Werner Egk

Werner Egk
Født	Werner Joseph Mayer; 17. mai 1901; Donauwörth; Auchsesheim
Død	10. juli 1983 (82 år); Inning am Ammersee
Beskjeftigelse	Komponist, scenograf, dirigent, skribent, filmmusikkomponist, librettist, arrangør, musiker
Nasjonalitet	Tyskland
Gravlagt	Donauwörth
Medlem av	Akademie der Künste der DDR; Bayerische Akademie der Schönen Künste;
Utmerkelser	7 oppføringer Den bayerske fortjenstorden; Æresborger av München; Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden; Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1981); Berliner Kunstpreis (1950); Bayerischer Poetentaler (1979); Goldene Ehrenmünze der Landeshauptstadt München
	Musikalsk karriere
Sjanger	Opera
Instrument	Piano
IMDb	IMDb
	Werner Egk på Commons

Werner Egk (1901–1983) var en tysk komponist, hovedsakelig av teatermusikk.

Egk var en representant for den tyske neoklassisismen og det moderne musikkteateret, og blir i blant kalt Komponist des Wiederaufbaus, det vil si «gjenoppbyggingens komponist».

Egk var opprinnelig et pseudonym laget som et anagram over kona, fiolinisten (Geigerin) Elisabeth Karl. I 1937 fikk de godkjent Egk som regulært navn.

Liv og virke

Egk var det tredje barnet til Joseph Mayer, som var lærer, og Maria født Buck. Familien flyttet til Augsburg i 1908, der Werner Egk fra 1911 gikk på det humanistiske Gymnasium bei Sankt Stephan. Han fikk den første klaverundervisningen i 1912 og fra 1919 til 1920 studerte han ved byens musikkonservatorium. Senere tok han privat sang- og klaverundervisning, og fikk undervisning av Carl Orff i musikkteori, komposisjon og direksjon.^[6]

Før 1933 var Egk en del av avantardemiljøet, men spilte senere en aktiv rolle i musikklivet under nasjonalsosialismen. Han skrev musikk til enkelte av nazistenes festarrangementer og ble tildelt priser, eksempelvis fikk han i 1936 en olympisk gullmedalje i kategorien Orchestermusik for verket Olympische Festmusik. Etter oppføringen av Egks opera Peer Gynt basert på Henrik Ibsens skuespill (uroppført november 1938), skrev propagandaminister Joseph Goebbels i sin dagbok 1. februar 1939 «Jeg er svært begeistret og det samme er Føreren. En nyoppdagelse for oss begge.»^[7]^[8]

Egk var aldri medlem av det tyske nazistpartiett og ble renvasket av avnazifiseringstribunaler holdt i 1947. Riktignok ble saken mot ham kritisert for å være full av feil, komponisten og musikkritikeren Konrad Boehmer karakteriserte Werner Egk som «en av de avskyeligste figurene innen nasjonalsosialistisk musikkpolitikk».^[9] Egk gikk til sak mot Boehmer for utsagnet, men saken endte i et forlik.^[10]^[11]^[12]

Den viktigste delen av Egks karriere hadde han i etterkrigstiden. Han var dirigent og komponist og bekledte flere høythengende stillinger og verv i musikklivet.

Referanser og noter

1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Werner-Egk, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001457, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 3 4 Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 793, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ muenchner-turmschreiber.de, besøkt 21. april 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Schott Music: Werner Egk – Chronologie Arkivert 7. desember 2014 hos Wayback Machine., hentet 18. mai 2014.
↑ „Ich bin ganz begeistert und der Führer auch. Eine Neuentdeckung für uns beide“.
↑ Fred Prieberg: Musik im NS-Staat. Fischer Verlag.
↑ „eine der übelsten Figuren nationalsozialistischer Musikpolitik“
↑ Fürchterliche Sachen, Der Spiegel, nr 19 1969
↑ Wiederherstellung der Ehre, Die Zeit, nr. 9 1970
↑ Nekrolog, The New York Times 12. juli 1983]

Eksterne lenker

(en) Werner Egk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Werner Egk på Internet Movie Database

(no) Werner Egk hos Sceneweb
(en) Werner Egk på Discogs

(en) Werner Egk på MusicBrainz
(en) Werner Egk – Olympedia

(en) Werner Egk – databaseOlympics.com (arkivert)
(de) Verk av og om Werner Egk i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Lyd- og noteeksempler, biografier, verk, fotos og publikasjoner
(de) korte biografier, kronologier, oppføringer, lydeksempler og verkliste (Schott-Verlag)
(de) Liste over sceneverk av Werner Egk på grunnlag av MGG på Operone
(de) http://www.klassika.info/Komponisten/Egk/
(de) Youtube: Waffentanz, opptak 1936

[hash-a60ebae214d823164301562d9801989a30adfa4b-1] 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Werner-Egk, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-54ba6abc1c55355add360b0192ed9e091c623aa1-2] 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0de9f6affb86392ec44e0e47c647baa4ff046c45-3] 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001457, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1fd51e6d56e7fc939312a04a42807f7aad47eb48-4] 1 2 3 4 Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 793, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b85d86907e395b9e1d732488ff3e5cd798b1112f-5] uenchner-turmschreiber.de, besøkt 21. april 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[Schott_Music-6] Schott Music: Werner Egk – Chronologie Arkivert 7. desember 2014 hos Wayback Machine., hentet 18. mai 2014.

[7] „Ich bin ganz begeistert und der Führer auch. Eine Neuentdeckung für uns beide“.

[8] Fred Prieberg: Musik im NS-Staat. Fischer Verlag.

[9] „eine der übelsten Figuren nationalsozialistischer Musikpolitik“

[10] Fürchterliche Sachen, Der Spiegel, nr 19 1969

[11] Wiederherstellung der Ehre, Die Zeit, nr. 9 1970

[12] Nekrolog, The New York Times 12. juli 1983]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]