William Calley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
William Calley
Født 8. juni 1943 (74 år)
Miami
Yrke Militærperson
Nasjonalitet USA

William H. Calley (født 8. juni 1943 i Miami i Florida) er en tidligere amerikansk offiser som var løytnant i den amerikanske hæren under Vietnamkrigen. Han ble utpekt som hovedansvarlig for My Lai-massakren i 1968 da stort sett alle innbyggerne i landsbyen My Lai ble drept, rundt 500 mennesker myrdet av amerikanske soldater. Han ble domfelt for dette til livsvarig fengsel, men ble etterhvert løslatt. Dommen ble utsatt fra meget kritikk, blant annet ettersom det ble antatt at de sivile skjulte medlemmer av Viet Cong i sin midte.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

William L. «Rusty» Calley Jr. var sønn av en veteran fra Annen verdenskrig som hadde tjenestegjort i United States Navy. Calley gikk på High School i Moiami og begynte på college i Palm Beach i 1963. Han sluttet der i 1964 etter å ha fått svake kaakterer.[1] Han hadde så en rekke jobber, som pikkolo, oppvasker, selger, forsikringsansatt og togkonduktør.[2]

Militæret[rediger | rediger kilde]

Calley vervet seg til det militære og fikk grunnleggende kamptrening ved Fort Bliss i Texas,[3] og så åtte uker som company clerk ved Fort Lewis i Washington. Han søkte seg så til Officer Candidate School (OCS), og fikk der 26 ukers trening som junior officer ved Fort Benning i 1967. Etterpå ble han sekondsløytnant i infanteriet. Han ble assignert til 1st Platoon, Company C, 1st Battalion, 20th Infantry Regiment, 11th Infantry Brigade,[4] og begynte trening ved Schofield Barracks i Hawaii fsom forberedelse for deployering til Sør-Vietnam.

Calleys evalueringer beskrev ham som «gjennomsnittlig» som offiser.[1] Senere, mens etterforskningene vedrørende My Lai pågikk, fremstod et mer negativt bilde. Soldater understilt ham fortalte til hærens etterforskerne at Calley ikke var i tilstrekkelig besittelse av sunn fornuft og ikke hadde kompass- eller kartforståelse.[5] Noen av hans underordnede mente at Calley var så dårlig likt at noen soldater ble skumlet om å fjerne ham ved en «ulykkeshendelse» (fragging).[6]

Foto tarr av armeforografen Ronald L. Haeberle den 16 mars 1968 under massakren; bildet viser ford det meste døde kvinner og barn.

My Lai[rediger | rediger kilde]

Den 16. mars 1968 inntok en gruppe av soldater, bestående blant annet av 1. platoon av C-kompaniet avr Task Force Barker under kommando av løytnant Calley, landsbyen My Lai (egentlig en seksjon av landsbyen Song My) og andre omliggende landsbyer i den sørvietnamesiske provinsen Quảng Ngãi, og drepte mellom 347 og 504 sivilister.

Som i tilfellet Haditha, forsøkte militære myndigheter å skjule massakren. Den ble først kjent halvannet år etterpå, avslørt av journalisten Seymour Hearsh. Avsløringen bidro til å snu offentlighetens støtte til Vietnamkrigen. Den amerikanske presse rapporterte første gang den 16. november 1969 om «My Lai-massakren».

Rettssak og dom[rediger | rediger kilde]

William Calley ble dømt for delaktighet i 22 av de 109 mord han ble tiltalt for, og ble dermed den eneste i sitt kompani som ikke lyktes å komme unna rettslig ansvar for massemordet. Calley forsvarte seg med at han kun utførte en ordre av sin nærmeste overordnede, kaptein Ernest Medina, da han beordret sitt kompani til drepe alle i byen. I henhold til overlevende vitner skjøt Calley selv i hjel et barn på to år.

Calley ble dømt i 1971 til fengsel på livstid. Domfellelsen førte til indignasjon i USA, det være seg fordi man mente han ikke skulle ha blitt funnet skyldig, eller på den annen side fordi han var den eneste som ble sømt.

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Enkelte delstater – Indiana, Utah, Mississippi – flagget på halv stang som uttrykk for støtte til den anklagede og flere guvernører oppfordret til sympatierklæringer for Calley. Én av sisse guvernører var den senere amerikanske president Jimmy Carter. Carter, som da var guvernør i delstaten Georgia, innførte American Fighting Man's Day og oppfordret statens bilførere om å kuttrrykke sin solidaritet med Calley med å kjøre med lyset på selv på lyse dagen.[7] Delstatsparlamentene i Arkansas, Kansas, Texas, New Jersey og South Carolina krevde at Calley skulle benådes.[7] Alabamas Guvernør George Wallace besøkte Calley. Det Hvite Hus mottok 5.000 telegrammer med en overvekt av 100 : 1 til fordel for benådning.[8] I en telefongallup ytret 79 % seg til fordel for Calley og imot domfellelsen. 81% anså dommen for alt for streng og 69% mente at Calley bare var en syndebukk.[8]

Andre var derimot støttende til somvellelsen og var snarere opprørt over at det bare var Calley som ble domfelt. Den såkalte Winter Soldier Investigation i Detroit, organisert av gruppen Vietnam Veterans Against the War, protesterte i januar 1971 mot rettsprosessen fordi de anså den for å ha vært for snever i omfang.[9]

Løslatelse[rediger | rediger kilde]

Straffen ble endret til husarrest av president Richard Nixon og senere ble Calley benådet i 1974 etter sonet 3 og et halvt år av sin straff.

Ettertiden[rediger | rediger kilde]

Han tok seg senere en fagutdannelse som gjorde at han kunne starte opp som juveler i Columbus i Georgia.

Den 19. august 2009 holdt han en tale ved en Kiwanis Club i Columbus og uttrykte en beklagelse bor sin rolle i My Lai. Calley sa:

"There is not a day that goes by that I do not feel remorse for what happened that day in My Lai. I feel remorse for the Vietnamese who were killed, for their families, for the American soldiers involved and their families. I am very sorry.... If you are asking why I did not stand up to them when I was given the orders, I will have to say that I was a 2nd Lieutenant getting orders from my commander and I followed them—foolishly, I guess."[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «An Average American Boy?». Time. 12. mai 1969. Besøkt 15. januar 2007. 
  2. ^ Loh, Jules. "Average Guy Calley Found Niche in Army", Pacific Stars and Stripes, 12-01-1969. 25th Aviation Battalion, U.S. Army.
  3. ^ Tucker, Spencer (2011). The Encyclopedia of the Vietnam War : A Political, Social, and Military History. 1. ABC-CLIO. s. 149. ISBN 978-1-85109-960-3. Besøkt 23. desember 2011. 
  4. ^ «WSB-TV newsfilm clip of a reporter John Philp conducting street interviews with civilians and soldiers outside the commissary following the conviction of lieutenant William Calley for his role in the My Lai massacre during the Vietnam War, Fort Benning, Georgia». Civil Rights Digital Library. University System of Georgia. 30. mars 1971. Besøkt 22. august 2009. «Second lieutenant William Calley was a member of the Charlie Company, 1st battalion, 20th infantry regiment, 11th infantry brigade while in Vietnam.» 
  5. ^ Wilson, William. “I Had Prayed to God that this Thing Was Fiction...” Arkivert 25. juni 2007 hos Wayback Machine., American Heritage, vol. 41 #1, February 1990.
  6. ^ «Daily Mail: The Monsterr of the My Lai Massacre – October 6, 2007». London. 6. oktober 2007. Besøkt 15. april 2008. 
  7. ^ a b Frum, David (2000). How We Got Here: The 1970s. New York, New York: Basic Books. s. 84–85. ISBN 0-465-04195-7. 
  8. ^ a b Cookman, Claude., Journal of American History; Juni 2007, Vol. 94, Issue 1, s. 154–162
  9. ^ «Winter Soldier Investigation: Opening Statement of William Crandell». The 1960s Project. Institute for Advanced Technology in the Humanities ved University of Virginia. 31. januar 1971. 
  10. ^ «Calley apologizes for role in My Lai massacre» (engelsk). 22. august 2009. Besøkt 8. april 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]