Werner Egk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Werner Egk
Werner Egk (timbre allemand).jpg
Født 17. mai 1901
Donauwörth
Død 10. juli 1983
Inning am Ammersee
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Akademie der Künste der DDR
Utmerkelser Den bayerske fortjenstorden, Æresborger av München, Großes Bundesverdienstkreuzes mit Stern
Sjanger opera

Werner Egk (døpenavn Werner Joseph Mayer; født 17. mai 1901 i Auchsesheim, i dag Donauwörth; død 10. juli 1983 i Inning am Ammersee) var en tysk komponist, hovedsakelig av teatermusikk.

Egk var opprinnelig et pseudonym laget som et anagram over kona, fiolinisten (Geigerin) Elisabeth Karl. I 1937 fikk de godkjent Egk som regulært navn.

Egk var en representant for den tyske neoklassisismen og det moderne musikkteateret, og blir i blant kalt Komponist des Wiederaufbaus, det vil si «gjenoppbyggingens komponist».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Egk var det tredje barnet til Joseph Mayer, som var lærer, og Maria født Buck. Familien flyttet til Augsburg i 1908, der Werner Egk fra 1911 gikk på det humanistiske Gymnasium bei Sankt Stephan. Han fikk den første klaverundervisningen i 1912 og fra 1919 til 1920 studerte han ved byens musikkonservatorium. Senere tok han privat sang- og klaverundervisning, og fikk undervisning av Carl Orff i musikkteori, komposisjon og direksjon.[1]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Før 1933 var Egk en del av avantardemiljøet, men spilte senere en aktiv rolle i musikklivet under nasjonalsosialismen. Han skrev musikk til enkelte av nazistenes festarrangementer og ble tildelt priser, eksempelvis fikk han i 1936 en olympisk gullmedalje i kategorien Orchestermusik for verket Olympische Festmusik. Etter oppføringen av Egks opera Peer Gynt basert på Henrik Ibsens skuespill (uroppført november 1938), skrev propagandaminister Joseph Goebbels i sin dagbok 1. februar 1939 «Jeg er svært begeistret og det samme er Føreren. En nyoppdagelse for oss begge.»[2][3]

Egk var imidlertid aldri medlem av det tyske nazistpartiett og ble renvasket av avnazifiseringstribunaler holdt i 1947. Riktignok ble saken mot ham kritisert for å være full av feil, komponisten og musikkritikeren Konrad Boehmer karakteriserte Werner Egk som «en av de avskyeligste figurene innen nasjonalsosialistisk musikkpolitikk».[4] Egk gikk til sak mot Boehmer for utsagnet, men saken endte i et forlik.[5][6][7]

Den viktigste delen av Egks karriere hadde han i etterkrigstiden. Han var dirigent og komponist og bekledte flere høythengende stillinger og verv i musikklivet.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Verkliste og litteratur på tysk wp

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schott Music: Werner Egk – Chronologie, hentet 18. mai 2014.
  2. ^ „Ich bin ganz begeistert und der Führer auch. Eine Neuentdeckung für uns beide“.
  3. ^ Fred Prieberg: Musik im NS-Staat. Fischer Verlag.
  4. ^ „eine der übelsten Figuren nationalsozialistischer Musikpolitik“
  5. ^ Fürchterliche Sachen, Der Spiegel, nr 19 1969
  6. ^ Wiederherstellung der Ehre, Die Zeit, nr. 9 1970
  7. ^ Nekrolog, The New York Times 12. juli 1983]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]