Wielbarkkulturen

Wielbarkkulturen (tysk: Wielbark-Willenberg-Kultur; polsk: Kultura wielbarska, ukrainsk: Вельбарська культура, Vel’bars’ka kul’tura) var en sivilisasjonskultur som sto fram i løpet av første halvdel av 100-tallet e.Kr. Den erstattet oksywiekulturen (tysk: Oxhöft-Kultur) i området ved det østlige Pommern i nedre del av elven Wisła i dagens Polen. Den sistnevnte kulturen var beslektet med przeworskkulturen. Antagelig danner wielbarkkulturen en tidlig bosetning av gotere.

Identifisert[rediger | rediger kilde]

Deltaet langs Wisła med lokalisering av arkeologiske steder wielbarkkulturen og oksywiekulturen.

Wielbarkkulturen er oppkalt etter en landsby hvor det i 1873 ble avdekket et gravsted fra jernalderen med over 3000 graver som ble tilskrevet gotere, i særdeleshet den gotiske stammen gepidene. Mange av gravsteinene ble fjernet og mange av gravene ble ødelagt av tidlige og ukyndige tyske undersøkelser. Rapporten om de første utgravningene som ble publisert i Correspondenz-Blatt der deutschen Gesellschaft für Anthropologie, Ethnologie und Urgeschichte, gikk tapt under den andre verdenskrig, og ble gjenoppdaget først i 2004. Det har siden blitt analysert i samarbeid med polske arkeologer fra Gdańsk, Warszawa, Kraków, og Lublin.^[1]

Wielbarkkulturen ble tidlig klassifisert som «gotisk-gepidisk kultur», men i Polen ble navnet østpommersk-mazoviansk kultur^[2] foretrukket. Ettersom moderne forskning fortrekker å gjøre forsiktige etniske tolkninger, eller ikke i det hele tatt å trekke etniske slutninger av arkeologiske materiale, foretrekkes den nøytrale betegnelsen etter lokaliteten Wielbark (tidligere Willenberg) i Polen.

Spredning[rediger | rediger kilde]

En steinsirkel knyttet til wielbarkkulturen, Węsiory vest for Danzig.

En steinsirkel fra jernalderen ved Kashubia i nordlige Polen.

Wielbarkkulturen oppsto først i det samme området som oksywiekulturen, rundt dagens byer Gdańsk og Chełmno. Senere strakte den seg inn i områdene ved innsjøene ved Kasjubia og Krajenskia, og strakte seg sørover inn i regionen rundt Poznań.

I løpet av første halvdel av 200-tallet e.Kr. forlot wielbarkkulturen sine bosteder ved Østersjøen, unntatt for områdene som lå direkte ved Wisła, og ekspanderte inn i området som senere, rundt 1000, ble Masovia og Lille-Polen på den østlige siden av Wisła og strakte seg deretter inn i dagens Ukraina hvor den gikk inn i eller gikk over til det som kalles chernyakhovkulturen.

I år 2000, i Czarnówko (województwo pomorskie), i nærheten av Lębork i Pommern, ble det oppdaget enda en gravplass fra wielbark- og oksywiekulturen. Gravene er fra tiden før befolkningen folkevandret mot sørvest. En bronsekjele har avbildninger av figurer som har håret oppsatt i svebisk knute.^[3]

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Det var et klart skille mellom przeworskkulturen og wielbarkkulturen, og det synes ikke å ha vært noen merkbar kontakt mellom dem. Folket i wielbarkkulturen benyttet både kremasjon og gravnedleggelse for sine døde. Om det ene eller det andre ble benyttet varierer fra sted til sted og kan muligens ha vært knyttet til lokale familietradisjoner.

Et karakteristisk trekk ved kulturen, som den hadde til felles med sørlige Skandinavia, var å bygge gravhauger dekket av stein, steinsirkler, store steinstøtter (bautastein) og variasjoner av steinlegging som dekke. Ingen våpen eller redskaper er blitt påvist i wielbarkkulturens graver, i motsetning til i przeworskkulturen. I stedet har de gjenstander som er blitt funnet hovedsakelig vært ornamenter og kostymer, skjønt noen få graver hadde sporer, og det var de eneste som kunne tilskrives en kriger.

Et annet trekk ved wielbarkkulturen var bruken av bronse for å gjøre ornamenter og tilbehør. Sølv ble sjelden benyttet, og nesten aldri gull. Jern synes også å ha vært meget uvanlig.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Wielbarkkulturen har tidligere blitt knyttet til Jordanes' redegjørelse om goterne som forlot Scandza (Skandinavia) og deres påfølgende bosetning i Gothiscandza. I henhold til Jordanes fortrengte de vandalene.^[4] Området Gothiscandza er lokalisert ved munningen av Wisła. Dette området er omtalt som Gutones av Plinius den eldre og som Gothones av Tacitus.

Imidlertid er arkeologer forsiktige med å tilskrive etnisitet til arkeologiske kulturer, og den rådende tendensen blant arkeologer er å betvile en tilknytning mellom wielbarkkulturen og goterne, og dagens forskere har liten tro på at utvandring fra Skandinavia er opphavet til wielbarkkulturen. Selv om skandinavisk innflytelse spilte en viss rolle, antyder det identiske geografiske omfanget og jevnlige bruk av gravområder tilhørende oksywiekulturen at wielbarkkulturen hovedsakelig utviklet seg fra tidligere folk og kulturer i området, kun med mindre grupper av skandinaviske innvandrere som slo seg sammen med de eksisterende beboerne.^[5]

Bevisene med gravstedene kan også indikere at bosetningene ble etablert direkte av gotere. Gravhauger ved Østersjøen i dagens Polen som har oppreiste steinsirkler og bautasteiner i umiddelbar nærhet kan antyde skandinavisk påvirkning fra Gotland og sørlige Sverige. Odontologiske analyser viser at wielbarkkulturens befolkning fra romersk tid og vestslavisk befolkning fra tidlig middelalder ikke kan skilles fra hverandre ut fra metriske tanntrekk, de er med andre ord genetisk svært like.^[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Das kaiserzeitliche Gräberfeld von Malbork-Wielbark - Seit der Entdeckung der verschollen geglaubten Grabungsberichte des für die kaiserzeitliche Kultur Nordpolens namengebenden Gräberfeldes im Jahr 2004 wird in Kooperation mit Partnern in Gdańsk, Warszawa, Kraków und Lublin dessen kritische Dokumentation und Analyse vorbereitet. Sie erfolgt auf der Basis des inzwischen komplett vorliegenden, von der Fa. Aba GbR technisch aufbereiteten Grabungsplanes und wird gefördert aus Mitteln des Dronning Margrethe og Prins Henriks Fond.
^ Heather, Peter J. (1991): «The Goths in the Fourth Century». Liverpool University Press.. s. 63.
^ Geisslinger, Helmut (2004): «Nichtsakrale Moordepots - dänische Beispiele aus der frühen Neuzeit» Arkivert 7. august 2007 hos Wayback Machine. (PDF), Germania 82-2. 2004
^ Jordanes: Getica 25, red. Charles Christopher Mierow
^ Kaliff, Anders (2001): «Gothic Connections. Contacts between eastern Scandinavia and the southern Baltic coast 1000 BC – 500 AD» (sammendrag). OPIA 26 (Occasional Papers in Archaeology 26). Uppsala universitet.
^ Piontek, J. et al. (2007): «Odontological analysis of central european populations from the Roman period and the Early Middle Ages» i: Humanbiologia Budapestinensis. 30, s. 77-86.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Wielbark culture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Makiewicz, Tadeusz: The Goths in Greater Poland

[1] Das kaiserzeitliche Gräberfeld von Malbork-Wielbark - Seit der Entdeckung der verschollen geglaubten Grabungsberichte des für die kaiserzeitliche Kultur Nordpolens namengebenden Gräberfeldes im Jahr 2004 wird in Kooperation mit Partnern in Gdańsk, Warszawa, Kraków und Lublin dessen kritische Dokumentation und Analyse vorbereitet. Sie erfolgt auf der Basis des inzwischen komplett vorliegenden, von der Fa. Aba GbR technisch aufbereiteten Grabungsplanes und wird gefördert aus Mitteln des Dronning Margrethe og Prins Henriks Fond.

[2] Heather, Peter J. (1991): «The Goths in the Fourth Century». Liverpool University Press.. s. 63.

[3] Geisslinger, Helmut (2004): «Nichtsakrale Moordepots - dänische Beispiele aus der frühen Neuzeit» Arkivert 7. august 2007 hos Wayback Machine. (PDF), Germania 82-2. 2004

[4] Jordanes: Getica 25, red. Charles Christopher Mierow

[5] Kaliff, Anders (2001): «Gothic Connections. Contacts between eastern Scandinavia and the southern Baltic coast 1000 BC – 500 AD» (sammendrag). OPIA 26 (Occasional Papers in Archaeology 26). Uppsala universitet.

[6] Piontek, J. et al. (2007): «Odontological analysis of central european populations from the Roman period and the Early Middle Ages» i: Humanbiologia Budapestinensis. 30, s. 77-86.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]