Hopp til innhold

Vostok (Kiribati)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vostok
Geografi
PlasseringStillehavet
ØygruppeLinjeøyene
Areal 0,3 km²
Lengde 0,7 kilometer
Bredde 0,6 kilometer
Administrasjon
LandKiribati
Demografi
Befolkningubebodd
Posisjon
Kart
Vostok
10°06′00″N 152°23′00″V

Vostok er ei ubebodd øy i Kiribati. Atollen ligger sør i Linjeøyene i Stillehavet.

Øya har navn etter det russiske skipet «Vostok», som sammen med «Mirnyj» var en del av Russlands ekspedisjon til Sørishavet. Her er de to skipene avbildet på en russisk minnemynt

Vostok fikk sitt navn etter skipet til den russiske utforskeren Fabian Gottlieb von Bellingshausen.[1] Det het «Vostok».

I Kiribatis grunnlov listes øya som en del av statens territorium med navnet Vostok.[2] På engelsk benyttes også navnet Vostok Island, med skrivemåten Vostock som en variant. Staver Island er et annet engelsk navn på øya.[1]

Silketerner (Gygis alba) på vingene over Vostok.
Den tette skogen dannet av Pisonia grandis er formet av vinden.
Fra vestkysten av øya.
Fra skogen inne på øya

Atollen ligger i de sørlige Linjeøyene, 640 km nordvest av Tahiti.[1] Caroline og Flint er de to nærmeste naboøyene.[3]

Det er en lav atoll med en landmasse på 0,3 km² og maksimal høyde over havet på 5 meter.[1] Øya er trekantet i form og omgitt av korallrev.[4] Det er ingen lagune på atollen. Midt på øya danner høye trær av arten Pisonia grandis skog som når 25 meters høyde.[5] Skogen er omgitt av vegetasjon dannet av Boerhavia repens.[4]

Vostok er viktig for fuglelivet og ble erklært som fuglereservat i 1979.[5] Antallet storfregattfugl ble i 1990 anslått til 4 500 individer.[6] Andre hekkende fuglearter observert på øya er småfregattfugl, maskesule, brunsule, rødfotsule, brunnoddy, svartnoddy og silketerne.[4] Ellers besøkes øya av sotterne og trekkfugl som kanadalo, alaskaspove og alaskavandresnipe.[4]

Skinkarten Emoia cyanura er registrert.[4] Polynesiarotte er en introdusert dyreart på Vostok.[5][4]

Den russiske utforskeren Fabian Gottlieb von Bellingshausen fikk øya i sikte 3. august 1820.[7] Han ga øya navn etter skipet sitt, orlogssluppen «Vostok». Bellingshausen beskrev øya som dekket av trær og med et stort antall sjøfugl.[8]

USA gjorde krav på øya i henhold til Guano Islands Act fra 1856. Også Storbritannia utstedte guanolisens, men verken britene eller amerikanerne tok ut guano fra atollen.[7] Storbritannia gjorde krav på øya i 1873.

Et mislykket forsøk på å anlegge kokospalmeplantasje for produksjon av kopra fant sted i 1922.[1][7] Øya har aldri hatt bosetting på permanent basis.[7]

De sørlige Linjeøyene, inkludert Vostok, ble i 1972 overført til den britiske kolonien Gilbert- og Elliceøyene.[1] Da Gilbertøyene ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Flint med som en del av den nye staten. USAs krav på øya ble oppgitt ved Tarawa-traktaten undertegnet samme år som Kiribati ble selvstendig.[9][10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f «Vostok Island», Encyclopædia Britannica. Lest 8. februar 2018
  2. ^ Schedule 2, The Constitution of Kiribati, WIPO.
  3. ^ «Southern Line Islands» Arkivert 6. februar 2018 hos Wayback Machine., National Geographic. Lest 8. februar 2018.
  4. ^ a b c d e f Roger B. Clapp og Fred C. Sibley: «The vascular flora and terrestrial vertebrates of Vostok Island, south-central Pacific», Atoll Research Bulletin, nr. 144, 1971.
  5. ^ a b c «Vostok Island», BirdLife International. Lest 7. februar 2018.
  6. ^ «Vostok Island», BirdLife International. Lest 8. februar 2018.
  7. ^ a b c d Kenneth J. Panton: Historical Dictionary of the British Empire, Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 561–562.
  8. ^ H.E. Maude: «Post-Spanish Discoveries in the Central Pacific», The Journal of the Polynesian Society , årgang 70, nr. 1, 1961, s. 95.
  9. ^ Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati, Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.
  10. ^ «Formerly Disputed Islands», U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 8. februar 2018.