Sotterne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sotterne
Nomenklatur
Onychoprion fuscatus
(Linnaeus, 1766)
Synonymi
Sterna fuscatus
Populærnavn
sotterne
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
FamilieMåkefamilien
SlektOnychoprion
Økologi
Habitat: marin, tropiske og subtropiske havområder
Utbredelse:

Sotterne (Onychoprion fuscatus) er en art i gruppen sotterner (Onychoprion) og inngår i måkefamilien (Laridae). Arten består som et antall underarter og forekommer i tropiske og subtropiske kyststrøk på begge sider av ekvator. Her regner vi med åtte underarter, men det er klart at disse trenger revidering.[1]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Sotterne i flukt

J. L. Peters beskrev sju underarter i 1934.[2], men han poengterte allerede den gang at en revisjon var nødvendig. I dag regner vi med åtte underarter, men revidering er fortsatt like nødvendig.[1] Gill et al. (2010) har blant annet foreslått at kermadeci bør betraktes som et synonym til serratus,[3] og at rasene serratus og crissalis kanskje ikke tilfredsstiller kravene som selvstendige underarter.[3] Den foreslåtte formen somalensis (endemisk for Mait Island i Adengulfen) ble synonymisert med nubilosus, men er kanskje allikevel verd en status som selvstendig underart.[1] Også rasen infuscatus ble tidligere regnet til nubilosus,[1] men i inndelingen under er status hevet til underart. Det knytter seg altså fortsatt stor usikkerhet til inndelingen.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Den blir 36–45 cm lang, veier rundt 200 g, og har et vingespenn på 82–94 cm.[1] Voksne fugler har i tillegg et stjertspyd som er 7–10 cm langt.

Fjærdrakten er svart og hvit med mørk overgump og lang, dypt kløftet stjert. Arten er ganske lik den litt mindre tøyleterna (O. anaethetus), men de kan skilles på at det hvite feltet på hodet ikke går bak øynene hos sotterne. De to artene har dessuten vidt forskjellige utbredelser.

Sotterne forekommer ute på åpent hav i tropiske og subtropiske områder. Den eter mest fisk og blekksprut, men tar også krepsdyr, insekter og fiskeavfall. Arten er avhengig av at tunfisk og andre store fisker driver byttet opp til overflaten. Hekkingen skjer i store kolonier på flate øyer uten terrestriske predatorer.

Arten er kosmopolitisk utbredt i alle varme havområder. Om sommeren kan den komme nordover langs Vest-Europas kyst, men arten er aldri sikkert observert i Norge. I 2020 var det ett hekkende par på Azorene, og det er også ett hekkende par på Selvagensøyene.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[4] Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[5][6][7] Eventuelle navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.

Treliste

Fotogalleri[rediger | rediger kilde]

Ungfugl på Lord Howe-øya
Ungfugl på Lord Howe-øya  
Koloni av sotterner på Seychellene
Koloni av sotterner på Seychellene  
Sotterner på Phillip Island
Sotterner på Phillip Island  
Sotterne i flukt på Lord Howe-øya
Sotterne i flukt på Lord Howe-øya  
Sotterner på Østøya i Midwayøyene
Sotterner på Østøya i Midwayøyene  
Egg etter sortterne
Egg etter sortterne  

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Schreiber, E. A., C. J. Feare, B. A. Harrington, B. G. Murray Jr., W. B. Robertson Jr., M. J. Robertson, and G. E. Woolfenden (2020). Sooty Tern (Onychoprion fuscatus), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sooter1.01
  2. ^ Peters, J. L. (1934). Check-list of the Birds of the World. Volume 2. Harvard University Press, Cambridge, MA, USA.
  3. ^ a b Gill, B.J., Bell, B.D., Chambers, G.K., Medway, D.G., Palma, R.L., Scofield, R.P., Tennyson, A.J.D. and Worthy, T.H. (2010). Checklist of the Birds of New Zealand, Norfolk and Macquarie Islands, and the Ross Dependency, Antarctica. 4th edition. Ornithological Society of New Zealand & Te Papa Press, Wellington, New Zealand.
  4. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Gulls, Terns, and Skimmers (Laridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.larida1.01
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  7. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]