Wikipedia:Kandidatsider/Flukten fra Oslo etter 9. april 1940

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flukten fra Oslo 9. april 1940[rediger kilde]

Denne ble foreslått nominert av Erik den yngre (diskusjon · bidrag), som også er hovedbidragsyter (91%). Både han og jeg tror nok at denne artikkelen vil bli lest grundig av flere, og flikket på, i løpet av kandidatuka. Jeg tenker at dette er en ryddig og nesten i overkant grundig AA, men at det ikke ligner på mine tanker om en UA, dvs at artikkelen ikke bruker særlig plass på å diskutere ulike tolkninger av hendelsene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 16:58 (CEST)[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 16:58 (CEST)[svar]
  2. For For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 16:27 (CEST)[svar]
  3. For For Ulflarsen (diskusjon) 3. okt. 2022 kl. 22:39 (CEST)[svar]
  4. For For Svært viktig artikkel, takk for interessant lesning! Frankemann (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 20:53 (CEST)[svar]
  5. For For --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. okt. 2022 kl. 15:35 (CEST)[svar]
  6. For For 12u (diskusjon) 16. okt. 2022 kl. 13:00 (CEST)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Takk for nominasjonen. Den er relativt detaljert, husker ikke helt motivasjonen for å lage den men trolig for å ta ut detaljer av hovedartikkel om invasjonen. Enig i at den ikke er typisk UA. Det er mest en beskrivelse av konkret forløp, ikke så mye tolkninger etc av hendelsen. Det var dramatiske og avgjørende dager. Den kan antakelig forbedres mht struktur og kanskje mer oppdeling i avsnitt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2022 kl. 19:55 (CEST)[svar]

Flott artikkel. Jeg synes det var litt vanskelig å lese tidslinjen nederst, finnes det en penere måte å sette den opp? Mulig det bare er meg. Dersom det er mye jobb er den OK slik den står nå. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 20:11 (CEST)[svar]
Hva med tabell der første klokkeslett Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2022 kl. 20:16 (CEST)[svar]
Usikker hva du mener, men en tabell kan nok funke. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 20:49 (CEST)[svar]
@Vasmar1 Har begynt å mekke tabell, se hva du synes Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2022 kl. 21:24 (CEST)[svar]
@Erik den yngre: Ja, dette ble i mine øyne mer oversiktlig. Thumbs up Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 22:40 (CEST)[svar]
Utvalg og disposisjon

Dette er jo et evig interessant tema for nordmenn. Etter min oppfatning burde man med har hånd beskjære artikkelen for alt som strengt tatt ligger utenfor temaet, selv om det også er svært interessant. («Kille darlings», som det er sagt). Det ligger en trygghet i at navigasjonsboksene er ganske gode, men de kan selvsagt forbedres. Lenker til «hovedartikler» kan man også bruke. Det som etter min mening burde fjernes er kapitlene om Invasjon og Eksil og retur. Disse kan erstattes med en linje og lenker til hovedartikler. Tidslinjene som jo er en viktig del av temaet, bør være i samme format. Nå er de i både tabell og punktliste. Tabellformen gir mulighet for korresponderende illustrasjoner, for eksempel ved kartillustrasjoner. Under enhver omstendighet er kart svært viktig. Den innledende kartillustrasjonen viser vel tyskernes fremrykking, ikke flukten. Er det mulig gjennom Wikidata å lage et kart over flukten? Vi retter spørsmålet til bruker:Haros. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 10:18 (CEST)[svar]

Takk. Skal mekke videre på tabellene. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2022 kl. 10:22 (CEST)[svar]
Fikset stort sett. Endret "invasjon" til "bakgrunn". "Eksil og retur" er sterkt nedkortet, kan muligens endres til "Etterspill" for å følge vanlig sjargong. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 19:54 (CEST)[svar]
Spørsmålet fra Trygve til meg.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 09
58 (CEST)
Ja, det er mulig å lage kart basert på informasjon på Wikidata. Wikidata for denne artikkelen er imidlertid ikke fyldig, så der er det ikke noe å hente. (Det er kanskje et spørsmål om ikke det etterhvert burde komme inn i kriteriene for anbefalte++ noe om grundig innhold på Wikidata, men det er en annen sak.)
Kart med markør på alle stedene som ble benyttet under flukten ville være et naturlig kart å ha. Gitt nok informasjon på Wikidata er det mulig å vise det fx. litt ala det en del universiteter har i infoboksene. En ren opplisting av det man vil vise (vis element=Qxxx,Qxxy...) har jeg også laget noe for, men det er fortsatt kun tilgjengelig i sandkasseversjon. Har noen testeksempler. Men lages det fx et Wikidataelement for steder knyttet til flukten den 10. april osv, er det enkelt nok å lage et kart for hver dag. Med bilde og koordinat på hver av de underliggende wikidataelementene igjen, vil dette komme med via {{kart}}. Et statisk kart i artikkelen, men som jo kan åpnes som interaktivt kart for de som ønskere det. (Beklager at dette kanskje ble i overkant detaljert.) --Haros (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 13:06 (CEST)[svar]
Fluktperioden

Flukten begynner 9. april. Ender den 11. juni? Bør det i så fall med i artikkelens tittel? Det kan skje enten ved at begge datoer tas med, eller ved at den endres til noe annet, for eksempel «Flukten fra Oslo etter 9. april 1940»--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 14:29 (CEST)[svar]

Kanskje vi bør vurdere en helt annen tittel? Den bør være beskrivende og ikke for lang. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 17:15 (CEST)[svar]
Hva handler egentlig artikkelen om (etter noe beskjæring)? Den norske kongen/regjering++ forlot Oslo pga tysk invasjon/okkupasjon. Så "flukt" er kanskje for bredt begrep, det var en del privatpersoner som flyktet, men det er utenfor artikkelens scope. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 18:38 (CEST)[svar]
@Erik d.y. Jeg er enig i at en helt annen tittel kan vurderes. Det meste handler om annet enn Oslo 9. april, hos meg skurrer også «flukt», Jeg forbinder «flukt» med å flykte (så raskt som mulig). I dette tilfelle drev de eller var en del av et felttog, Jeg foreslår tittelen Kongen og regjeringen under felttoget i 1940, eventuelt med landsangivelse slik at det blir Kongen og regjeringen under felttoget i Norge i 1940, eventuelt uten årstall: Kongen og regjeringen under felttoget i Norge. Artikkelen om felttoget mangler ennå på nowiki, men kan vel komme, den finnes på en rekke språk, som en:Norwegian campaign. Mvh. M14 (diskusjon) 11. okt. 2022 kl. 00:36 (CEST)[svar]
Det er godt tenkt. Hagas bok fra 2000 bruker flukt i tittelen, det er vel den kilden som tematisk ligger nærmest. Mulig at Grimnes også bruker flukt som betegnelse. Jeg mener flukt preger mye av aktivitetene, men det skjedde også mye annet. Felttog er muligens litt gammelmodig, men formelt riktig. Vi har artikkel om weserubung men kanskje vi burde skille ut detaljer om kamphandlingene i egen artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. okt. 2022 kl. 00:57 (CEST)[svar]
Forslag til ny tittel for artikkelen:
  1. Kongen og regjeringen under felttoget i 1940
  2. Kongen og regjeringen under felttoget i Norge i 1940
  3. Kongen og regjeringen under felttoget i Norge
  4. Norges konge og regjering under felttoget i 1940
  5. Flukten fra Oslo etter 9. april 1940
  6. Evakuering av Norges konge og regjering etter 9. april 1940
  7. Kongens og regjeringens flukt 9. april - 7. juni 1940
Hva sier dere @M14@Orland@Trygve W Nodeland? Vennlig hilsen Erik d.y. 11. okt. 2022 kl. 16:16 (CEST)[svar]
Jeg har vurdert artikkelen som en beskrivelse av hvordan og hvorfor Norges konge og regjering hastig beveger seg bort - altså flykter - fra landets hovedstad i denne perioden. Derfor prinsipalt: Kongens og regjeringens flukt 9. april - 7. juni 1940, subsidiært Haakon VIIs flukt 9. april - 7. juni 1940, atter subsidiært nr 5. Haakon er statsoverhodet og viktigst, regjeringen følger med. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. okt. 2022 kl. 17:16 (CEST)[svar]
Jeg tenker som Trygve. Og så har jeg en fornemmelse av at Flukten fra Oslo er et etablert begrep innenfor norsk historieskriving, så derfor lander jeg gjerne på nr 5. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. okt. 2022 kl. 18:47 (CEST)[svar]
Grimnes (1984) har s. 100 et kart med betegnelsen "flukt" og store deler av bind 1 i krigshistorien handler i praksis om flukten uten at det er egen overskrift. Haga (2000) er såvidt jeg kan se den som bruker "flukt" som hovedoverskrift, rettnok en skjønnlitterær og nasjonal stil: De var "på vill flukt fra 9. april og to måneder". Haga har s. 12 samme kart som Grimnes med tittelen "flukt i april/mai-dagene 1940". Grimnes (1987) s.75 skriver om at regjeringen og generalene i Tromsø drøftet at evakuering til Storbritannia ville bli betraktet som flukt.
Nygaardsvold, Johan og Harald Berntsen (1998). Dagbøker 1918-48: og utvalgte brev og papirer 1916-52. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203222587.  kaller det "kongens flukt". Krigsvåren 1940: felttoget i Ringsaker, Lillehammer og Gudbrandsdalen 19. april - 2. mai. Gjøvik trykkeri. -. ISBN 8290439482.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp) skriver om "kongens fluktrute" som heading. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. okt. 2022 kl. 19:42 (CEST)[svar]
Jeg holder en knapp på nr 7 evt nr 5. Flukten tar på en måte slutt 7. juni ved evakueringen fra Tromsø, men historien fortsetter likevel litt til. Så kanskje skrive mer åpent:
Kongens og regjeringens flukt etter 9. april 1940
Vennlig hilsen Erik d.y. 11. okt. 2022 kl. 19:48 (CEST)[svar]
Historien fortsetter, men flukten tar slutt. Tittelen på West Johnsen og Sæthers bok fra 2017 er: Kongens flukt : de dramatiske dagene 9. april - 7. juni 1940 . Dersom det du lurte på var om ordet flukt kunne brukes i en overskrift. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. okt. 2022 kl. 19:58 (CEST)[svar]
Takk! Den var jeg ikke obs på faktisk. Da blir det "flukt" i tittelen. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. okt. 2022 kl. 20:01 (CEST)[svar]
@Erik d.y.@Trygve W Nodeland@Orland Jeg oppfatter «Flukten» å være negativt ladet og og ikke i henhold til Wikipedias nøytralitetskrav. Jeg støtter meg på Ole Kristian Grimnes’ ettbindsverk Norge under andre verdenskrig fra 2018, der han skriver på side 38: «I ettertid er regjeringen ikke blitt kritisert for at den valgte motstandslinjen. I løpet av krigen kom det store flertall av nordmenn til å se på den som riktig, og i dag er det en del av det nasjonale selvbildet å identifisere seg med krigstidens motstand. For samtiden var det ikke like klart at kongen og regjeringen valgte riktig da de kastet landet ut i krig med et forsvar som var blitt sultefôret gjennom det meste av mellomkrigstiden. Mange så den gang ikke på kongens og regjeringens linje som en motstandslinje, men en fluktlinje. De flyktet unna for å redde seg selv i stedet for å ’bli på sin post’. Dette spiller likevel mindre rolle, for i samtiden ble ikke det store flertall spurt om hva det mente om motstand eller overgivelse. Selv Stortinget ga ikke noe klart svar på om det skulle føres krig eller ikke. Regjeringen, støttet av kongen, tok alene de store avgjørelsene som gjorde Norge til deltager i andre verdenskrig.» Et avsnitt her sitert i sin helhet for sammenhengens skyld. For å oppsummere mitt syn: De flyktet ikke (før 7. juni), de oppholdt seg i det frie Norge som ennå ikke var okkupert, og drev krigføring. Dette er etter mitt syn det motsatte av flukt, og at de med britisk hjelp forflyttet seg fra Molde til Tromsø for å fortsette krigføringen i Nord-Norge da Sør-Norge måtte gis opp, underbygger dette. Mvh. M14 (diskusjon) 12. okt. 2022 kl. 09:59 (CEST)[svar]
Et interessant innlegg, men jeg er nok uenig. Jeg er tilhenger av å velge en beskrivende tittel på artikkelen, på samme måte som på de enkelte avsnitt. Kongen sto overfor et valg: skulle han bli, eller skulle han reise? Han valgte det siste og forflyttet seg så raskt som mulig. Flukt kommer i følge NAOB av å fly, og det er ingen tvil om at kongen flyktet - for livet. Lars West Johnsen og Jens Marius Sæther bruker dette begrepet helt naturlig i sin bok, og Adresseavisen anmelder like naturlig om boka "solid om kongefamiliens flukt". Den danske kongen flyktet ikke, men ble værende. Det dreier seg om en objektiv beskrivelse av det som skjedde.
Vurderingene av denne raske forflytningen som alternativ til å bli, eventuelt besvare ilden har variert, men det er etter min vurdering noe helt annet. Nasjonalsosialistene påberopte flukten som et bevis for oppgivelse av regjeringsmakten. Ingen seriøs etterkrigshistoriker har vel kommet til den samme konklusjon. Grimnes' tekst i det siterte oppstiller først en tilsynelatende motstrid mellom "motstandslinje" og "fluktlinje". Men det er ikke dagens vurdering. Han sier nemlig i det videre at "Regjeringen, støttet av kongen, tok alene de store avgjørelsene som gjorde Norge til deltager i andre verdenskrig." En av de avgjørelser som Grimnes peker på, er beslutningen om å flykte. Den bidro til å gjøre Norge til deltager i andre verdenskrig. Grimnes' tekst oppfatter jeg derfor som et uttrykk for at det i dag ikke er noen grunn til å kritisere beslutningen om flukt, men tvert imot anse den som det eneste riktige å gjøre, gitt at man ville gjøre Norge til deltager i krigen. Det han sier er at kampen begynte 9. april, med denne flukten.
De må ha vært livredde, noe jeg ikke fortenker dem i, og det foregikk i et eneste kaos. Det enkelte menneskets motiver og følelser under marsjen er imidlertid ikke avgjørende her. Det viktigste er at vi i dag trygt kan skrive nøyaktig hva som skjedde, uten å bli tatt til inntekt for noen vurdering av om flukten var riktig eller ikke, om den var feig eller strategisk, osv.
Hvorvidt det er grunnlag for å ta inn et avsnitt om vurderingene av om det var riktig å flykte har jeg ikke tenkt på. Men, Og i tillegg: selvsagt må kunne bruke bedre uttrykk om det finnes. Jeg finner bare ikke på noe bedre ord, og synes ikke det er behov det heller. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. okt. 2022 kl. 11:24 (CEST)[svar]
Jeg ser poenget ditt @M14, men gitt at dette er såpass gjengs uttrykk i både faglitteratur og populære fremstillinger er vi på trygg grunn. Under oppholdet i Tromsø ble det nettopp hvordan "flukt" ville bli oppfattet i befolkningen (parallelen til nåværende Ukraina er forresten tydelig). Observatørers og ettertidens vurderinger og drøftinger har jeg utelatt her og fokusert på de faktiske bevegelsen og hva som skjedde underveis. Quisling mente kanskje at regjeringen hadde gått av i det øyeblikk de forlot Oslo og Norge, men såvidt jeg forstår er/var ikke dette et reelt debattema (Nygaardsvold & Co forble landets lovlige regjering). Så en viktig konsekvens av flukten er at Norges regjering var intakt og at Norge ble deltaker i krigen på alliert side (det er uklart for meg eksakt når det formelt skjedde men militæravtalen med Storbritannia ble inngått i 1941).
Personlig synes jeg også at "flukt" er det dekkende og treffende, det blir mindre presist å si reise eller forlate, "evakuering" er det nærmeste. Men hendelsene i Nybergsund og Molde samt Dombås/Dovre er best beskrevet som flukt. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. okt. 2022 kl. 14:42 (CEST)[svar]
OK, jeg flytter til nr 5 (minst endring fra nåværende) nå selv om nr 7 (eller variant av denne) er mest dekkende gitt at fokus og struktur er lagt opp etter kongen og regjeringen. Legger denne som en omdirigering. Dette kan vi godt endre senere dersom det kommer innsigelser eller nye momenter. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. okt. 2022 kl. 12:15 (CEST)[svar]
Fluktdeltakerne

Den aktuelle flukt gjelder ifølge ingressen

  • regjeringen, med enkelte tjeneste- og kanskje embetsmenn,
  • kongen og kronprinsen
  • stortingsrepresentantene.

Jeg savner særlig en redegjørelse for avslutningen av stortingsrepresentantenes forflytning. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 14:29 (CEST)[svar]

Delvis Fikset Har nevnt det i ingressen. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2022 kl. 15:56 (CEST)[svar]
Selvsagt, Elverumsfullmakten. Men hvem er de "noen" som flyktet til Sverige, er det stortingsrepresentantene? Ble noen igjen? Det er ikke sikkert det er sagt så mye om det, noe sted. Og kanskje faller det utenfor rammene av artikkelen, dessuten. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 16:35 (CEST)[svar]
Fikset Tror denne også skal være i boks nå. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2022 kl. 21:05 (CEST)[svar]
Andres bevegelser

Det vil være naturlig noen ganger å ta med tyske styrkers bevegelser, fordi de forklarer norske myndigheters bevegelser på vei bort fra dem. Men jeg er ikke sikker på om sammenliknende opplysninger om andre lands flukt er like relevant. Det gjelder for eksempel de til Nederlands dronning og Belgias regjering. De flykter ikke «fra Oslo», slik artikkelens tittel lyder. Igjen et eksempel der det kanskje er nødvendig å kille en darling.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 14:29 (CEST)[svar]

Her er jeg enig med Trygve. Jeg tror denne artikkelen skal ha et smalere utsnitt av historien. Denne artikkelen trenger ikke å fortelle hva som skjedde i Norge og Europa i mai-juni 1940, og den trenger heller ikke å fortelle om eksilregjeringen eller returen i 1945, annet enn i 1-2 oppsummerende setninger. Kanskje det kan være på sin plass å drøfte hvordan denne artikkelen plasserer seg i en artikkelsuite sammen med andre artikler? Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 00:17 (CEST)[svar]
Stille mobilisering er et slikt tema. Dette drøftes i de kildene det henvises til i artikkelen, men også i Ottar Strømme "Stille mobilisering" : hvorfor det blei stille og delvis mobilisering 9. april 1940 og hvorfor soldatene fikk ubrukelige våpen og Lars Borgersruds Konspirasjon og kapitulasjon : nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940 og sikkert en rekke andre steder. Dette spørsmålet kan ikke "løses" i de to avsnittene som finnes i artikkelen p.t. Avsnittene kan derfor erstattes med én enkelt setning, som kan være vanskelig nok å skrive, for deretter å bli fulgt av en egen artikkel om temaet. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 09:06 (CEST)[svar]
Fikset Enig. Tanken med herværende artikkel var mest å fremstille det konkrete hendelsesforløpet, uten å ta opp de omdiskuterte punktene. Har slimmet dette punktet. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 17:09 (CEST)[svar]
OK. Jeg skal beskjære artikkelen noe, bare nevne det som trengs for å forankre det i kontekst (tid og rom). Men bør nok nevne invasjonen av Frankrike siden dette, såvidt jeg har forstått, utløste alliert tilbaketrekking fra Nord-Norge og dermed evakuering til Storbritannia. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 16:52 (CEST)[svar]
Fikset Flyttet stoffet om eksilregjeringen til artikkelen om Johan Nygaardsvolds regjering. Har bare med hovedpunkter som viser konsekvensen av flukten (at det faktisk ble etablert en eksilregjering) og avslutning ved retur fra eksil og gjenoppretting av sivilt, fritt styre. Håper det fungerer bedre slik! Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 17:39 (CEST)[svar]
13. april
  • Fremstillingen under denne overskriften er noe springende, dersom man skal stole på datoene. Den begynner med 14. april og går fremover helt til 17. april. Deretter vender vi tilbake til den 14. for så å gå til 22. og 23. april. Kanskje er det noen gjentakelser? Kanskje er det også slik at overskriften bør endres til «fra-til»? --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 08:59 (CEST)[svar]
    Jeg holder på å ordne i disse avsnittene. Problemet er at det var mange personer som beveget seg på litt ulike steder på litt ulike dager. Jeg har derfor forsøkt å forankre fremstillingen i dato-sted for "hovedbevegelsen". Skal ordne opp i unødvendig gjentakelser men litt trengs for å holde tråden Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 09:26 (CEST)[svar]
    Fikset Håper det ser greit ut nå. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. okt. 2022 kl. 12:11 (CEST)[svar]
Til Storbritannia

De to første avsnittene i dette kapitlet bør vel samordnes. I andre avsnitt begynner man på nytt, etter at første avslutter med proklamasjonen. Det er lett å omskrive, men jeg kjenner ikke kildenes innhold like godt som hovedbidragsyter.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 09:21 (CEST)[svar]

Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 20:00 (CEST)[svar]
Mulige utdypende artikler

Under henvisning til Mortens bemerkninger ovenfor kan man se for seg å ta i bruk flere utdypende artikler, nye og eksisterende.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 09:33 (CEST)[svar]

Jeg har utvidet sistnevnte artikkel noe, og jeg mener at dette temaet kan reduseres tilsvarende i nærværende artikkel. Selvsagt må vedtaket nevnes, men det er neppe behov for mer enn et par linjer.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 09:58 (CEST)[svar]
Fikset Har fjernet seksjonen om kongens nei og beholdt bare et par hovedpunkter. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 13:27 (CEST)[svar]
  • Norges Banks kontantbeholdning i aprildagene 1940 --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 10:29 (CEST)[svar]
  • Planene om asyl i Sverige for Kong Haakon. Det er neppe plass i nærværende artikkel for alt som må være skrevet om dette. Det som allerede står i artikkelen åpner for mange spørsmål. --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 10:29 (CEST)[svar]
    Mobilisering (eller mangelfull sådan) har i ettertiden vært et av de viktige temaene i forskning og debatt om 9. april, så trolig verdt en egen artikkel. Men dette er et tema som primært bør forankres i hovedartikkelen, se Angrepet_på_Norge_i_1940#Norsk_mobilisering.
    Hamar som Norges hovedstad med stortingsmøter og dramatikk der er trolig stort nok tema til egen artikkel, men bør trolig sees som helhet med hendelsene i Elverum - møtene på Elverum var vel egentlig bare en fortsettelse av det som begynte på Hamar. En slik artikkel kunne ha fokusert på de viktige 24 timene fra stortingsmøtet på Hamar til det siste møtet med Bräuer på Elverum.
    Usikker på om asyl i Sverige for Haakon passer som egen artikkel, kanskje. Tror jeg lar det ligg inntil videre, men det bør i såfall forankres i denne artikkelen og en del stoff kan trekkes ut.
    Tror ikke kontantbeholdningen passer som egen artikkel, muligens som en sidehistorie til Gulltransporten. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 10:51 (CEST)[svar]
    Vel, det tar jo ikke så stor plass i nærværende artikkel, men dersom vi virkelig mistet alle pengene våre? Jeg mener nok at det noe å skrive om. Det får bli senere. Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 10:59 (CEST)[svar]
    Seddler er forsåvidt bare papir og i den rådende situasjonen var det nok mest et praktisk spørsmål for regjeringen (hva de skulle betale med underveis og i eksil). Altså om seddlene gikk med i en brann på Dombås så vil jeg tro det ikke hadde noe særlig å bety for landet Norge. Men absolutt et interessant tema, kanskje under en videre paraply om økonomiske forhold under krigen herunder Norges Banks rolle, hvordan ble regjeringen i eksil finansiert etc. Da jeg leste om Nicolai Ryggs aktiviteter i april 1940 var det tydelig at Norges Bank raskt slo inn på en samarbeidslinje, samtidig som regjeringen på flukt utnevnte ny direksjon for sentralbanken. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. okt. 2022 kl. 10:52 (CEST)[svar]
Opphold

Avsnittet som begynner med «Nygaardsvold og Støsted...» fremstår som uklart for meg. Jeg mener at opplysningene om hvem Koht møtte i utlandet ikke behøver å stå i denne artikkelen. Opplysningen om diplomatene som befant seg «Rundt Kvesmenes» kommer overraskende, og jeg forstår ikke helt hva den forteller oss. Er de på flukt?--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 10:06 (CEST)[svar]

Hmm, ja, tja. Når jeg har en viktig/relevant opplysning tar jeg den ikke bort før jeg har funnet en ny trygg bolig for opplysningene. At Koht og Ljungberg faktisk var en tur til London og Paris midt opp i det hele var overraskende for meg, spesielt når vi ser på tidslinjen: Norway Debate, Chamberlain gikk av og Frankrike ble invadert. Norsk historieskriving er ofte nasjonalt orientert, synes det er viktig å få koble tidslinjene på de vesentlige punktene, Norge var jo i stor grad en kasteball i storpolitikken og det blir tydelig når tidslinjene kobles. Skal tygge litt på denne. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 10:59 (CEST)[svar]
Fikset delvis. Har sortert punktene tydeligere. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 20:01 (CEST)[svar]
Drøftinger og vurderinger

Jeg synes dette avsnittet burde ribbes til det er helt borte. Det er vel innholdsmessig et slags «Se også»-avsnitt, dels med innhold som ikke direkte angår flukten. Nest siste avsnitt er hovedsakelig en gjentakelse av første avsnitt i kapitlet «Til Storbritannia».--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 10:55 (CEST)[svar]

Samme kommentar som over. Jeg synes det er feil å ta bort vesentlige opplysninger bare for å lage en "ren" artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 11:01 (CEST)[svar]
Jeg forstår at det er ditt syn. Min vurdering er at for mye «bakgrunnsinformasjon» dessverre går ut over lesbarheten. De opplysningene som eventuelt skjæres bort, blir jo ikke borte. De vil fortsatt kunne finnes i kildene. Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 11:19 (CEST)[svar]
Jeg er ikke enig i vurdering av lesbarhet. Så lenge det er god disposisjon med spesifikke overskrifter så går det fint: Skal ikke være nødvendig å lese som en tekst fra topp til bunn, men "hoppe til" og "hoppe over" uten å miste poenget. Jeg jobber meg som sagt nedover og ordner stoffet, tar denne biten til slutt. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 13:30 (CEST)[svar]
Fikset stort sett. Ryddet opp duplisert tekst og kortet ned om kapitualasjonsbetingelsene. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 17:49 (CEST)[svar]
PS: Gitt at flukten ender i Storbritannia (10. juni) mener jeg drøftingene om evakuering er relevant, samme gjelder spørsmålet om våpenstillstand med demarkasjonslinje (egen artikkel). Dvs det var ikke opplagt at de skulle flykte videre. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 20:06 (CEST)[svar]
Fikset stort sett? Gjort det mer analytisk og tydelig. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 20:03 (CEST)[svar]
Det fremstår som lettere, ja. Et spørsmål til fortsettelsen: Forklarende eller spesifikke overskrifter er bra for navigasjonen, det er jeg enig i. P.t. er mange av overskriftene formet som «Til X eller Y». Bør overskriften utpeke hvem det er som reiser hit eller dit? De som flykter er ifølge ingressen «kongen, kronprinsen, regjeringens medlemmer og noen andre tjenestemenn». Men kanskje ikke samtlige regjeringsmedlemmer? Det følger nemlig av ingressen at «Noen medlemmer av regjeringen og kronprinsesse Märtha med barna evakuerte fra Østlandet til Sverige». Dreier det seg om Koht, Torp og Hjelmtveit som likevel kanskje kom tilbake til Norge? Stortingsmedlemmene er vel i prinsippet utelukket i denne artikkelen, antar jeg. Et interessant tema for en annen artikkel kanskje, hvor de ble av, hver enkelt av dem.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 11:35 (CEST)[svar]
Godt spørsmål. Jeg har fundert på hva som er den beste måte å legge opp strukturen. Problemet er at det var mange personer som beveget seg til dels litt ulikt (og på enkelt punker noe kaotisk), men samtidig innenfor et slags hovedmønster. Jeg mener det er naturlig at den hovedtråden i fortellingen er de viktigste aktørene:
  • Kongen, som statsoverhode og symbol
  • Stortinget (denne tråden avsluttes på Elverum, så relativt enkel)
  • Regjeringen med Nygaardsvold i spissen, som øverste lovlige myndighet etter Elverum
  • Ruge/overkommandoen
Andre relaterte men litt mindre viktige tråder: Kronprinsessen m/barna, gulltransporten og utenlandske diplomater (herunder etterretningsagenten Foley som smatt rundt med radiosenderen sin) samt "sivilister" som Einar Gerhardsen. I tillegg (og politisk viktigere) noen statsråder + Hambro med avstikkere til Sverige.
Ruge og hans stab beveget seg langs samme trase som kongen og regjeringen, ikke helt i sync og ikke på eksakt samme sted men nær nok til å bli føyd under disse. Kildene legger da også vekt på kongens og regjeringens bevegelser. Jeg landet derfor på at det enkleste er å la disposisjonen i hovedsak følge kongen og regjeringen. 120% oversiktlig blir det ikke med så mange tråder som vikles inn i hverandre. En mulig løsning kan være å lage noen underseksjoner for å tydeliggjøre personer som beveget seg anderledes en hovedfeltet. Men jeg er ikke så veldig lysten på å ha noen særlig detaljopplysninger om personer i overskriftene. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. okt. 2022 kl. 15:07 (CEST)[svar]
  • Det virker som gode ledetråder. Som et utkast:
  • 9. april: Hamar til 9. april: Kongen, regjeringen og stortinget på Hamar
  • 9–10. april: Elverum til 9–10. april: Ny samling på Elverum
  • Bombing av Elverum til 11. april: Elverum bombes
  • 11. april: Nybergsund til 11. april: Kongen angripes i Nybergsund
  • 12. april: Sverige og til Gudbrandsdalen til 12. april: Kongen returnerer fra Drevsjø
  • (Det siste avsnittet her hører kanskje bedre hjemme nedenfor)
  • 13-22. april: Otta–Dombås til 13-22. april: Nygaarsvold forsvares mot tysk angrep
  • (Her er det en dobbeltbehandling av Austlids innsats, i andre og siste avsnitt).
  • 22. april: Stuguflåten til 22. april: Regjeringskonferanse på Stuguflåten
  • Åndalsnes til 22. april: Kongen gjennom Romsdalen til Åndalsnes
  • 23.–30. april: Molde til 23.–30. april: Kongen med «Glasgow» fra Molde
  • Til Tromsø til Mosjøen anses for utrygt, videre mot Tromsø
  • Opphold til 2. mai-7. juni: Spredte skjulesteder i Målselvdalen
  • Spørsmål om evakuering til Tvil om evakuering var riktig
  • Mulighet for våpenstillstand til Planene om demarkasjonslinjen
  • Til Storbritannia til 7. juni: Konge og regjering til Storbritannia
  • (kanskje kan kapitlet som nå heter "Spørsmål om evakuering" flettes med dette avsnittet).
  • Til Nord-Amerika til Kronprinsessen til Nord-Amerika

Til overveielse. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 17:11 (CEST)[svar]

Fikset delvis. Har gjort noen overskrifter mer beskrivende mht hendelser, ikke bare tid og sted. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. okt. 2022 kl. 12:34 (CEST)[svar]
Vi lar prosessen pågå litt til

Ut fra en strengt teknisk forståelse av kandidatprosessene, så kunne jeg ha avsluttet denne kandidatartikkelvurderingen i ettermiddag. Da har den stått i ei uke, og det er såvidt jeg kan se ingen tunge, vesentlige innvendinger. Jeg foreslår likevel at prosessen kan få pågå i noen dager til, slik at vi er sikre på at vi får inn relevante innspill, og får tid til å fordøye dem sammen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 13:41 (CEST)[svar]

Takk. Jeg har et par gjenstående avsnitt som ikke er skikkelig knadd og ryddet; fint å få det også gjort før det stemples godkjent. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. okt. 2022 kl. 13:43 (CEST)[svar]
Var kongen i Øverbygd?

Ifølge denne NRK-artikkelen var ikke kongen i Øverbygd, men i Balsfjord. M14 (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 22:06 (CEST)[svar]

Takk @M14 den har jeg ikke sett. Nygaardsvold, Johan (1879-1952) (1982). Norge i krig: 9. april - 7. juni 1940. [Oslo]: Tiden. s. 133. ISBN 8210023446.  skriver at kongen bodde på fylkeslege Dybwad-Holmboes sportshytte "Trangen" i Målselvdalen. Det ser ut til at Nygaardsvold og Ruge har vært upresise, riktig hytte, men den ligger på Balsfjordsiden en mil nord for Skjold/Øverbygd. https://arkitekturguide.uit.no/items/show/1311 Vennlig hilsen Erik d.y. 5. okt. 2022 kl. 23:02 (CEST)[svar]
Fikset presisert beliggenhet. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2022 kl. 21:09 (CEST)[svar]
Stuguflåten eller Sandbu?

Ifølge Statsminister Johan Nygaardsvolds beretning om den norske regjerings virksomhet fra 9. april 1940 til 25. juni 1945 ble de tre konsultative statsrådene utnevnt på Stuguflåten. M14 (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 23:33 (CEST)[svar]

Fikset Takk @M14 for faktasjekk! Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2022 kl. 18:38 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. okt. 2022 kl. 00:28 (CEST)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Kandidatsider/Flukten_fra_Oslo_etter_9._april_1940&oldid=23032147»