Gilbert- og Elliceøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gilbert- og Elliceøyene
Gilbert and Ellice Islands
Tidligere land/nasjon
1892–1976

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Gilbert- og Elliceøyene

Grunnlagt1892
Opphørt1976
HovedstadTarawa
StyreformKoloni
Offisielt språkEngelsk
Eksisterte1892–1976
ValutaBritisk pund (GBP)

Gilbert- og Elliceøyene var et britisk protektorat fra 1892 og en koloni fra 1916 til 1. januar 1976, da øyene ble delt inn i to forskjellige kolonier som ble selvstendige land kort tid etter. Gilbertøyene har vært størsteparten av øystaten Kiribati siden 1979, og Elliceøyene ble Tuvalu i 1978.

Historie[rediger | rediger kilde]

Protektoratet ble oppretta i dette området (men ikke på disse øyene) av Pacific Islanders Protection Act i 1857, og så i 1877 for De vestlige stillehavsterritoriene, men protektoratet på Gilbertøyene og Elliceøyene var formelt og effektivt kun fra 1892, og en resident ble utnevnt i 1893. Øyene ble en kronkoloni 12. januar 1916. Kolonihovedstaden var på Banaba, og etter andre verdenskrigTarawa (først i Betio, så nær Bairiki).

De seksten Gilbertøyene, som ble erklært som protektorat av kaptein Davis på HMS «Royalist» mellom 27. mai og 17. juni 1892, ble oppdaga flere ganger mellom 1537 og 1826. Elliceøyene ble erklært som protektorat av kaptein Gibson på HMS «Curaçao» mellom 9. og 16. oktober samme år; Banaba ble inkludert i protektoratet i 1900. Samme år ble Tabueran og Teraina inkludert i protektoratet sammen med Tokelau-øyene; Christmasøya ble inkludert i 1919, men dette ble bestridt av USA. Tokelau-øyene ble skilt ut i 1925 (men ikke formelt før rett etter andre verdenskrig); Phoenixøyene ble lagt til i 1937, og de fem øyene i de sentrale og sørlige Linjeøyene ble lagt til i 1972.

I 1974 førte etniske forskjeller innen kolonien til at polynesierne på Elliceøyene stemte for selvstendighet fra mikronesierne på Gilbertøyene (seinere Kiribati). Følgende år ble Elliceøyene til den separate britiske kolonien Tuvalu.

Navn[rediger | rediger kilde]

Øyene ble kalt Gilbertøyene i 1820 av den russiske admiralen Adam Johann von Krusenstern og den franske kapteinen Louis Duperrey i 1820, etter den britiske kapteinen Thomas Gilbert som kryssa øygruppa i 1788.

Funafutis øygruppe ble oppkalt etter Edward Ellice, en britisk politiker og handelsmann, av kaptein Arent de Peyser, som fikk øye på øyene i 1919 på en reise med skipet «Rebecca». Ellice eide frakten på skipet. Etter dette fikk alle øyene i øygruppa navnet Elliceøyene, under Charles Wilkes' ekspedisjon.

Gilbert- og Elliceøyene var tildelt ISO 3166-1 alfa-2-koden GE fram til 1977.

Litteratur[rediger | rediger kilde]