Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-14

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Nye artikler

Kan det være mulig at dere kan skrive artikler som barn også kan lese? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Østfold (diskusjon · bidrag) 29. mar 2010 kl. 15:19 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Det finnes et lettlest alternativt til engelsk Wikipedia: simple English. Dessverre finnes det ikke tilsvarende prosjekter for andre språk, og det er såvidt jeg vet små sjanser for at det kommer i fremtiden. - Soulkeeper 29. mar 2010 kl. 15:21 (CEST)

Det heiter ikkje "dere", det heiter "vi" ;-) Trondtr 31. mar 2010 kl. 19:14 (CEST).

Man skal ikke undervudrere barn, de kan lese og forstå nokså kompliserte tekster. Det kan være verre med oss gamliser iblant... ;-) Mvh Mollerup 31. mar 2010 kl. 20:20 (CEST)

Det finnes allerede en rekke barne'pedier: Med unntak av simple English er ingen av dem forbundet med Wikimedia (men simple er dog ikke laget med barn som målgruppe: Den kan vel være vel så mye tenkt for voksne som ikke snakker engelsk så godt). De har allerede opprettet et system med egne interwikier (der simple English regnes som den engelske varianten).

fransk Vikidia (målgruppe: 8-13 år), spansk Vikidia (målgruppe: 8-15 år), tysk grundschulwiki (målgruppe 6-10), nederlandsk Wikikids (målgruppe 8-12 år), fransk Wikimini (skrevet av og for barn og ungdom), og nederlandske WikiWeet (målgruppe 8-15 år). Her er det dobbelt opp: to franske og to nederlandske oppslagsverk. At man så skulle kunne legge til en norsk Vikidia el.l., er sånn sett mulig, ville jeg trodd. Om interessen er der, vet jeg ikke. V85 1. apr 2010 kl. 10:13 (CEST)

Dans er rytmiske kroppsbevegelser som gjøres med eller uten musikk. Dans er en av de eldste uttrykkene for kultur og kunst, og har også blitt brukt i religiøse ritualer. Mange danseformer har strenge regler for hvordan den skal utføres og gir kun små spillerom for personlig tolkning og improvisasjon, mens man i andre danseformer kun setter grenser ved hva som er fysisk mulig å utføre.

Koreografi innen dans er kunsten å lage og iscenesette en dans innenfor de reglene som er gitt av den bestemte danseformen med tanke på fremføring av den. Enkelt sagt er koreografi visse bevegelser du skal gjøre i en viss rekkefølge for så å lage en dans. Dans krever koordinasjon, utholdenhet, fleksibilitet og styrke. Dans sies å gi uttrykk for følelser og stemninger, og for å skape et sosialt fellesskap.

I noen kulturer blir dans oppfattet som noe syndig; i vestlig kultur var dette stort sett tilfelle i middelalderen.

Det har blitt diskutert å lage en slags kortform av artiklene i Wikipedia, nærmest som en oppføring i et klassisk konversasjonsleksikon ala Caplex. En alternativ form er noe som er mer teasers/ingresser slik de brukes på enkelte av våre portaler. Slike har flere bruksområder, men det viktigste er innenfor nye medier med andre krav til pakking av innholdet. Tenk leksikon på mobil hvor en kan få opp ingressen uten å behøve oppkobling til nettet.

Det største problemet med denne løsningen er at den er såvidt lite i bruk at skribenter ikke vet hvordan det fungerer. Resultatet er at ingressene i enkelte tilfeller blir så store at de ikke fungerer. Tilsvarende skjer på en del wikier for barn, artiklene blir så komplekse at de mister leseren. Dels må det derfor vises hva som er resultatet av endringer i artiklene og dels må systemet selv fange opp feil og korrigere dem. — Jeblad 1. apr 2010 kl. 13:16 (CEST)

Hei. Vi prøver jo å skrive enkelt og forståelig, særlig i begynnelsen av artiklene (ingressen). Men vi mislykkes ofte, og mange ganger er det vanskelig å gjøre det enkelt. Kanskje du kan finne noen bestemte artikler som du synes er tunge og vanskelige, og liste dem opp her, så kan vi se om vi får til å gjøre språket enklere? Det er nok mange artikler som er tunge og vanskelige, og jeg kan ikke love at det vil bli stor respons på det, men det går an å prøve. (Ingen aprilspøk, jeg har tenkt på dette et par dager, og vi har folk som liker en utfordring.) Blue Elf 1. apr 2010 kl. 14:05 (CEST)

Det går an å få en indikasjon hvor leselig en tekst er ved å teste lesbarhetsindeksen. Den baserer seg bla. på korte setninger og enkle syntakser. Torbjørne Egner er ofte brukt som eksempel på tekster med stor gjennomslagskraft på grunn av sin enkle språkføring. Det finnes flere løsninger for å teste lesbarhetsindeksen - LIKS - eksempelvis:

http://www.skriftlig.no/liks-kalkulator/.

Ellers er jeg sterk tilhenger av sammendrag av artiklene, noe mer enn en ingress. Men jeg har ingen illusjoner om hvor lett det er å få til. I første omgang bør man kanskje unngå å slette forsøk på å få dette til, men heller bidra til et godt resultat.Frode Inge Helland 2. apr 2010 kl. 11:16 (CEST)

Jeg tror at det Bruker:Østfold etterlyser er artikler som er lette å lese, ved å setningene er korte og har enkel syntaks, heller enn at de er korte i lenge. At en artikkel er kort, trenger ikke å bety at språket er lett, snarere tvertimot: Dersom man skal skrive noe i veldig kortfattet form, har det en tendens til å gjøre språket vanskelig.

At barn kan lese i Wikipedia er jeg ikke i tvil om, men til tider kan språket bli unødvendig vanskelig, selv for meg. Jeg tror det òg har en del med pedagogikken å gjøre: Dersom man vet at man skriver for en 9-åring vil man nok skrive artikkelen litt anderledes enn dersom man skrev for «en voksen». En fordel ved å ha en «definert målgruppe» er nok at det blir lettere å lage artikler, sammenlignet med «simple» som ikke har noen målgruppe; jeg tror det er dette som gjør at språket der raskt blir for vanskelig: Et barn med engelsk som morsmål og en voksen med engelsk som fremmedspråk vil ha ulike forutsetninger for å kunne forstå et emne, og dette vil påvirke hvordan teksten skrives. V85 5. apr 2010 kl. 18:48 (CEST)

Årsmøte i Wikimedia Norge

Vi minner om at årsmøte i Wikimedia Norge for 2010 avholdes på Litteraturhuset (Nedjma) i Oslo, 19. april 2010 fra 1800 til 2000. Møtet starter presist, kom i tide. Saker som ønskes tatt opp på årsmøtet skal være styret ihende senest 5. april.Nina 1. apr 2010 kl. 16:03 (CEST)

Valg- og kontrollkomiteen i Wikimedia Norge har nå publisert innstillingen til styre for neste periode. Komiteen har også publisert en foreløpig årsmelding. På vegne av Valg- og kontrollkomiteen i Wikimedia Norge, --Kjetil_r 4. apr 2010 kl. 23:39 (CEST)Lenke rettet 5. apr 2010 kl. 19:18 (CEST)

Presiserer at det er Valg- og kontrollkomiteen sin årsmelding Kjetil skriver om, styret har ikke publisert noen årsmelding. — Jeblad 5. apr 2010 kl. 13:24 (CEST)

Norsk wikipedia på utenlands server - et søkeproblem?

Dersom en googler "Kongsten fort" med søk "hele verden", kommer WP-artiklene opp som nr 7. Dersom en begrenser søket til Norge, "eksisterer" ikke artikkelen på WP. Er det noe problem at "norske" wikipedia ikke finnes på "sider fra Norge"? KjellG 6. apr 2010 kl. 11:37 (CEST)

Kommer fint opp her... som nr. 6 i lista ved «Søk gjennom sider innen norsk (bokmål)». Stigmj 6. apr 2010 kl. 12:20 (CEST)

Nå var det ikke denne artikkelen konkret jeg tenkte på, den var bare et eksempel. Ser at responsen er forskjelling på valgene nettet, dokumenter på norsk (den bruker jeg aldri), og sider fra Norge. Jeg hadde ventet at en artikkel fra "Wikipedia på bokmål/riksmål" ville kommet opp under sider fra Norge. Jeg forstår årsaken, men kan det være flere enn meg som ikke umiddelbart innser at Wikipedia på norsk ikke kommer opp under sider fra Norge? Imo ville det vært ønskelig, men kanskje "umulig"? KjellG 6. apr 2010 kl. 12:41 (CEST)

Jeg regner med at grunnen til at verken bokmåls- eller nynorskwikipedia kommer opp når man søker på "sider fra Norge" er at Google filterer på toppnivådomenet ".no". For å endre på dette må enten Google gjøre noe med måten de filtrerer "sider fra Norge"-søk på, eller så må noen speile no.wikipedia.org og nn.wikipedia.org på en server med en URL som ligger i .no-toppnivådomenet, og da vil man uansett komme til (eller i det minste innom) en side på denne serveren, og ikke (direkte) til wikipedia.org. - Soulkeeper 6. apr 2010 kl. 12:48 (CEST)

Hovedspørsmålet mitt var: er dette noe problem? Hvis ja, så er det et problem for alle WP-språk med unntak av USA. WP er kanskje så stor at Google er villige til å se på det? KjellG 6. apr 2010 kl. 13:34 (CEST)

Hvorfor skulle de? Søket fungerer (her) som det skal, no.wikipedia er ikke en side i Norge. Hvorfor bruker du ikke språkavgrensingen? Btd 6. apr 2010 kl. 13:41 (CEST)

Denne språkversjonen av Wikipedia er ikke en side fra Norge, derfor blir det helt korrekt å filtrere denne bort dersom du spør etter kun sider fra Norge. Jeg ser ikke dette som noe problem, men det er absolutt en problemstilling som er verdt å vite om. -- Hans-Petter 6. apr 2010 kl. 14:41 (CEST)

Det er viktig å forstå forskjellen på dokumenter på norsk og sider fra Norge. Vi er dokumenter på norsk men vi er ikkesider fra Norge. Jeg går stadig i surr med det selv, at noe er på norsk betyr ikke at det publiseres i Norge. — Jeblad 6. apr 2010 kl. 15:16 (CEST)

Det er lettere på visse andre språk – som samisk – eller i visse andre land – som Belgia. ;-) — the Sidhekin (d) 6. apr 2010 kl. 15:18 (CEST)

Vector er tatt ibruk på Commons

Det er en bloggpost ute om Vector meets Commons. — Jeblad 6. apr 2010 kl. 19:41 (CEST)

Flott. Jeg håper også at vi kan gjøre små endringer i oppsettet, som å legge inn knapp for norske sitattegn og lignende. Finn Bjørklid 8. apr 2010 kl. 14:06 (CEST)

SNL-debatten

Etter påske har det kommet flere artikler og debattinnlegg. — Jeblad 7. apr 2010 kl. 12:09 (CEST)

Meninger og annet

• Agderforslag til Venstrelandsmøtet: Den norske kunnskapsbasen må bevares og utvikles, forslag fra Eva Kvelland og Hans Antonsen til uttalelse fra Venstres landsmøte.
• Forskning.no: Er Store norske liv laga? Morten Stene tar opp problemene med teknologiskifter og hva dette fikk å si for SNL. Noen spennende kommentarer av Jorunn.
• Aftenposten: Huitfeldt må ta imot tilbudet, Olemic Thommessen (Kulturpolitisk talsmann for Høyre) skriver om hvordan endret digital mediehverdag gjør at «Staten bør derfor ikke være eneste aktør, men snarere en bidragsyter til en selvstendig stiftelse der også andre er med» og at «Wikipedia er en stor dugnadsinnsats der hvem som helst, uavhengig av motivasjon, kan delta».

Ref. Wikipedia:Tinget#Flytting_av_tr.C3.A5den_om_leksikondebatten, der du selv foreslår å flytte denne debatten et annet sted. Det samme kan kanskje sies om flere av overskriftene dine på Tinget i det siste, som vel hører bedre hjemme på Torget. Bep 7. apr 2010 kl. 23:18 (CEST)

Tenkte gjennom hva som skulle gjøres med det her, men det finnes ikke noen presedens og tråden var sist på Tinget. Joda, jeg kan ta en «sjefsavgjørelse» og flytte det noe annet sted, men dette gjelder Wikipedia, det er ikke om noe fjernt noe men om Wikipedias muligheter til å konkurrere på like vilkår. — Jeblad 8. apr 2010 kl. 00:06 (CEST)

Feil og slikt

Det kan se ut som om en del artikler om feilrater på Wikipedia tar feil. Det hevdes i flere at grensen Wikipedia går mot over tid er den samme som ved peer review. Grensetilfellet for peer review er gitt av feilprosenten i hodet til de(n) siste i en lang kjede av feilsjekkere, mens grensetilfellet på Wikipedia er gitt som en likevektstilstand mellom de som utfører patruljering og feilpåtrykket. Problemet består i at for peer review så er det en artikkel som blir rettet uten at det tilføres nytt innhold. Hos oss blir artikkelen tilført nytt innhold og en viss andel av dette er feil. Når nokså mye i tillegg til å være godt innhold er vandalisme så blir feilraten ved likevektstilstanden nokså høy. Vi kan relativt enkelt fange opp enkelte typer vandalisme med patruljører, men den vanskelige vandalismen er det som er ødeleggende. Spesielt sammen med feil som er rene feiltagelser fra forfattere, og så videre.

Hva betyr dette i praksis? Dagens produksjonsmodell på Wikipedia kan slå Store Norske på kvantitet men ikke på kvalitet. Det betyr ikke at vi ikke kan bruke mekanismer som øker vår kvalitet fra det nivået vi har idag, men da vil vi bare bedre feilraten og nå en ny likevektstilstand. For å nå en likevektstilstand som er bedre eller vesentlig bedre enn peer review så må vi ha andre kvalitetssikringsmekanismer enn de vi rår over idag. — Jeblad 8. apr 2010 kl. 00:02 (CEST) (…men dette er sikkert mye mindre alvorlig enn det jeg sier!)

Noe av det som skjedde med vår gladlaks fra HiNesna, var at noen av feiloppfangingsmekanismene grep inn ett trinn for sent, og blokkerte rettingen framfor å sjekke og rette feilen. Det kan lett skje ved litt travle tider for patruljørene, og vil vel fortsatt kunne forekomme. Feil må vi leve med, men det er et verdig mål å minske antall og seriøsitet. Bjørn som tegner 8. apr 2010 kl. 00:38 (CEST)

Denne gladlaksen har faktisk vist at patruljering gir oss kortere levetid på enkelte typer feil enn engelsk Wikipedia. Ja han erta på seg mange, nei det er ikke udelt negativt det han gjorde. — Jeblad 8. apr 2010 kl. 02:02 (CEST) (Diskuterte noe av dette på årets NVU-konferanse og det var lærerikt!)

Pedofilisaken i Trondheim

Noen la inn en sjikanøs versjon av artikkelen om Georg Müller ifjor sommer. Denne versjonen ble revertert av en av våre administratorer som opptrådte helt i samsvar med våre retningslinjer på området, udokumentert negativ personomtale skal fjernes. Flere aviser har gjort, eller prøver å gjøre et nummer av denne saken, men vedkommende administrator har gjort en god jobb utfra informasjonsgrunnlaget han hadde når vurderte bidraget og handlet. [1] [2] [3] — Jeblad 8. apr 2010 kl. 11:46 (CEST)

I etterklokskapens navn kan det nok sies at vi kan bli flinkere til å slette enkeltrevisjoner av denne art. - 4ing 8. apr 2010 kl. 12:03 (CEST)

Såvidt jeg kan se er det denne endringen det er snakk om og vedkommende administrator handlet helt korrekt ihht våre regler, da det ikke var noen kilder å bygge informasjonen på. Med tanke på det som senere har kommet frem synes jeg imidlertid det blir feil å benevne redigeringen som sjikanøs. Ei heller synes jeg det er belegg for Jeblads negative påstand at «aviser har gjort, eller prøver å gjøre et nummer av denne saken», VG har et ganske så saklig innlegg som beskriver hva som har skjedd og det refereres av Adresseavisen og Vårt Land. Igjen honnør til vedkommende administrator for raskt og ryddig arbeide og jeg mener det snarere er positivt for oss at dette omtales i pressen, det viser nok en gang at våre interne kontrollsystemer fungerer. Ulf Larsen 8. apr 2010 kl. 12:43 (CEST)

Avisene begynner å skjønne hvordan vårt system fungerer og derfor istand til å gå inn i historikken på «kontroversielle» artikler (eller hva man skal kalle disse). Det er geit nok. Vi har et åpent system på godt og vondt, og mest godt. Det er heller ikke første gangen vi har en sak av denne typen, og blir heller ikke det siste. Mange forsøker å «oute» saker som det ellers er et skjær av tilbakeholdelse over, eksempelvis i kriminalsaker som er under etterforskelse. Wikipedia oppfattes av folk flest som en demokratiseringen av informasjon og kunnskap, men selv om det er riktig innebærer det likevel ikke at Wikipedia vil eller skal informere om absolutt alt. Finn Bjørklid 8. apr 2010 kl. 13:40 (CEST)

På tidspunktet da redigeringen ble begått var dette sjikane. Jeg er blitt kontaktet for å identifisere vedkommende administrator, og få informasjon om bakgrunnen for endringen. Og nei, jeg kommer ikke til å si hvem som kontaktet meg. — Jeblad 8. apr 2010 kl. 16:35 (CEST)

Interessant logikk Jeblad. Om jeg får kjennskap til at noen har fått sparken pga utilbørlig fremtreden i sitt arbeide og nevner det for andre - er det sjikane? Det er jo hva du hevder over. Du blander sammen to ting, vår administrators helt korrekte sletting av nevnte opplysning, fordi den ikke kunne belegges med en god kilde og det at det faktisk var sant. Og hvorfor tror du noen her er interessert i hvem som kontaktet deg? At du ikke bidrar til å avsløre en bruker er jo selvsagt, det er jo derfor du har blitt utnevnt til byråkrat, du trenger vel ikke å skryte av det? Igjen - vedkommende administrator gjorde en helt korrekt vurdering og det er et skoleeksempel på hvordan vi bør takle slike saker og det er essensen her. Ulf Larsen 8. apr 2010 kl. 19:25 (CEST)

For ordens skyld: Det er ikke dokumentert at dette er en pedofilisak. Pedofilli er en diagnose. Seksuelle overgrep mot barn er forbrytelser og i dette tilfelle har overgriperen erkjent. 91 8. apr 2010 kl. 19:51 (CEST)

Rettferdiggjort sjikane er forøvrig fortsatt sjikane – og en publisering er da også noe annet enn å nevne det for andre. Men hvorfor støye slik? Dropp semantikkspørsmålene. — the Sidhekin (d) 8. apr 2010 kl. 19:59 (CEST)

Det gikk meg hus forbi første gang jeg leste det: Kontaktet for å «identifisere vedkommende administrator»?! Historikken ligger åpent, og alle kan se hvilken administratorkonto det er snakk om, så – mener du å si at du har blitt bedt om å kjøre checkuser elns? (Stygg sak, i så fall.) Eller er det noe annet? (Ikke alle som er klar over at historikken ligger der, kanskje?) — the Sidhekin (d) 8. apr 2010 kl. 19:59 (CEST)

Det er en del tilfeller hvor eksterne vil vite hvem som gjemmer seg bak IP-adresser og brukernavn. I dette tilfellet er jeg egentlig helt stokk dum og aner ikke hvem dette er. Veldig behagelig. — Jeblad 8. apr 2010 kl. 20:30 (CEST)

Til Sidhekin: Sjekk diffen, mener du med bakgrunn i hva som har skjedd at det er sjikane? At det var helt korrekt av vår administrator å slette det er vel ingen i tvil om - det var ingen andre kilder, men sjikane? Såvidt jeg kan se er det en ganske sober fremstilling av hva som har skjedd. Om du eller jeg hadde gjort det hadde det ikke hatt noe på nett å gjøre - vi er ikke offentlige personer og står ikke frem som forbilder for andre, ei heller har vi artikler på Wikipedia, men når en katolsk biskop forgriper seg har det vitterlig offentlighetens interesse og jeg kan ikke se at det ligger noe sjikanøst i den kommentaren som ble lagt inn - men fra våre interne regler var den feil, fordi det ikke var noen troverdige kilder som støttet den, og derfor var eneste utgang at at den ble slettet, som vår administrator meget korrekt raskt gjorde. Ulf Larsen 8. apr 2010 kl. 21:58 (CEST)

Avhengig av hvordan du definerer sjikane: Ja, det var sjikane. Se gjerne et utvalg definisjoner. Og: Hadde det vært jeg som fant dette, hadde jeg gitt IP-en et {{subst:sjikane}}-varsel, så du kan jo tenke deg hvordan jeg definerer det. Greit nok om du er uenig. Men: Hva i granskaugen er poenget med å forfølge Jeblads betimelige melding, nå gjennom tre innlegg, på bakgrunn av semantiske uenigheter? — the Sidhekin (d) 8. apr 2010 kl. 22:17 (CEST) Har dere ikke viktigere ting å være uenige om?

Nok en gang observerer jeg at en utveksling på Tinget gir et eksempel på at skriftlig kommunikasjon kan være vanskelig. For meg kan det synes som individuelle forskjeller i synspunkter, vektlegging og vinklinger ansees som et problem, snarere enn en ressurs. Hovedsaken er vel at det som den gang ble lagt inn som en udokumentert påstand ble slettet, og at vedkommende administrator handlet korrekt? Det er dessuten viktig at slettingen skjedde raskt. Det viser at kontrollsystemet på Wikiepedia fungerer. I dag finnes kildebelegg for å kunne publisere det som da ble omtalt som «utilbørlig adferd» som en innrømmet forbrytelse. 91 8. apr 2010 kl. 23:23 (CEST)

Det er nok sikkert flere som kanskje tenker på den strafferettslige definisjonen av 'sjikane' og/eller krenkelse (mot ærbarhet mm). Sjikane er som oftest repeterende krenkelse, krenkelse må kunne mortifiseres for å være straffbart, påstand/rykte som er sann kan som hovedregel ikke være krenkende (etter lovens forstand). Når det er sagt er jeg forsåvidt enig med den umiddelbare reaksjonen på det tidligere tidspunktet. Endringene ble slettet da det ikke fantes klare bevis for påstandende. Da fantes det en mulig krenkelse, men neppe noe som kan kalles sjikane. Siden forholdet nå er innrømmet er det klart at det ikke fantes en straffbar krenkelse. Med tanke på presedens, Wikipedias formålsparagraf og diverse rettningslinjer er likevel en bokmålsdefinisjon mest naturlig. Men i dette tilfellet ville det nok vært mest naturlig etter min mening å bruke ordet krenkelse fremfor sjikane. John Matthews 9. apr 2010 kl. 00:06 (CEST)

Nye regler for patruljører og administratorer vil inkludere krav om evner som klarsynt. Det vil bli laget en egen testside med IP-adresser hvor kandidatene skal peke ut de som kommer til å vandalisere og angi tidspunktet for når det kommer til å skje. Å filler'n, det er vist ikke 1. april… — Jeblad 9. apr 2010 kl. 01:12 (CEST)

Nå gjorde jeg det klart at jeg var i det vesentlige enig med reaksjonen, i det ligger det at så lenge det ikke finnes bevis for påstandens sannhetsgehalt, bør den etter min mening ikke finnes på Wikipedia og kan sågar være en krenkelse. Nå var det nok i hovedsak ordbruk og definisjon som er blitt diskutert, 'sjikanere', 'krenke' og nå sist 'vandalisere'. Det er etter min mening ikke behov for latterliggjøring (sjikane?). Jeg er helt sikker på at det finnes noen klarsynte her, men de tar seg godt betalt og vil nok ikke jobbe frivillig for Wikipedia. John Matthews 9. apr 2010 kl. 01:32 (CEST) Delvis forsøk på en spøk, jeg er verken fornærmet eller føler meg latterliggjort. Klarsynte derimot? :)

Vår diskusjonsløsning er ikke god, fortsettelse av en tråd og svar på siste innlegg flyter sammen. Svarer jeg en bestemt så navngir jeg personen og det skjer svært sjelden.

Patruljering kan bare skje på bakgrunn av hva som er verifiserbart der og da. Diskusjon om hvorvidt revertering av innlegget i artikkelen er riktig utfra hva som skjer ett år senere forutsetter patruljører som er klarsynte. Vi skal ikke la negativ personomtale stå, uansett hva vi kaller den, hvis den ikke er verifisert med holdbare referanser – og knapt nok da. Det er enkelte som argumenterer for at vi skal la slik uverifisert omtale stå i artikler. Grunnen er litt varierende, men det virker for meg som den hovedsakelig er knyttet til personlige preferanser om personen, saken eller personens forhold til saken. — Jeblad 9. apr 2010 kl. 07:19 (CEST) Klarsynt som en muldvarp…

home.no.net

Gratistjenesten home.no.net ble jo for snart 1 år siden lagt ned, men man ser at det fremdeles ligger en betydelig mengde referanser til sider som tidligere lå under dette domenet, i artikler her på Wikipedia. Hva bør man egentlig gjøre med slike lenker? Der det ganske enkelt er eksterne lenker, så kan man vel bare fjerne de, men der sider under home.no.net er benyttet som referanser, så blir det kanskje litt dumt å bare fjerne referansene, selv om siden de peker til, ikke lenger finnes? TommyG (d^b) 9. apr 2010 kl. 13:42 (CEST)

Én mulighet med disse referansene er jo å sjekke om det finnes en arkivert kopi på http://www.archive.org/. Tilfeller som dette understreker forresten også hvorfor det ofte er en god idé å selv arkivere (f.eks. med http://webcitation.org/) når man bruker webreferanser. Mvh. Kjetil_r 9. apr 2010 kl. 14:15 (CEST)

Og hva da når webcitation.org legger ned? (greide ikke å dy meg :P)Laaknor 9. apr 2010 kl. 14:52 (CEST)

Alt har en ende, men pølsen har to? Btd 9. apr 2010 kl. 14:57 (CEST)

Ja Webcitation kan legges ned. sist uke var de nede hele uken ..., men uansett så ser det ut til at dette er mye mer permanent enn de fleste andre tjenestene på nett. De ser ut til å ha solid støtte fra flere hold. Selv om en nettside forsvinner skal vi ikke fjerne denne. Ting trenger ikke være online for å være gyldig. I prinsippet kan det ligge utskrifter som kan bekrefte innholdet på den aktuelle siden (for å vise hvorfor disse lenkene ikke skal fjernes, selv om man ikke finner dem på en arkivtjenste som Wayback Machine eller Webcite). nsaa (disk) 9. apr 2010 kl. 15:23 (CEST)

Riksarkivets vårslipp

Det er vårslipp hos Riksarkivet og nokså mye spennende materiale er publisert. Det er omtalt i flere aviser, men jeg tror vi med fordel kan lenke rett til kildematerialet. — Jeblad 9. apr 2010 kl. 15:26 (CEST)

Ja, det ser ut til at det kan være en del interessant i dette materialet. Er vel sikkert ikke noe som ikke er kjent fra før, men det utgjør jo en veldig bra kilde man kan referere til. Når er jo forsåvidt ikke 5000 sider så veldig mye alt tatt i betraktning, er vel ikke mer enn en håndfull arkivmapper, og når man vet at de har hundrevis av hyllemeter med arkivmapper der opp på Sognsvann, så kan en jo lure på hva annet som finnes av spennende ting der oppe. :D Vi får håpe at dette blir noe de kommer til å utvide, og fortsette med. TommyG (d^b) 9. apr 2010 kl. 16:59 (CEST)

Jeg hadde håpet at det var mer om selve invasjonen, ikke minst rapportene som ble skrevet i krigsdagene. — Jeblad 9. apr 2010 kl. 17:01 (CEST)

Det er vel bare å ta med kamera, og ta turen oppom selv da ;-) TommyG (d^b) 9. apr 2010 kl. 18:06 (CEST)

Infoboksrot

Hva har det seg at vervdelen på Mal:Infoboks politiker ikke vises for meg i f. eks. artiklene Ivar Aavatsmark og Erna Solberg, samt at variabelen «Fylke» vises to ganger etter hverandre på Mal:Infoboks norsk tettsted på f. eks. Skatval? Har flere samme problem, evt. hva feiler det nettleseren min (nyeste Internet Explorer, kjører på Windows 7)? Erik F 9. apr 2010 kl. 22:27 (CEST)

Det er Stigmj som driver med litt omorganisering av parameternavn i infobokser. For tettstedsmalen var fylke lagt inn to ganger, så det fiksa jeg; angånde politikermalen så er ikke den oppdatert ennå etter at Mal:Infoboks biografi ble oppdatert, men regner med at Stig fikser det snart nok. Jon Harald Søby 9. apr 2010 kl. 23:17 (CEST)

Kanskje vi da bør tilbakestille denne endringen i Mal:Infoboks biografi inntil politiker-malen blir oppdatert? Kjetil_r 10. apr 2010 kl. 15:03 (CEST)

Enig, det kan da ikke være slik at vi må vente lenge på at en oppdatering av politikermalen skal skje. Mvh Beagle84 10. apr 2010 kl. 15:34 (CEST)

Ok, da har jeg tilbakestilt. Jeg postet også en notis på Brukerdiskusjon:Stigmj, slik at han blir oppmerksom på problemet. Mvh. Kjetil_r 10. apr 2010 kl. 23:59 (CEST)

Har fikset dette nuh.. husk på at det er *mange* flere maler enn bare politiker-malen som bruker biografi-grunnmalen. Det betyr at når du tilbakestilte biografi-malen, så sluttet alle de andre å fungere, mens politikerene fungerte.. vel, uansett en digresjon og beklagelig resultat av at API-funksjonene ikke klarer å fange opp alle transkluderinger ser det ut til... :) Stigmj 11. apr 2010 kl. 00:43 (CEST)

Flott at det ordnet seg nå i alle fall Kjetil_r 11. apr 2010 kl. 00:48 (CEST)

Markedsføring overfor eldre - potensielle wikipedianere?

Hei.

Vi har som kjent mange brukere, men få som redigerer. Forsåvidt ganske naturlig, men jeg tror likevel at det er et stort potensiale der ute av folk som ikke har oppdaget hvor givende det kan være å skrive på Wikipedia.

Terskelen for redigering kan i dag sies å både ligge ved utilgjengelighet (man blir kanskje ikke oppfordret nok til å redigere på sider der men finner feil), men kanskje aller mest i det at syntaksen kan virke avskrekkende for mange.

Man kan tenke seg mange gode segmenter med poensielle wikipedianere, men det første og beste som slår meg er pensjonister.

Eldre i Norge i dag sitter på vannvittige mengder kunnskap og tid. Samtidig tror jeg mange sliter med å finne noe meningsfylt å fylle hverdagen med. Vi som wikipedianere vet hvor meningsfylt arbeid på Wikipedia kan være. Det er selvsagt flere enn oss som har anlegg for det samme - det bør derfor være et mål å nå disse. Jeg tror vi kan finne mange blant den eldre garde. Hva tror dere om å utvikle et opplegg for å få vist frem Wikipedia som en meningsfull fritidssyssl for pensjonister?

Dette vil kreve et solid kursopplegg, aktiv markedsføring og kanskje også distribusjon av datamaskiner.

Foreløpig er ikke ideen så veldig gjennomtenkt, men jeg slenger den nå likevel ut her på Tinget. Jeg kan selv tenke meg å være med å utvikle et slikt opplegg, men er selvsagt avhengig at det er flere som tenner på ideen. Finnes det forresten noen tidligere eksempler på noe slikt fra Norge eller utlandet? På forhånd takk for innspill.

Hilsen Johan Røed, Johanroed 11. apr 2010 kl. 17:36 (CEST)

Det er nok mange som har tenkt på dette og det er en meget god tanke. Mange pensjonister skulle nok også ønske å bruke tid på å få dele av sine kunnskaper. I tillegg til terskelen for redigering er nok også mediet uvant for pensjonister. Både å sitte lenge foran pc-skjerm og å arbeide digitalt fremfor å skrive på papir gjør redigering vanskelig. Dersom de fikk levere inn manus til mentor, ville vi får lange og fyllestgjørende artikler. SOA 11. apr 2010 kl. 19:17 (CEST)

Er enig i at vi bør ha en del å hente blant eldre, men jeg tror vi med fordel kan arbeide på bred front. Det er f.eks lite som hindrer hver av oss å ta kontakt med ulike lokale lag (pensjonistforeninger osv) for å tilby kurs og jeg kommer selv til å gjøre det fremover der jeg bor - jeg kommer da til å bruke deler av dette som kursunderlag. Jeg tror også workshopformen kan være bra, dvs at man gir noe informasjon og så lar deltakerne starte med å se på og forbedre ulike artikler. Sentralt kan vi med fordel kontakte større organisasjoner for å få de til å promotere kurs i bruk av Wikipedia og redigering på Wikipedia ut til sine lokalavdelinger, eventuelt sentrale nettsteder som seniornett. Jeg har forsøkt å sende en e-post til seniornett, men har ikke fått noe svar på det - jeg har også forsøkt å kontakte Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors, uten å få noe oppfølging på de samtalene jeg hadde hvor jeg tilbød kurs.

Uansett et bra initiativ som jeg støtter, og det gjelder å ikke gi seg - vi bør minst kunne ha ti ganger så mange bidragsytere som vi har i dag og eldre og pensjonister bør absolutt være en gruppe som er interessant for oss. mvh - Ulf Larsen 11. apr 2010 kl. 22:32 (CEST)

Kloke organisasjoner og virksomheter innser at det finnes et stort potensial i mennesker som gått noen skritt på livsveien, og at disse (vi) representerer en ressurs i form av erfaringer og referanserammer som i stor grad er betinget av levetid. Enkelte virksomheter klarer også å motivere og aktivere disse menneskene. Jeg vil advare mot å gruppere etter alder og bruke, til dels, stigmatisernede eller grupperende betegnelser som «senior», «eldre» og «pensjonister». I idretten blir man senior rundt 20-års alderen. I næringslivet får man «seniortittel» etter ca. fem års innsats. Alle blir eldre, selv 11-åringer som blir 12 neste bursdag, men ingen ønsker å bli rubrisert som eldre, spesielt ikke når levealderen virkelig tilsier at man har levd flere år enn gjennomsnittet. Pensjonist er en betegnelse som ikke er aldersbestemt. Mange får pensjon allerede i ung alder og er dermed pensjonister. I forskjellige sammenhenger brukes betegnelsen "Plussgrupper" som fellesnavn for grupper av mennesker som er født i første halvdel av forrige århundre. «Pluss» har sin bakgrunn i summen av alder, erfaringsbakgrunn, utdannelssesnivå, økonomisk status, egen, disponibel tid osv., og impliserer en respekt for alt dette. I sammenhengen kan det f.eks være interessant å vite at brorparten av nykjøpte privatbiler i Norge kjøpes at personer i denne gruppen og ikke av privatpersoner mellom 30 og 40. Gruppen 50-80 representerer en maktfaktor - og den er voksende, Tanken som lanseres støttes, men la det få en form som er tilpasset personene som skal aktiveres. 91 11. apr 2010 kl. 23:05 (CEST)

Ideen kan være god, men det vil også stille krav til dem som allerede er "inne". Første respons på artikkelen om Eidbo var slik. Artikkelen eksisterer fortsatt, men bidragsyteren gav opp etter ca 5 uker på no.WP. Vi eldre kan være noen sarte sjeler og kan trenge litt velvilje i starten. WP trenger oss, vi trenger ikke WP. KjellG 11. apr 2010 kl. 23:18 (CEST)

Enig med KjellG - det var en av grunnene til at jeg foreslo en mentorordning men slik jeg tolker diskusjonen så var det hverken noen voldsom interesse for det eller noe overveldende støtte til mitt forslag - ei heller noen alternative forslag. Så en får da fortsette på egen hånd og etter beste evne forsøke å bistå de en kan. Forøvrig synes jeg ditt eksempel viser problemene ved våre regler for «leksikalsk interessant». Det ser ut til å være umulig å få endret dette, men jeg tror kostnaden ved dagens regelverk er høy. mvh - Ulf Larsen 11. apr 2010 kl. 23:59 (CEST)