Wikipedia:Kandidatsider/Altaihaukeskjegg

Altaihaukeskjegg[rediger kilde]

Alle etapper i denne plantas liv i Norge er interessante og tankevekkende: overraskende funn, fredning, utrydning og gjenfunn. Artikkelen har gjennomgått tre faser: opprettet for 2 år siden av Wherelovelives (diskusjon · bidrag), vesentlig utvidet i fjor sommer av Tinymonty (diskusjon · bidrag) og ferdigstilt for kandidatprosess de siste dagene av Trurl (diskusjon · bidrag). Godt eksempel på Wikipediaartiklers livshistorie. M O Haugen (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 21:54 (CEST)[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

For M O Haugen (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 21:54 (CEST)[svar]
For Ranværing (d) 3. aug. 2017 kl. 18:42 (CEST)[svar]
For Ulf Larsen (diskusjon) 7. aug. 2017 kl. 11:43 (CEST)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Artig artikkel om en sjelden blomst med anekdoter og referanser. Jeg vil kommentere på seksjonen om Økologi og utbredelse. _{Artens voksesteder i Norge er rasutsatte, tørre, forvitra skiferbakker. I Norge har denne arten hatt to kjente voksesteder. Den opprinnelig lokaliteten i Nesseby ved bredden av Meskelva hvor arten ikke er sett siden 1943, og den eneste nå kjente lokaliteten Sandfjorddalen i Båtsfjord. Artens utbredelse i verden er ganske disjunkt: da arten fantes i Nesseby var nærmeste kjente lokalitet i Altajfjellene, ca. 4000 km lenger sørøst.
Seinere er arten funnet flere steder i europeisk del av Russland, blant annet på østsida av Kvitsjøen (ca. 1000 km øst for de norske funnene) og i nordlige deler av Uralfjellene. Ellers finnes arten i Elburzfjellene i Iran, Kashmir, Kasakhstan, Kirgisistan, Mongolia, Pakistan, sørlige Sibir, Tadsjikistan og Xinjiang i Kina.
Den eneste nå kjente populasjonen i Norge består av flere hundre individer og finnes på et relativt vanskelig tilgjengelig område. Arten er gitt rødlistestatus Sårbar (VU) fordi det bare er én kjent populasjon. Selv om denne populasjonen virker livskraftig og trygg, vil én enkelt populasjon være sårbar for ulike ytre påvirkninger.
Det er flere teorier om årsaken til forekomsten i Øst-Finnmark, langs unna det primære utbredelsesområdet. Noen ser den i sammenheng med russehandelen langs Varangerhalvøya, mens andre ser den som det siste voksestedet for en steppepioner. Rolf Nordhagen mente at utbredelsen best kunne forklares ved den såkalte overvintringsteorien. Han hevdet at altaihaukeskjegg hadde vokst i Finnmark siden pliocen, og at arten hadde overlevd istidene i isfrie refugier ved kysten. Kvartærgeologer har aldri kunnet påvise slike refugier, så denne hypotesen står svakt. I Nord-Skandinavia finnes det også andre sjeldne planter med lignende utbredelse: sibirnattfiol (Lysiella oligantha), kveinhavre (Trisetum subalpestre), masimjelt (Orytropis deflexa) og lukttelg (Dryopteris fragrans). Disse plantene er ikke typiske fjellplanter, og de trives i et kontinentalt innlandsklima.[†]} Det virker som artikkelforfatteren en usikker på hvordan den skal si det som skal sies. For seksjonen ser ut til å lede frem til å støtte hypotesen den forteller står svakt, ved å så tvil med tilsynelatende tilfeldige eksempler på andre planter. Dette gjelder spesielt avsnittet som nevner Nordhagen. Teksten består av flere hundre individer kan heller være består av noen hundre individer for å peke tilbake på Den eneste som setningen begynner med. Det er lenke til artikkel for begrepet Populasjon, og den artikkelen mangler referanser. I setningen Arten er gitt rødlistestatus Sårbar (VU) er det lenke til to forskjellige lister når en mener bare den ene. Lenken til artikkelen om Rolf Nordhagen kan peke til riktig Nordhagen. Slit med helsa Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 23:32 (CEST)[svar]

Jeg synes ingressen bør utvides noe, blant annet bør det nevnes at nærmeste sted hvor planten er funnet er rundt ett tusen kilometer unna, og hvor mange planter det er anslått finnes det den er observert nå. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. aug. 2017 kl. 11:43 (CEST)[svar]

Ikke så ofte jeg engasjerer meg i diskusjon om utmerkede/anbefalte artikler, but here we go ... Jeg savner veldig et globalt perspektiv; etter å ha lest artikkelen måtte jeg dobbeltsjekke om dette var en plante som faktisk kun finnes i Norge eller ikke (selv om det skurret ifht. navnet). Det trenger ikke være allverdens, men litt mer enn to setninger. Kanskje nevnes i innledningen; kanskje litt mer i utseende (beskrive utseende generelt først, og så gå over til hva som er spesielt for norske arter?); og kanskje litt mer i avsnittet om utberedelse. Vet ikke hvor lett det er å finne informasjon om dette, men i den grad det går .. :)

Litt mer på detaljnivå:

I avsnittet «Det er flere teorier om årsaken til forekomsten i Øst-Finnmark [...] og de trives i et kontinentalt innlandsklima.» ser jeg ikke helt sammenhengen (eller om det skal være noen) mellom første og siste setning; kan utberedelsen av de andre artene kobles til utberedelsen av denne?

Ellers interessant og god lesing :) Mewasul (diskusjon) 7. aug. 2017 kl. 13:07 (CEST)[svar]

Godt poeng fra Mewasul, artikkelen bør få et noe mer globalt preg. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. aug. 2017 kl. 17:36 (CEST)[svar]

Enig i at ingressen ikke er bra, og jeg skal legge til litt. Poenget med å nevne de fire andre artene er fordi de har ganske lik utbredelse med altaihaukeskjegg og ganske like krav til voksested. En kan derfor tenke seg samme forklaring for utbredelsen til alle fem. --Trurl (diskusjon) 7. aug. 2017 kl. 22:28 (CEST)[svar]

Artikkelen er interessant, den, men perspektivet er altfor skjeivt. Det er tross alt en plante som knapt fins i Norge, og likevel handler det aller meste om de få eksemplarene som vokser der. Hvor utbredt er den egentlig andre steder? Artikkelen forteller ikke om den er sjelden også i hovedutbredelsesområdet, og det kunne jeg som leser godt tenkt meg å få vite. Og av avsnittet «Oppdagelse, utrydning og gjenoppdagelse» å dømme, virker det nesten som det kun er i Norge den har blitt observert. Artikkelen hadde gjort seg bedre i et populærvitenskapalig magasin enn i et leksikon, mener jeg. Haakon K (diskusjon) 8. aug. 2017 kl. 07:21 (CEST)[svar]

Nja. Jeg ser poenget ditt, Haakon. Og som Mewasul, Ulf og Trurl er inne på ovenfor, så kan avsnittene om internasjonal utbredelse forbedres. Men det er to andre dimensjoner her også: for det første mener jeg det er helt legitimt at et norskspråklig leksikon har hovedvekt på forekomster i Norge. (Andre eksempler: Moskusfe, Oter, Kobber). For det andre er ikke dette bare en beskrivelse av planten som sådann, men også av planten i norsk botanisk historie; og det ser ut til å være en faglig legitim tilnærming – i Norge. Alle de norske botaniske oppslagsverkene jeg har vært innom bruker mer plass på funnhistorien enn på artsbeskrivelsen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. aug. 2017 kl. 08:48 (CEST)[svar]

Ser også poenget til Haakon, men hvis en skal finne kilder til opplysningene han etterspør, må en sikkert lete i russisk litteratur. Det er heller ikke sikkert det er mye å finne der. I globalt perspektiv er det ikke noe spesielt med altaihaukeskjegg. Den er en av 200 haukeskjeggarter i verden og 70 i Europa og skiller seg ikke særskilt ut på noen måte. Det er ellers bare kinesisk og vietnamesisk wikipedia som har artikler. --Trurl (diskusjon) 9. aug. 2017 kl. 17:08 (CEST)[svar]

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. aug. 2017 kl. 22:36 (CEST)[svar]