Wikipedia:Tinget/Arkiv/2011-34

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

2018

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november

Borgerkrigen i Libya[rediger kilde]

Vi har i noen dager i aktueltfeltet på forsiden hatt en notis som blabnt annet viser til Borgerkrigen i Libya. Forsiden er vårt utstillingsvindu, og jeg synes det er uheldig at det der pekes mot en artikkel som til de grader illustrerer en av nowikis store svakheter: At det er så tilfeldig hvordan artikler oppdateres. Denne artikkelen begynner så bra, så grundig, i overkant grundig. Så dukker det opp en mal som krever mer detaljer (om en uke i mars), og så er det smått stell. At den slags artikler påbegynnes og så bryter sammen, er det antagelig ikke så meget å gjøre noe med (annet enn å forbedre dem, f eks ved å justere ned detaljnivået i ettertid og videreføre med et fornuftig ambisjonsnivå). Men vi bør i alle fall unnvike å peke til slike pinlige flauser på selve åpningssiden vår. Ctande 22. aug 2011 kl. 18:29 (CEST)

Skal vi lage vår egen 22/7-komite?[rediger kilde]

Hendelsene har utløst en bidragsflom som utfordrer wikipedia.nos kvalitetsambisjoner. Ikke misforstå: Jeg synes ikke at det vi har om ABB, Regjeringskvartalet eller Utøya er bånn i bøtta, men jeg ser svakheter som kaller på rolig evaluering og sindige justeringer. En slik prosess er viktig for at vår wikipedia skal kunne lande på en høykvalitetspresentasjon av emnene som i hovedsak skal kunne stå seg i årevis. Altså høykarats encyklopedisk kvalitet.

Et skritt for å oppnå dette, kunne være at man dannet en krets som "på bakrommet" (altså med epostutvekslinger seg i mellom, og etterhvert kanskje kladding på en brukerside) gikk gjennom hele artikkeltilfanget, og så kanskje om en måneds tid la ut omforente versjoner av de sentrale artiklene. (Uten at arbeidet på wp i mellomtiden "fryses".) I en slik komite kunne man gjerne invitere noen ikke-wikipedianere, ikke minst fordi det er flust med folk med innsikt som ikke behersker koding, fotnoter og lignende.

Slike omarbeidede versjoner av artiklene vil i sin tur nødvendigvis bli lagt ut slik at det selvsagt vil være full anledning for alle å bearbeide videre. Det dreier seg altså ikke om å lage noen "autoriserte" versjoner støpt i sement.

Bare for å konkretisere svakheter: Mange av fotnotene går til avisartikler der det gjengis førsteinntrykk. Jeg har også funnet en fotnoter som motsier utsagnet som den skal illustrere. Hva som er relevant i tidslinjene må gjennomgås, og det er etterhvert kommet interessenter (f eks bistandsadvokater) som sikkert gjerne vil ha inn ytterligere tidspunkter og problemstillinger. ABB-artikkelen har noen heseblesende trekk. En sammenligning mellom vår ABB-artikkel med de tyske, svenske og engelske alle forskjellige tilnærminger kan gi impulser til omarbeidet ingressavsnitt og klarere disposisjon. Vi må ha en artikkel som verken illuderer psykiatrisk eller politisk sikker innsikt i ABBs indre liv - det meste vi "vet" om ham er fra hans egenfremstilling.

Personlig skulle jeg gjerne sett at folk med f.eks. en Eirik Mosveens klarsyn jfr http://www.vg.no/vgpluss/article/1tyZEfSi ble invitert til å si sin mening om det wikipedia prøver å få til. Ctande 13. aug 2011 kl. 13:54 (CEST)

Generelt er jeg motstander av bakromsarbeid, mye av Wikipedias styrke ligger nettopp i fraværet av dette. Jeg er helt enig i at dette artikkelspekteret har behov for store forbedringer, og jeg synes eksemplene du gir, er talende. Jeg synes imidlertid ikke at arbeidet skal foregå på en vesentlig forskjellig måte enn det som gjelder for andre artikler. Ved å gi artikler et komitéstempel, kan det gjøre at terskelen blir for høy til at nye og etablerte brukere "tør" å justere/forbedre artikkelen. Guaca 13. aug 2011 kl. 14:15 (CEST)
Vet ikke om jeg liker artikkelskriving på bakrommet. Hvis flere ønsker å skrive ĩ fellesskap så bør det være mulig å gjøre et slikt arbeid åpent. — Jeblad 13. aug 2011 kl. 17:19 (CEST)
Det er nok der jeg er litt skeptisk. Jamfør diskusjonssiden på ABB der diskusjonen om ett ord førte til en hittil meterlang ordveksling. Hvis man skulle invitere innspill fra utenforstående som f.eks. pensjonerte folk i sikkerhetstjenesten, krimjournalister uten wikipediabrukerfaring, ditto psykologer, tror jeg det blir temmelig kortlivet og fruktesløst dersom de skal se sine forsiktige innspill få haleheng av slik art.
Men men -- kanskje er ikke mitt forslag gjennomførbart i wikipediasammenheng uansett. Ikke desto mindre er det slik at mye av det som presteres på wikipedia er klekket ut "på bakrommet" - det er bare det at dette bakrommet ofte er inne i en enkeltpersons bakhode, av og til etter private kontakter via den elektriske telefon eller andre utenomwikipediske medier :-) Ctande 13. aug 2011 kl. 19:23 (CEST)
Wikipedias artikler om dette vil bli viktig i tiden framfor etterhvert som avisenes artikler forsvinner ned i arkivene og blir vanskelig tilgjengelig for folk flest. Rettsaken kommer først opp om et år, og det vil sikkert bli mange som leser seg opp i Wikipedias artikler. Ctande påpeker at vi allerede har betydelige svakheter, og setter søkelyset på hvordan dette skal fanges opp, kvalitetssikres og forbedres. Det er mange måte å gjøre dette på. Det er ikke noe galt med en dedikert komite som jobber samstundes med generelt annet Wikipedia-arbeid. Det er ingen grunn til å henge seg opp i bakromsredigering og gjøre det til et odiøst begrep. Det står ikke skåret i stein noe sted at enhver artikkel må gjøres av en person ved en PC i et rom isolert fra alle andre som også sitter med en PC i et rom. Det er ingen motsetning til at tre personer sitter med tre PCer i et rom, eller tre personer med en PC i et rom. Det er fullt lovlig for wikipedianere å snakke sammen hvis de møtes på byen over et bedre måltid. Så, mitt poeng her er at Ctande setter en dirrende finger på et viktig ting, kvalitetssikring av en gruppe artikler som vil bli viktige ved at de kommer til å bli lest. Spørsmålet er hvordan det kan gjøres på en betryggende måte. Resultatet vil uansett dokumenteres i artiklene. --Finn Bjørklid 13. aug 2011 kl. 19:37 (CEST)

Jeg er enig i at artiklene om anslagene burde utvides og heves. Vi kan gjerne invitere eksperter og personer uten erfaring på wikipedia til å bidra, det er heller ikke noe i veien for at flere personer kan samarbeide. Her er det bare å stå på, gå igang og heve artiklene, én av gangen, avsnitt for avsnitt. Jeg har begynt med ingressene, og opprettet artikkelen om selve bombeangrepet. Keanu 14. aug 2011 kl. 11:50 (CEST)

En komite trenger ikke å være lukket, men kan arbeide i full åpenhet slik wiki-ånden er. -- Hans-Petter 15. aug 2011 kl. 21:25 (CEST)

Jeg er helt enig: Vi kan godt sette opp en komité, og de som er medlemmer av komiteen må gjerne kommunisere med hverandre på e-post (eller telefon eller pr. brev om de vil det), men i tillegg tenker jeg at de bør ha en «kladdeside» et eller annet sted, slik at vi andre kan se hva de holder på med. Når artiklene er ferdige, så blir de akkurat som alle andre artikler på no.wp, og andre kan gå inn og rette/endre det som er skrevet. Hvis artiklene er veldig gode, kan vi t.o.m. nominere dem til AA/UA. At de er skrevet av en komité kan kanskje nevnes på diskusjonssiden (slik som vi har maler for at artikler har vært på forsiden), men det bør ikke være noe kvalitetsstempel à la SNL's tvetydige «kvalitetssikret»-stempel. V85 16. aug 2011 kl. 00:40 (CEST)
Støtter Ctande på å etablere en slik komité og om dens mandat blir som et slags redaksjonsråd så vil det ikke bryte med våre interne retningslinjer for redigering av artikler. En slik komité kan bidra til å gi artiklene innenfor feltet større tyngde og den kan også gi oss gode kontakter mot media og andre involverte miljøer.
Wikimedia Norge bør ta et grep om saken, som medlemmer av komitéen bør Ctande være selvskreven fra oss, om vi får med nevnte Eirik Mosveen fra VG og et par-tre andre så burde vi ha en passe gruppe. mvh - Ulf Larsen 23. aug 2011 kl. 11:29 (CEST)

For det første så har ikke dette noe med en åpen dugnadsmodell å gjøre, for det andre så kan det argumenteres med at de som sitter i en slik komité har redaktøransvar. Et tredje problem som en ser blant annet på UA/AA er at artikler som får noen form for merking om at bidrag er kontrollert på noe vis er at bidrag stopper opp. Er kontrollregimet utenfor dugnadsfellesskapet så vil problemet forsterkes ytterligere. Det finnes noen publikasjoner som beskriver fenomenet, men jeg vet ikke om noen som har gjort konkrete målinger av den eller modellert hvor stor den blir med gitte forutsetninger. Vi har et fungerende system for hvordan artikler skrives, bruk det. Vil noen skrive en artikkel i fellesskap så finnes diskusjonssiden. Hvis denne gruppen er så lyssky at den ikke tåler å opptre på diskussjonssiden så vil jeg tro den ikke har noe på Wikipedia å gjøre, og jeg tviler på at leserne da vil ha noen som helst tiltro til artikkelen. — Jeblad 23. aug 2011 kl. 12:02 (CEST)

Jeg er veldig skeptisk til å opprette en slik halvoffisiell redaksjonskomite. Det vil fort føre til presedens og ønske/krav om slike komiteer på andre felt: klimaendringer, midtøstenkonflikten, hunderaser osv osv. Med Wikipedias anonymitetspolitikk er det små muligheter til å sikre noen slags balanse i sammensetninga. Vi har en produksjonsmodell med store styrker, men også store svakheter. Dette forslaget er ikke egna til å endre på det. (Et apropos: Klassekampen hadde forleden en kronikk om hvordan ABB foreslår å opprette grupper som kan påvirke innholdet på Wikipedia ved koordinert skriving.) Hilsen GAD 23. aug 2011 kl. 12:43 (CEST)
Claes Tande har kommet med en meget interessant ide og jeg kan ikke se at det ligger noe i det som betyr at det er redaksjonskomité, i tillegg er det som skjedde så spesielt at det ikke vil danne noen presedens. Ved å etablere en slik gruppe så kan vi få en bra toveiseffekt, vi kan både få nyttige impulser til våre artikler og vi kan få ut informasjon til de i gruppen om hvordan Wikipedia fungerer.
I tillegg kan vi også søke om midler fra Fritt Ord, de har utlovt 15 millioner til prosjekter rundt dette og med Wikipedias utbredelse så bør vi være høyst relevante i forhold til å motta slike midler. Om noen år så vil våre artikler om dette, på samisk, nynorsk, bokmål/riksmål og titalls andre språk være der de fleste henter sin informasjon om saken, her har vi en glimrende anledning til hvordan vi systematisk kan bidra til å få den informasjonen så god som overhode mulig. mvh - Ulf Larsen 23. aug 2011 kl. 13:47 (CEST)
Start heller et underprosjekt – Wikipedia:Underprosjekter/22. juli? Vi har flere underprosjekter, uten at det ligger noe «halvoffisielt» eller «redaktøransvar» i det. Alternativ – om man ser for seg noe kvalitativt annerledes enn et underprosjekt – si klart hva mer er det man ønsker! Hvilke behov har denne komiteen som status som underprosjekt ikke tilbyr? — the Sidhekin (d) 23. aug 2011 kl. 18:49 (CEST)
Dette er jeg skeptisk til.--Ezzex 23. aug 2011 kl. 19:22 (CEST)
Til Sidhekin: Et underprosjekt er i og for seg helt greit, men dette bør være noe mer enn det, ikke minst for å benytte muligheten for å søke prosjektmidler fra Fritt Ord. I regi av Wikimedia Norge kan det for eksempel søkes om en million til en prosjektstilling hvor det så hyres inn en som på frilans basis kan være prosjektkoordinator.
Med en passe blanding av drevne Wikipedianere (C Tande, Helge Høifødt, ZorroIII for å nevne noen navn) og utenforstående med interesse for Wikipedia og både generell og spesiell kunnskap (Francis Sejersted, Abid Raja, Ulf Andenæs osv) så bør vi få en gruppe som både kan gi oss interessante poenger tilbake til artiklene om sakskomplekset og som også kan bidra til å høyne kunnskapen om hvordan Wikipedia arbeider. Risikoen ved dette interessante forslaget er tilnærmet null, hva kan vi tape? Ingen av våre interne retningslinjer hverken brytes eller endres ved en slik gruppe. Det er derimot en rekke interessante muligheter ved å dra igang et slikt prosjekt og jeg håper at vi kan få til noe! For ordens skyld vil jeg til sist nevne at jeg kun har tenkt høyt mht navn, ingen er spurt og det er kun mine egne ideer på hvem som kanskje både kan være interessante og interessert. mvh - Ulf Larsen 23. aug 2011 kl. 22:30 (CEST)
Igjen – si klart hva mer er det man ønsker! Tinget kan ikke søke prosjektmidler fra Fritt Ord. Ønsker du/dere at Tinget gir Wikimedia Norge «regien» med redigering av disse artiklene? I så fall er jeg temmelig sikker på at Tinget ønsker å vite hva «regien» innebærer. I klartekst. — the Sidhekin (d) 23. aug 2011 kl. 23:07 (CEST)
Det fremstår for meg som om at det menes at en eller annen gruppering skal diktere utformingen av denne artikkelen. Å så fall er jeg meget skeptisk.--Ezzex 23. aug 2011 kl. 23:18 (CEST)
Til Sidhekin: Dette er Ctandes ide, han har kommet med noen tanker og jeg har forsøkt å supplere det. Som du helt korrekt påpeker så kan ikke Tinget søke om prosjektmidler, det kan derimot Wikimedia Norge og det kan de gjøre dersom det er almen aksept fra Tinget. Jeg ønsker ikke at «Tinget gir Wikimedia Norge «regien» med redigering av disse artiklene» og jeg kan heller ikke på noen som helst måte lese Ctandes innlegg i den retning. Derimot kan en slik gruppe gi verdifulle innspill til samlingen av artikler og vi kan få en dobbeltvirkende positiv effekt, ved at de som deltar av utenforstående i gruppen kan få mer informasjon om hvordan de mange frivillige i Wikipedia arbeider med dette.
Til Ezzex: Jeg har ikke hevdet at en utenforstående gruppe skal diktere utformingen av artiklene rundt 22/7 og jeg kan heller ikke se at Ctande har fremmet noe slikt forslag, les forøvrig gjerne Finn Bjørklids sindige kommentar over. Hva som derimot er klart er at noe slikt prosjekt ikke kan settes igang om det er motstand på Tinget, i så fall er det bare å skrinlegge Ctandes meget gode ide. mvh - Ulf Larsen 23. aug 2011 kl. 23:26 (CEST)
Vel, noen blankofullmakt fra Tinget er i alle fall jeg motstander av. — the Sidhekin (d) 23. aug 2011 kl. 23:34 (CEST)
Blankofullmakt er selvfølgelig helt uaktuelt, som jeg har nevnt tidligere så står alle våre interne regler og ingen av de vil oppheves som følge av dette. Derimot er det nødvendig at Tinget i det minste ser positivt på dette om en skal forsøke å dra det i gang. Et mulig utkomme av arbeidet til en slik gruppe kan være et omarbeidet utkast til endring av en eller flere artikler, som da først må godtas av nettsamfunnet før de eventuelt innpasses. Et kanskje mer sannsynlig utkomme tror jeg kan være at gruppen gir generelle anbefalinger ved å peke på skjevheter og manglende perspektiv i ulike artikler. En tredje mulighet, om vi får midler fra Fritt Ord, kan være gjennom brukerundersøkelser å få tilbakemelding på hvor mye artiklene innen området blir brukt, av hvilke grupper osv. mvh - Ulf Larsen 24. aug 2011 kl. 09:38 (CEST)

Bombeanslag?[rediger kilde]

Jeg reagerer på bruken av Kategori:Bombeanslag i Norge.

  1. Et ord som brukes utelukkende om terrorhandlinger benyttes her til å likestille sabotasjeaksjoner fra andre verdenskrig (Vemork-askjonen mm) med Bombeangrepet på regjeringskvartalet, Granatmannen og så videre.
  2. Strengt tatt er "bombeanslag" et lån fra dansk (ordet finnes i danske ordbøker, men hverken i bokmålsordboka eller nynorskordboka). "Anslag" på norsk har de mindre brukte betydningene "ond plan, gjøre a- mot ens liv" (bokmål) eller "samansverging; komplott; åtak" (nynorsk), som er lite relevante for for f.eks tungtvannssabotasjen.

Gams 17. aug 2011 kl. 23:41 (CEST)

Anslag kommer fra det middelaldertyske Anslach og finnes i Norsk Riksmålsordbok. Det har en rekke betydninger som f.eks en løselig vurdering (prisanslag), det kan brukes om en vaksine som har effekt, om hvordan en pianist slår an en tone, det å slå eller støtte mot noe og om det å iverksette en hemmelig eller ond plan for å gjøre skade. «Anslag» bør utvilsomt ansees dekkende og inkluderende nok for artiklene i den kategorien du nevner. 91 18. aug 2011 kl. 00:04 (CEST)
Jeg synes det er helt greit med en felles kategori for «snille» og «slemme» bomber. Men ordet «anslag» forbinder jeg først og fremst med den kulturelle bruken av ordet i dramaturgi, musikk, etc., som å «sette an», og jeg forstår ikke umiddelbart bruken i denne sammenheng, noe som imidlertid godt kan skyldes min egen uvitenhet. Hva skiller et bombeangrep/-aksjon og et bombeanslag? Inkluderer bombeanslag planlagte, men ikke gjennomførte aksjoner? Kanskje en som er inneforstått med bruken av ordet kunne skrevet en kort forklaring på kategorisiden? – Danmichaelo 19. aug 2011 kl. 15:23 (CEST)
Prøver meg på å gjenta spørsmålet: Hva skiller et bombeangrep/-aksjon og et bombeanslag? – Danmichaelo 22. aug 2011 kl. 14:16 (CEST)
Bombeanslag klinger rart hos meg også, men hos kategorioppretter lød det nok bra. Denne diskusjonen hører hjemme på Kategoridiskusjon:Bombeanslag i Norge, og bør flyttes dit, så kan det være at kategorioppretter vil bidra i vurderingene. - Mr. Hill 22. aug 2011 kl. 15:56 (CEST)
Jeg synes ikke det er noe merkelig med ordet "bombeanslag". Jeg ser heller ikke at det er nødvendig at noen skal foreta noen filologisk grenseoppgang mellom dette ordet og de ordene som Danmichaelo nevner. Arbeid på wikipedia kan med fordel fokuseres på innholdsproduksjon, og både debattklubbaspektene og mal(over)produksjon kan gjerne tones ned, med mindre det er noe som virkelig er viktig. Ctande 22. aug 2011 kl. 18:29 (CEST)
For min del spurte jeg fordi jeg gjerne ville forstå ordet. En god forståelse av ordet er nødvendig for å vite hva som kan puttes i kategorien og hva som ikke kan det, og det handler ikke om å drive noen debattklubb. Min nåværende forståelse av ordet er at det er noenlunde synonymt med "bombeangrep". Rett meg hvis jeg tar feil. – Danmichaelo 24. aug 2011 kl. 20:20 (CEST)

Wiki Loves Monuments 2011[rediger kilde]

Deltagende land

Om drøyt to uker går Wiki Loves Monuments 2011 av stabelen. Fotokonkurransen dekker hele Europa, og i noen land er det egne konkurranser. Det er satt opp en overordnet prosjektblogg Wiki Loves Monuments, og i tillegg er det enkelte land som har satt opp lokale blogger (cat, ch, de, ee, es, fr, nl, pl, pt, ro) for sin del av konkurransen. — Jeblad 14. aug 2011 kl. 11:45 (CEST)

Jeg har bilder som jeg antagelig kunne bruke hvis jeg skulle ønske å delta. Jeg har bilder fra Danmark, Sverige, Romania, Østerrike og Tyskland av de som står som deltagende land på kartet. Imidlertid finner jeg det ganske ugjennomtrengelig å finne ut av hvordan man skal delta. Man må ha en identifikator i en liste som ikke er lett tilgjengelig. Det eneste eksempel på en slik liste jeg har funnet frem til hvor jeg har potensielle bilder er de:Liste der denkmalgeschützten Objekte in Graz/Mariatrost. Jeg antar det er mange som i likhet med meg stort sett har gitt opp dette prosjektet allerede. Det er egentlig synd, for det burde vært en spore til å ta bilder, gi dem en fri lisens og laste dem opp til Commons. Jeg kommer nok til å laste opp allikevel, men ved å gjøre dette så vanskelig tror jeg vi mister potensielle bidragsytere. Haros 14. aug 2011 kl. 15:02 (CEST)

Det er en side her med mer informasjon om prosjektet. Ulf Larsen 24. aug 2011 kl. 17:47 (CEST)

Jeg er litt usikker på hvordan disse listene skal tolkes i denne konkurransen, for de representerer bare et utsnitt av alle aktuelle monumenter. Dels er ingen nyere monumenter med, dels er enkelte typer av gamle monumenter utelatt. Av de første er typisk slikt som Oslo Plaza og Seilet hotell i Molde, av de siste er blant annet megalittgraver utelatt. Det ville være fint om det ble sagt noe om hvordan slikt skal håndteres. — Jeblad 24. aug 2011 kl. 18:11 (CEST)
Finner ikke hverken Oslo Plaza eller Seilet hotell på Riksantikvarens nettside "Kulturminnesøk". Det er heller ikke angitt i artiklene om bygningene at de skal falle under Riksantikvaren. Hvor har du funnet den informasjonen? 77.18.55.53 24. aug 2011 kl. 19:45 (CEST)
P.S. Det finnes 120 gravminner fra stenalderen og 228 fra bronsealdereni samme base. Dersom disse er utelatt fra listene, har det med at dette er et Wikimedia-prosjekt å gjøre, og ikke Wikipedia. Spør project manageren Jørund Leknes, i så fall. Om noen må vite er det lederen. 77.18.55.53 24. aug 2011 kl. 19:56 (CEST)
Oslo Plaza er Seilet hotell bygninger som er særmerkte monumentalbygninger. De er ikke kulturminnebasen fordi de er for nye. Fordi de ikke er med i kulturminnebasen så er de ikke med på listene. Samtidig er gravminner fra steinalderen og bronsealderen i kulturminnebasen. Jeg lurer derfor på hvordan listene skal tolkes. Dette er samtidig et prosjekt som primært er for å gi Wikimedia Foundations prosjekter tilgang til nytt materiale, det nasjonale konkurranseaspektet er sekundært. Hvis listene kun er ment for den nasjonale konkurransen så tror jeg det er lurt om det blir informert om det, også fordi de nasjonale konkurransene er leverandør av konkurransebidrag til den internasjonale konkurransen.
Kort sagt; hva skjer om noen leverer et bilde av et monument i Norge som ikke er på listene og som dermed ikke konkurrerer i den nasjonale konkurransen til Wikimedia Norge. Går dette direkte til den internasjonale konkurransen, eller blir det ekskludert? — Jeblad 25. aug 2011 kl. 02:02 (CEST)
Kort sagt: for å delta i konkurransen må man levere et eller flere bilder av noe som står i Kulturminnebasen. Dette gjelder både den norske og den internasjonale konkurransen. Hilsen --Kjetil_r 25. aug 2011 kl. 08:55 (CEST)
Da er ikke konkurransen lengre i samsvar med det som det konkurreres om internasjonalt. Konkurransen internasjonalt er om monumenter, ikke om vernede kulturminner. Deler av uttrekket er også utenfor den internasjonale konkurransen såvidt jeg kan se for de representerer ikke monumenter. Eksempler på slike er blant annet Øyjar-, Husaker- og Fystro kirkesteder. Den første finner du riktignok hos oss for det står en ny kirke på stedet, men det som er i kulturminnebasen er tomtene til de gamle stavkirkene. Stedene er helt klart interessante å omtale, men en kan ikke fotografere monumenter på disse stedene. Et slikt sted som jeg har fotografert var en gresskledd voll på rundt regnet 40x60 meter med en skiferhelle på 40x50 cm. Det er liksom ikke noe monument. Jeg foreslår at dere presiserer deres tolking til at listene er forslag til aktuelle objekter, men at de ikke er autorative. Hvis ikke må det sies noe om at deltagelse i den nasjonale konkurransen utfra disse listene ikke impliserer deltagelse i den internasjonale konkurransen eller dere må få bekreftet at dere kan gå utenfor en ordinær definisjon av hva som er et monument. — Jeblad 25. aug 2011 kl. 19:11 (CEST)
http://www.wikilovesmonuments.eu/contest/ heter det: «In each of the countries, a national contest will be organized with their national monuments, partners, rules, events and winners. Every national contest will result in 10 nominees for the European contest.» Dette leser jeg som at hvert land lager sine regler og nominerer deltakere til den europeiske konkurransen i henhold til disse. Hilsen GAD 25. aug 2011 kl. 21:00 (CEST)

Godt å se at listene er kommet. Det er selvsagt for sent for de fotografene som kunne ha benyttet seg av dem i sommer, men nå har vi listene. Jeg har startet formatering av listen for Oslo slik at det skal være mulig å se på kart hvor disse objektene er, og et førsteinntrykk er at de som bor på Grünerløkka bør gå ut å ta et bilde av huset de bor i, det er ganske sikkert på listen. Haros 24. aug 2011 kl. 20:07 (CEST)

Grünerløkkas store antall skyldes nok Birkelunden kulturmiljø. Hilsen GAD 24. aug 2011 kl. 20:48 (CEST)
Det kan godt være, men ta en titt på denne. Haros 24. aug 2011 kl. 21:01 (CEST)
Fungerer dessverre ikke (ei fil mangler?). Hilsen GAD 25. aug 2011 kl. 07:05 (CEST)
Dataene hentes fra artiklene på toolserver og oversettes der til den filen Google maps (eller Bing) skal bruke. Det hender toolserveren bruker litt for lang tid på å lage den til at en utålmodig Google maps venter. Toolserver mellomlagrer resultatene en stund, så å prøve igjen litt senere hjelper som regel. Jeg hadde ikke problemer hverken igår kveld eller nå. Haros 25. aug 2011 kl. 08:06 (CEST)
Akkurat. Da virka det. Og bekrefta i grunnen mitt poeng. GAD 25. aug 2011 kl. 08:57 (CEST)

Lenking av datoer[rediger kilde]

Gjennom eksempel anbefaler stilmanualen å lenke datoer/år, og det er lett å få inntrykk av at alle datoer/år skal lenkes. Jeg synes lenkingen av datoer/år går litt langt på norske WP, og ser ikke helt behovet for mange av datolenkene. Jeg har mer sansen for policyen på engelsk WP: MOS:UNLINKDATES og Wikipedia:Linking#Chronological_items. Jeg vet ikke om det har vært oppnådd konsensus om dette før, men jeg fikk ikke inntrykk av det da jeg prøvde å søke: [1][2][3]

Mitt forslag er å endre stilmanualen til å kun anbefale lenking av datoer/år når datoen/året har en spesiell tilknytning til emnet, eller når emnet står oppført på den aktuelle datosiden. – Danmichaelo 20. aug 2011 kl. 12:18 (CEST)

Støttes, med et lite forbehold: Vi bør lenke fødselsdato og dødsdato i biografiartikler. Mvh. --Kjetil_r 20. aug 2011 kl. 12:31 (CEST)
Støttes, men tror nok at forskjellige andre artikler også bør dato/årstall-lenkes på sine sider som tilsvarer start og slutt på sine artikkelers hovedemne som at VM i Fotball 2006 hadde sin åpningskamp på dato 9. juni og finalekamp den 9. juli 2006. eller at Seksdagerskrigen varte fra 5. juni til 10. juni 1967.
Ja, absolutt. Når emnet står på datosidene, vil det være normalt å lenke, mener bare at vi ikke bør oppfordre til lenking av datoer uten å tenke. – Danmichaelo 22. aug 2011 kl. 14:13 (CEST)
Datoer og årstall hører til verdier som gir avskjæring i tid og rom (spatiotemporale beskrankninger) og slikt klarer ikke Mediawiki å håndtere på en skikkelig måte. Jeg tror det kanskje vi bør diskutere hva vi ønsker med slikt og hvordan vi skal bruke det før vi begynner å rydde det bort. — Jeblad 22. aug 2011 kl. 19:58 (CEST)
Imo bør dette erstattes av andre søkemetoder. Eksempel: Død + 1899 gir en liste over alle artikler som omtaler død i 1899. Å lenke f.wka. alle født/døde til en gitt dato vil på sikt gi uendelig lange lister som ingen bryr seg med å lese gjennom. KjellG 22. aug 2011 kl. 22:26 (CEST)
Hvis lenking av datoer og årstall fjernes så er dette en destruktiv handling som ikke kan gjøres om på enkelt vis. Datoer kan vi ofte regenerere, mens årstall er vanskelig. Selve lenkingen til et årstall representerer den semantiske informasjonen som ellers legges til som egne koder knyttet til årstallet. Istedenfor en eksplisitt semantisk tagging så har vi en implisitt semantisk tagging. Fjerner vi lenkingen så fjerner vi denne semantiske informasjonen.
Det var noen som eksperimenterte med et slags styrt søk utfra infoboksen. Da kan en lage en boks som støtter spesielle søk på født/død via denne. Vet ikke helt hva som er status på dette. Det forutsetter at vi på noe vis tar vare på informasjon om datoer og årstall. — Jeblad 22. aug 2011 kl. 22:59 (CEST)
Jeg lenker aldri datoer, kun år.--Ezzex 22. aug 2011 kl. 22:40 (CEST)
Jeg ser ikke engang at lenking av fødsels- og dødsår er et must. Sålenge vi hat kategorier som for eks. Fødsler i 1882 og Dødsfall i 1911 ser jeg lenking av datoene i ingressen som en unødvendig duplisering. Det samme gjelder selvsagt Etableringer/opphør. Ukritisk lenking av årstall er i mine øyne en uting; i en artikkel om f.eks. en by, en institusjon, eller en person vil det alltid finnes masse årstall som i og for seg er helt relevante, men Ikke verd lenking. Hvis det er sånn at ett av disse årene har en særskilt relevans til en annen hendelse samme året, ville jeg mye heller nevnt denne hendelsen i teksten. De gangene lenking av årstall er relevante, er der en hendelse er så vesentlig at den burde finnes omtalt i artikkelen om samme året, men ikke når årstallet begrenser seg til reine trivia (året da B-kjendisen giftet seg, utga sin tredje bok, eller besøkte Venezia..) TorSch 22. aug 2011 kl. 22:51 (CEST)
Jeg ser heller ikke poenget med lenking av alle årstall i lister (f.eks. Cappelenprisen). Men {{Aar}}-malen er interessant. – Danmichaelo 25. aug 2011 kl. 21:25 (CEST)
Automatisk formatering av datoer i henhold til brukerinnstillinger ser ut til å kreve at datoer er lenket. Er denne funksjonen skrudd på? Ters 26. aug 2011 kl. 14:16 (CEST)
Hvis årstall er lenket så er det nokså enkelt å lage et uttrekk fra for eksempel biografi-artikler og -kategorier for å fordele viktige hendelser langs en tidslinje. Grunnen er at informasjonen blir tilgjengelig på en noe mer kompakt form. Alternativet er å forsøke å finne årstall i teksten. Vet ikke hvor nyttig det er på Wikipedia, men slikt brukes en del i arkivsøk når arkivene dekker lange tidslinjer. — Jeblad 26. aug 2011 kl. 15:37 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Verneområder på Svalbard[rediger kilde]

Artikkelen Verneområder på Svalbard er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Verneområder på Svalbard
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen 26. aug 2011 kl. 20:38 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Merkur[rediger kilde]

Artikkelen Merkur er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Merkur
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. Haakon K 27. aug 2011 kl. 00:33 (CEST)

Messeforvirring[rediger kilde]

Nå ligger Knutsmesse som egentlig skal ligge på Knutsok eller festum Kanuti regis martyris som feires 10. juli til minne om Knud den Hellige (http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Knutsok) og opptar plassen til det som nå ligger på Eldbjørgdag. Det siste kunne også hett Kanuti ducis martyris eller avfaredag. Feiringen av Knutsmesse er 7. januar til minne om hertug Knut Lavard eller for å holde ilden til venns (http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Knutsmesse). Kan noen rydde opp? 77.18.4.59 27. aug 2011 kl. 18:06 (CEST)

Det virker for meg som om kilder spriker noe på hvorvidt knutsmesse er knutsok eller til minne om Knu[td] Lavard. Oppføring om minnemessa med henvisning til pekerside og hvor denne peker på knutsok, eldbjørgdag og knutsmesse? — Jeblad 27. aug 2011 kl. 18:58 (CEST)
Katolske minnedager og primstavens merkedager er ofte, men ikke alltid, sammenfallende. Man skal være klar over at primstavsdagene ikke alltid forholder seg til egentlige helgener og derfor er blitt fjernet i de senere katolske kalendere, at helgendager også er blitt flyttet til nye datoer, at det er langt flere hellige enn det er dager i året slik at mange må dele på samme dato, og at det er helgener med like navn som feires på forskjellige dager. Se http://www.katolsk.no/biografier/historisk/knut og http://www.katolsk.no/biografier/historisk/klavard for de begge KNUT (man må se i begge for å løse opp i floken med minnedager), og ellers http://www.katolsk.no/biografier/historisk/helgener for navn (liste 2) og datoer (liste 3). Ctande 28. aug 2011 kl. 00:13 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Draumkvedet og Borgerkrigstiden[rediger kilde]

Artikkelen Draumkvedet er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Draumkvedet
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen 27. aug 2011 kl. 19:13 (CEST)

Artikkelen Borgerkrigstiden er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Borgerkrigstiden (andre nominasjon)
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen 27. aug 2011 kl. 23:58 (CEST)