Wilhelm Arnoldi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wilhelm Arnoldi
Wilhelm Arnoldi - Bischof.jpg
Født4. jan. 1798[1]Rediger på Wikidata
Badem, Tyskland
Død7. jan. 1864[1]Rediger på Wikidata (66 år)
Trier, Kongeriket Preussen
Beskjeftigelse Katolsk prest (1821–)[2]Rediger på Wikidata
Embete Katolsk biskop (1842–), biskop (1842–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Erindring av valfartene i 1844 og 1891

Wilhelm Arnoldi (født 4. januar 1798 i Badem ved Bitburg i Eifelfjellene i departementet Fôrets i Den første franske republikk, død 7. januar 1864 i Trier i Preussen) var en tysk katolsk biskop. Arnoldi, som fra 1842 til 1864 var biskop i Trier, gjorde seg bemerket ved at han i 1844 utstilte «Kristi sømløse kjortel» og derigjennom foranlediget den reaksjon som avfødte den såkalte tysk-katolske bevegelse.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Arnoldi gikk på preseseminar i Trier og ble presteviet i 1821. Som professor i orientalske språk, bibelsk arkeologi og homiletikk underviste han ved det samme presteseminaret.

I 1826 ble han sogneprest i Laufeld i Eifel, men ble allerede i 1831 bysogneprest i Wittlich. I 1834 vendte han tilbake til Trier som domkapitular.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Han ble valgt til biskop i 1839, men den preussiske regjering nektet å gi sin bekreftelse ettersom Arnoldi ble ansett som regjeringsmotstander ved sitt syn på blandingsekteskap. Først etter han var blitt valgt for andre gang den 21. juni 1842 ble han bekreftet som biskop av keiser Friedrich Wilhelm IV. Den 17. september 1842 ble han bispeviet av erkebiskop Johannes von Geissel.

I sin embedstid begunstiget han opprettelsen av klostre og fikk orden på den prestelige disiplin. Stor oppmerksomhet fikk Trier-valfarten av 1844 til Domkirken i Trier som biskop Arnoldi hadde utropt til: Der ble offentlig utstilt for venerasjon «Kristi sømløse kjortel», en relikvie som var blitt oppbevart i domkirkens skattkammer siden middelalderen. Forrige gang den var blitt fremvist, var i 1810.[3] Biskop Arnoldi hadde proklamert at relikvien hadde helbredende kraft, og knyttet en fullstendig avlat til enhver som valfartet til Trier for å venerere kjortelen. Dette utløste motreaksjoner fra noen hold, og ble den ytre foranledning for opprettelsen av den tysk-katolske bevegelse.

Biskop Arnoldi var i særdeles stor grad interessert i den kirkelige kunst.

I 1855 vigslet biskop Arnoldi den nyopprettede ssognekirke St. Laurentius i Saarburg.[4] Den 24. september 1857 fulgte konsekrasjonen av sognekirken St. Nikolaus i Kottenheim.[5]

Biskop Arnoldi utgav flere prekensamlinger.

Etter et slag døde biskop Arnoldi den 7. januar 1864 i Trier.[6]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID arnoldi, besøkt 29. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Michael Sachs: ‘Fürstbischof und Vagabund’. Geschichte einer Freundschaft zwischen dem Fürstbischof von Breslau Heinrich Förster (1799–1881) und dem Schriftsteller und Schauspieler Karl von Holtei (1798–1880). Nach dem Originalmanuskript Holteis textkritisch herausgegeben. I: Medizinhistorische Mitteilungen. Zeitschrift für Wissenschaftsgeschichte und Fachprosaforschung. Band 35, 2016 (2018), s. 223–291, her s. 242–244.
  4. ^ Chronik der Feuerwehr Saarburg bis zum 175-jährigen Bestehen (PDF; s. 3) lest 29. april 2014.
  5. ^ Claudius Engelhardt: Die Pfarrkirche in Kottenheim: Ein Rundgang durch die Kirche und ihre Geschichte. BoD - Books in Demand, Norderstedt 2014, ISBN 978-3-7322-9829-7.
  6. ^ Neueste Posten. Augsburg. s. 152. 
  7. ^ www.catholic-hierarchy.org arnoldi, lest 11. mai 2021