Vostok (Kiribati)
| Vostok | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Stillehavet | ||
| Øygruppe | Linjeøyene | ||
| Areal | 0,3 km² | ||
| Lengde | 0,7 kilometer | ||
| Bredde | 0,6 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Kiribati | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Vostok 10°06′00″N 152°23′00″V | |||
Vostok er ei ubebodd øy i Kiribati. Atollen ligger sør i Linjeøyene i Stillehavet.
[rediger | rediger kilde]
Vostok fikk sitt navn etter skipet til den russiske utforskeren Fabian Gottlieb von Bellingshausen.[1] Det het «Vostok».
I Kiribatis grunnlov listes øya som en del av statens territorium med navnet Vostok.[2] På engelsk benyttes også navnet Vostok Island, med skrivemåten Vostock som en variant. Staver Island er et annet engelsk navn på øya.[1]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Atollen ligger i de sørlige Linjeøyene, 640 km nordvest av Tahiti.[1] Caroline og Flint er de to nærmeste naboøyene.[3]
Det er en lav atoll med en landmasse på 0,3 km² og maksimal høyde over havet på 5 meter.[1] Øya er trekantet i form og omgitt av korallrev.[4] Det er ingen lagune på atollen. Midt på øya danner høye trær av arten Pisonia grandis skog som når 25 meters høyde.[5] Skogen er omgitt av vegetasjon dannet av Boerhavia repens.[4]
Vostok er viktig for fuglelivet og ble erklært som fuglereservat i 1979.[5] Antallet storfregattfugl ble i 1990 anslått til 4 500 individer.[6] Andre hekkende fuglearter observert på øya er småfregattfugl, maskesule, brunsule, rødfotsule, brunnoddy, svartnoddy og silketerne.[4] Ellers besøkes øya av sotterne og trekkfugl som kanadalo, alaskaspove og alaskavandresnipe.[4]
Skinkarten Emoia cyanura er registrert.[4] Polynesiarotte er en introdusert dyreart på Vostok.[5][4]
Historie[rediger | rediger kilde]
Den russiske utforskeren Fabian Gottlieb von Bellingshausen fikk øya i sikte 3. august 1820.[7] Han ga øya navn etter skipet sitt, orlogssluppen «Vostok». Bellingshausen beskrev øya som dekket av trær og med et stort antall sjøfugl.[8]
USA gjorde krav på øya i henhold til Guano Islands Act fra 1856. Også Storbritannia utstedte guanolisens, men verken britene eller amerikanerne tok ut guano fra atollen.[7] Storbritannia gjorde krav på øya i 1873.
Et mislykket forsøk på å anlegge kokospalmeplantasje for produksjon av kopra fant sted i 1922.[1][7] Øya har aldri hatt bosetting på permanent basis.[7]
De sørlige Linjeøyene, inkludert Vostok, ble i 1972 overført til den britiske kolonien Gilbert- og Elliceøyene.[1] Da Gilbertøyene ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Flint med som en del av den nye staten. USAs krav på øya ble oppgitt ved Tarawa-traktaten undertegnet samme år som Kiribati ble selvstendig.[9][10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f «Vostok Island», Encyclopædia Britannica. Lest 8. februar 2018
- ^ Schedule 2, The Constitution of Kiribati, WIPO.
- ^ «Southern Line Islands» Arkivert 6. februar 2018 hos Wayback Machine., National Geographic. Lest 8. februar 2018.
- ^ a b c d e f Roger B. Clapp og Fred C. Sibley: «The vascular flora and terrestrial vertebrates of Vostok Island, south-central Pacific», Atoll Research Bulletin, nr. 144, 1971.
- ^ a b c «Vostok Island», BirdLife International. Lest 7. februar 2018.
- ^ «Vostok Island», BirdLife International. Lest 8. februar 2018.
- ^ a b c d Kenneth J. Panton: Historical Dictionary of the British Empire, Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 561–562.
- ^ H.E. Maude: «Post-Spanish Discoveries in the Central Pacific», The Journal of the Polynesian Society , årgang 70, nr. 1, 1961, s. 95.
- ^ Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati, Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.
- ^ «Formerly Disputed Islands», U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 8. februar 2018.