Wilhelm Arnoldi
| Wilhelm Arnoldi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. jan. 1798[1][2] Badem | ||
| Død | 7. jan. 1864[1][2] (66 år) Trier | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1821–), katolsk teolog, orientalist, oversetter, katolsk biskop (1842–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Wilhelm Arnoldi (født 4. januar 1798 i Badem ved Bitburg i Eifelfjellene i departementet Fôrets i Den første franske republikk, død 7. januar 1864 i Trier i Preussen) var en tysk katolsk biskop. Arnoldi, som fra 1842 til 1864 var biskop i Trier, gjorde seg bemerket ved at han i 1844 utstilte «Kristi sømløse kjortel» og derigjennom foranlediget den reaksjon som avfødte den såkalte tysk-katolske bevegelse.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Wilhelm Arnoldi gikk på preseseminar i Trier og ble presteviet i 1821. Som professor i orientalske språk, bibelsk arkeologi og homiletikk underviste han ved det samme presteseminaret.
I 1826 ble han sogneprest i Laufeld i Eifel, men ble allerede i 1831 bysogneprest i Wittlich. I 1834 vendte han tilbake til Trier som domkapitular.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Han ble valgt til biskop i 1839, men den preussiske regjering nektet å gi sin bekreftelse ettersom Arnoldi ble ansett som regjeringsmotstander ved sitt syn på blandingsekteskap. Først etter han var blitt valgt for andre gang den 21. juni 1842 ble han bekreftet som biskop av keiser Friedrich Wilhelm IV. Den 17. september 1842 ble han bispeviet av erkebiskop Johannes von Geissel.
I sin embedstid begunstiget han opprettelsen av klostre og fikk orden på den prestelige disiplin. Stor oppmerksomhet fikk Trier-valfarten av 1844 til Domkirken i Trier som biskop Arnoldi hadde utropt til: Der ble offentlig utstilt for venerasjon «Kristi sømløse kjortel», en relikvie som var blitt oppbevart i domkirkens skattkammer siden middelalderen. Forrige gang den var blitt fremvist, var i 1810.[3] Biskop Arnoldi hadde proklamert at relikvien hadde helbredende kraft, og knyttet en fullstendig avlat til enhver som valfartet til Trier for å venerere kjortelen. Dette utløste motreaksjoner fra noen hold, og ble den ytre foranledning for opprettelsen av den tysk-katolske bevegelse.
Biskop Arnoldi var i særdeles stor grad interessert i den kirkelige kunst.
I 1855 vigslet biskop Arnoldi den nyopprettede ssognekirke St. Laurentius i Saarburg.[4] Den 24. september 1857 fulgte konsekrasjonen av sognekirken St. Nikolaus i Kottenheim.[5]
Biskop Arnoldi utgav flere prekensamlinger.
Etter et slag døde biskop Arnoldi den 7. januar 1864 i Trier.[6]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca den eldre (1756-1844) *1786
- Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1818
- Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1742) *1821
- Kardinal Johannes von Geissel (1796-1864) *1837
- Biskop Wilhelm Arnoldi[7]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Arnoldi, Wilhelm» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 242–243.
- (de) Franz Xaver Kraus: «Arnoldi, Wilhelm». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 593–595.
- (de) Aloys Thomas: «Arnoldi, Wilhelm.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 390 f. (digitalisering).
- Martin Persch, Bernhard Schneider (utg.): Auf dem Weg in die Moderne. Geschichte des Bistums Trier. Band 4. Paulinus Verlag, Trier 2002, ISBN 3-7902-0274-6.
- Martin Persch, Michael Embach (utg.): Die Bischöfe von Trier seit 1802. Festgabe für Bischof Dr. Hermann Josef Spital zum 70. Geburtstag am 31. Dezember 1995 (= Veröffentlichungen des Bistumsarchivs Trier. Band 30). Paulinus, 1996.
- Erich Aretz, Michael Embach, Martin Persch, Franz Ronig (utg.): Der Heilige Rock zu Trier. Studien zur Geschichte und Verehrung der Tunika Christi; Trier, 19962; ISBN 3-7902-0173-1.
- Wolfgang Schieder: Religion und Revolution. Die Trierer Wallfahrt von 1844. Vierow: SH-Verlag 1996. ISBN 3-89498-026-5
- Neueste Posten. Augsburg. s. 152.
- Jakob Kraft: Wilhelm Arnoldi, Bischof von Trier. Ein Lebensbild. Trier 1865.
- Arnoldi, Wilhelm i Nordisk familjebok (2. utgave, 1904)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Q24334524[Hentet fra Wikidata]
- ^ Michael Sachs: ‘Fürstbischof und Vagabund’. Geschichte einer Freundschaft zwischen dem Fürstbischof von Breslau Heinrich Förster (1799–1881) und dem Schriftsteller und Schauspieler Karl von Holtei (1798–1880). Nach dem Originalmanuskript Holteis textkritisch herausgegeben. I: Medizinhistorische Mitteilungen. Zeitschrift für Wissenschaftsgeschichte und Fachprosaforschung. Band 35, 2016 (2018), s. 223–291, her s. 242–244.
- ^ Chronik der Feuerwehr Saarburg bis zum 175-jährigen Bestehen (PDF; s. 3) lest 29. april 2014.
- ^ Claudius Engelhardt: Die Pfarrkirche in Kottenheim: Ein Rundgang durch die Kirche und ihre Geschichte. BoD - Books in Demand, Norderstedt 2014, ISBN 978-3-7322-9829-7.
- ^ Neueste Posten. Augsburg. s. 152.
- ^ www.catholic-hierarchy.org arnoldi, lest 11. mai 2021