Wuwei (Gansu)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Torget i Wuwei
Wuwei i Gansu

Wuwei (kinesisk: 武威; pinyin: Wŭwēi) er et byprefektur i den kinesiske provins Gansu. Det har et areal på 33.249 km² og ca. 1,87 millioner innbyggere (2003).

Administrative enheter[rediger | rediger kilde]

Byprefekturet Wuwei har jurisdiksjon over ett distrikt (区 ), 2 fylker (县 xiàn) og ett autonomt fylke (自治县 zìzhìxiàn).

Kart # Navn Hanzi Hanyu Pinyin Befolkning (2003 est.) Areal (km²) Tetthet (/km²)
Distrikter
1 Liangzhou 凉州区 Liángzhōu Qū 980 000 5 081 193
Fylker
2 Minqin 民勤县 Mínqín Xiàn 290 000 16 016 18
3 Gulang 古浪县 Gǔlàng Xiàn 390 000 5 287 74
Autonome fylker
4 Tianzhu
(For tibetanerne)
天祝藏族自治县 Tiānzhù Zàngzú Zìzhìxiàn 210 000 6 865 31

Historie[rediger | rediger kilde]

Tempel i Wuwei
Klokketårn i Wuwei

I den kinesiske oldtid var Wuwei kalt Liangzhou (凉州). Dette var den østlige endestasjon for hexikorridoren. Den første bosetting i området fant sted ca. 3000 år f.Kr. Stedet ble en viktig by langs den nordlige silkeveien,[1] og en rekke arkeologiske funn er gjort i Wuwei, blant annet kobbervogner ned steindyr.[2] I 121 f.Kr. sendte Han-keiseren Wudi sitt kavaleri hit for å forsvare hexikorridoren mot xiongnuene. Hans militære fremganger tillot ham å utvide den kinesiskregjerte korridoren vestover.

Wuweis betydning som stoppestad på handelsveiene gjorde den til et møtepunkt for mange folk og kulturer. Mange buddhistiske grotter og templer i området vitner om buddhismens vei fra India og Afghanistan til Kina.

I de tre rikers tid var Liangzhou regjert av Ma Teng. Etter Ma Tengs død overtok Ma Chao, og han regjerte byen en kort tid før den ble erobret av Cao Cao, hersker av Wei-riket.

Her lå dessuten senere, i de fem dynastiers og ti kongedømmers tid, det lille middelalderriket Liangzhou.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Ürümqi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Silk Road, North China, C Michael Hogan, The Megalithic Portal, ed. A Burnham
  2. ^ Zhang Yiping, Story of the Silk Road, 2005, 五洲传播出版社, ISBN 9787508508320