (1978–1980)
  • Head of the Central Propaganda Department of the Chinese Communist Party
  • medlem av Den nasjonale folkekongress (1st National People's Congress) Rediger på Wikidata
EktefelleQi Xin (19442002)
Hao Mingzhu (19351944)
FarXi Zongde
Barn
7 oppføringer
Xi Heping
Xi Qianping
Xi Zhengning
Qi Qiaoqiao
Qi An'an
Xi Jinping[1]
Xi Yuanping[2]
PartiKinas kommunistparti (1928–)
NasjonalitetKina (1949–)
Republikken Kina (–1949)
GravlagtBabaoshan revolusjonære gravlund

Xi Zhongxun (forenklet kinesisk: 习仲勋, tradisjonell kinesisk: 習仲勛, pinyin: Xí Zhòngxūn, født 15. oktober 1913 i Fuping i provinsen Shaanxi, død 24. mai 2002 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker og tidligere statsråd i Folkerepublikken Kina. Han regnes til den første generasjonen ledere i Kina etter 1949.

Blant hans bidrag til det moderne Kina kan nevnes at han var mentor til fremtidige ledere som Hu Jintao og Wen Jiabao, og ved å foreslå og implementere den spesielle økonomiske sonen Shenzhen som skulle bli modell for de andre økonomiske spesialsoner.

Han var far til generalsekretæren i Kinas kommunistiske parti Xi Jinping, som følgelig er Kinas statsoverhode.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Xi ble medlem av Kinas kommunistiske ungdomsforbund i mai 1926 og i Kinas kommunistiske parti i 1928. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina var han til å begynne med førstesekretær i KKPs Sentralbyrå for region nordvest, og som dette basert i sin hjemprovins Shaanxi. Herifra flyttet han til Beijing der han mellom september 1952 og juli 1954 var sjef for KKPs Sentrale Propagandadepartement. I september 1953 ble han utnevnt han til generalsekretær for Statsrådet, en post han beholdt under de påfølgende ti årene. Den 28. april 1959 ble han dessuten utnevnt til visestatsminister: Han ble rangert i offisielle sammenhenger sist blant Kinas på den tid totalt seksten visestatsministre.

I 1962 falt han i unåde hos Kinas leder Mao Zedong, og den åttende sentralkomiténs tiende plenarsesjon avskjediget ham for å blant annet å ha inntatt en forsonlig holding til Panchen Lamas kritikk av partiets politikk i Tibet.

Under kulturrevolusjonen tapte Xi alle sine politiske verv og ble sendt i indre eksil i Henan-provinsen.[3] Mellom 1979 og 1981 var han guvernør over Guangdong-provinsen.

Xi fordømte offentlig hendelsene på Tiananmenplassen i 1989.[4] Han ble sjelden observert etter det, og det ble meldt at han tilbragte tid i fengsel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ South China Morning Post, «Xi Jinping began career as cadre in rural Hebei», verkets språk engelsk, utgitt 23. oktober 2012, besøkt 23. august 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ South China Morning Post, «Xi Jinping’s brother marks 100th birthday of father in Gansu», verkets språk engelsk, utgitt 10. oktober 2013, besøkt 23. august 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Li Zhisui: The Private Life of Chairman Mao : The Memoirs of Mao's Personal Physician. (London: Arrow, 1996), s. 398.
  4. ^ Jeremy Page, 18. oktober 2010. "Xi's Career Gives Few Clues to His Beliefs‎", Wall Street Journal

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]