Ma Teng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ma Teng (tradisjonell kinesisk: 馬騰; forenklet kinesisk: 马腾, pinyin: Mǎ Téng; født i 156, død 211), stilnavn Shòuchéng (寿成), var en kinesisk (halvt hàn, halvt qiang) general krigsherre ved slutten av Han-dynastiet i Kinas historie. Han styrte over den nordvestre provinsen Liangzhou sammen med sin blodsbror Han Sui. Ma Teng og Han Sui forsøkte å oppnå større uavhengighet fra den sentrale regjeringen under Cao Cao.

Ma Teng utkjempet en blodig maktkamp om Liangzhou med Han Sui, og han ble siden fratatt sin stilling i provinsen. Han ble etterfulgt av sin sønn Ma Chao, som ble en av Liu Beis generaler.

I 1300-tallsromanen Beretningen om de tre kongedømmer av Luo Guanzhong blir Ma Teng framstilt som lojal mot Han-dynastiet. Sammen med Liu Bei og Dong Cheng deltok han i et hemmelig attentat mot Cao Cao, men dette mislyktes, og han dro deretter tilbake til Liangzhou. Senere forsøker han å angripe Cao Cao for å hjelpe Liu Bei, men Cao Cao lurer ham og får drept Ma Teng sammen med hans sønner Ma Tie og Ma Xiu. For å hevne dem angriper Ma Chao Cao Cao i slaget ved Tongguan, men blir beseiret.