Volvo 240

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Volvo 240
1990 volvo 240dl wagon 4.jpg
Volvo 245 1990 modell
Også kaltToførr
ProdusentVolvo
Produsert19741993
DesignerJan Wilsgaard
KarosserityperSedan og Stasjonsvogn
Forgjenger Volvo 140
EtterfølgerVolvo 740
RelatertVolvo 260
Tekniske data
Lengde4900 mm
Bredde1710 mm
Høyde1340 mm
MotorB230A, B230E, B230F, B230K, B200K, B23E, B20, B21A, B21ET, B21FT
Antall gir4/5-trinns manuell og 3/4-trinns automat
VektCa 1300-1400kg kg

Volvo 240 er en bilmodell produsert av Volvo Cars i perioden 1974–1993. Den er en videreutvikling av Volvo 140 med elementer basert på konseptbilen Volvo VESC fra 1972. 240 er den mest suksessrike modellen til Volvo og ble produsert i 2 685 171 eksemplarer. Den var også svært populær som statens representasjonsbil i DDR.

Historie[rediger | rediger kilde]

Volvo 200 serien kom i seks karosserivarianter.

  • 242: 2-dørs sedan. Gikk ut av produksjon i 1983
  • 244: 4-dørs sedan.
  • 245: 5-dørs stasjonsvogn
  • 262: 2 dørs sedan luxus mod.
  • 264: 4 dørs sedan luxus mod.
  • 265: 5 dørs stasjonsvogn luxus mod (svært sjelden).

I begynnelsen ble 242/244/245 bruk om de forskjellige variantene, men ble på begynnelsen av 80-tallet erstattet med fellesbetegnelsen 240. 4-dørs sedanen 244 var den modellen som solgte best med 1 490 102 eksemplarer. Stasjonsvogna 245 ble produsert i 962 264 eksemplarer, mens 242 kom i 245 257 eksemplarer. I dag er det 242 modellen som er mest ettertraktet og definitivt mest sjelden (med unntak av 262 C).[trenger referanse]

Volvo 240 ble samlet produsert i 2 686 055 eksemplarer.

I løpet av 70- og tidlig 80-tallet gikk 240-modellene gjennom mange utseendemessige forandringer, med den største mellom 1978 og 1979. 79-modellene fikk helt ny bakende og nye kvadratiske framlykter. Fra og med 81-modellene ble framlyktene rektangelformet, og fra og med 82-modellene ble baklyktene noe bredere. Ellers er det kun detaljmessige forandringer som panser, bagasjeluke, blinklys og lignende. Innvendig er det ikke store forandringer, unntatt mellom 77-78, da interiøret får et mer moderne utseende samt bedre komfort. Tidlig på 80-tallet blir dashbordet oppgradert med nytt instrumentpanel og noen andre detaljer. De aller fleste hovedkomponentene som motor, gir, for- og bakstilling passer overens i alle modellene. 200-serien (1975-1978) er i all hovedsak identisk med 140/160-serien.

Motorer[rediger | rediger kilde]

200-seriens motorer var enten 4- eller 6-sylindret. Alle bensinmotorene var firesylindret med blokk i støpejern med unntak av B27 og B28. Dieselmotoren var rekkesekser.[trenger referanse]

Bensin[rediger | rediger kilde]

E = bosch K-jet mekanisk innsprøytning A = stromberg/pierburg vakuumforgasser F = bosch jetronic LH2.2/LH 2.4 innsprøytning K = solex sicac to-ports forgasser T = Turbo

  • B17A 90 hk
  • B19A \ E \ F
  • B20A 82 hk \ F
  • B200 K \ E \ F
  • B21 A \ E \ F \ ET
  • B23 E \ F \ A 136 hk
  • B23A 112HK
  • B230A 112HK
  • B230E 131HK
  • B230F 116HK
  • B230FX 136HK
  • B230K 112HK
  • B21ET (turbo) 155hk
  • B21FT (turbo) 160hk
  • B21FT (USA turbo modell) 162 hk
  • B27 (V6, kun levert i 260/760) 156HK.
  • B28 (V6, kun levert i 260/760) 170HK Produsert i samarbeid med Peugeot og Renault

Diesel[rediger | rediger kilde]

Alle dieselmotorene var produsert av VAG:

  • D6 (sekssylindret) 84hk. Originalt satt denne i Volkswagen LT
  • D24TIC (sekssylindret) 122Hk, motoren satt i Volvo 740, 760, 940, 965 og Volkswagen LT.
  • D19TD 90hk 1,9L motor satt i Volvo 460.
  • D20 68 hk, 5 sylindret satt i Volvo 240.
  • D24T (sekssylindret) 109 Hk motoren satt i Volvo 740, 760 og 940TD.[1][trenger bedre kilde]

Trimming og ungdomskultur[rediger | rediger kilde]

En eldre bil som Volvo 240 er med moderne saltede vinterveier svært utsatt for rust, kanskje spesielt de eldre modellene fram til 1989. Hvis man legger til dårlig vask og vedlikehold, samt manglende rustbehandling i gulv, kanaler, sidene bak bakskjermene og hjulbuer, kan den bli ødelagt i løpet av en vinter. Disse bilene er derimot meget lette å få tak i deler til da det er mange av dem igjen på veiene, og mange ungdommer velger disse bilene på grunn av lett og billig vedlikehold som passer en fersk bilførers lommebok. Det meste passer overens fra alle modellene. Deler som motor og gir fra 740 og 940 modellene passer også i 240 med små modifikasjoner. Turbomotorer fra 740/940 er populære å sette i 240 siden motorene er, med svært få unntak, veldig like. Volvo 240 har, ulikt mange andre bilmerker, samme bremsesystem og størrelse på bremsedeler på alle modellene uavhengig av motorytelse. Med ventilerte bremseskiver foran kan det godkjennes effekt opp til 220hk og 280nm. Volvos motorer er svært holdbare og mange av motorene klarer fint en dobling av effekten uten at noe må byttes. Dette gjør at trimming er en enkel og billig affære. Volvo 240 har i tillegg bakhjulstrekk. En stiv bakaksel gjør at girkassa blir det svake leddet ved trimming.

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Basert på risikoen for invaliditet eller død i tilfelle en ulykke, rangerer det svenske forsikringsselskapet Folksam Volvo 240 som følger:

År Klassifikasjon
1991/1992[2] 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
1994[3] 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
1996[4] 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
1999[5] 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
2001[6] 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
2003[7] 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
2005[8] 20% bedre enn gjennomsnittsbilen
2007[9] 20% bedre enn gjennomsnittsbilen
2009[10] Middels sikkerhet
2011[11] Middels sikkerhet
2013[12] Middels sikkerhet
2015[13] Middels sikkerhet

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

1974. 240-serien presenteres under høsten som 1975-års modell.

1975. Modellprogrammet består av 242, 244 og 245. «L» var introduksjonsversjonen. Den hadde ingen klokke,[klargjør] og motoren var den eldre B20 som var benyttet i 140-serien. DL hadde den nyere B21, bedre interiør og klokke. GL var «luksusmodellen» med blant annet skinnseter, servostyring, B21-motor og turteller.

1976. Samtlige motorer ble utstyrt med EGR-ventil for renere avgasser. «L» får den nye B19-motoren med overliggende kamaksel. Den nye manuelle girkassen med elektrisk overgir kunne fås som ekstrautstyr til visse modeller. I tillegg kom nytt ratt.

1977. Sidemarkeringslys kommer på samtlige modeller. Volvo feiret 50 år dette året, og en jubileumsmodell i sølv metallic med blant annet velourinteriør og spesielle lister ble lansert.

1978. Modellprogrammet ble utvidet med sportsvarianten «GT». Denne hadde 123 hk motor, spesielle striper, frontspolier, interiør og ratt. Innredningen på de vanlige modellene ble også endret. Blant annet forsvant kartlommene og bakspeilene ble svarte i stedet for forkrommede.

1979. Ny front, nytt bagasjelokk og nye baklys. Siste året for «L». Dieselmotorer ble introdusert. Siste året med «GT», der motoren nå var en B23E med 140 hk.

1980 «GL» fikk den nye B23A-motoren og «GLE» fikk B23E. «GT» ble erstattet av GLT og også den fikk B23E-motoren. En ny 4-trinns automatkasse kunne fås som tilvalg til «GLE» og «GLT». Nytt ratt. «GLT» kunne også fås med sekssylindret motor og kunne skilles fra fire-sylindret «GLT» med et gullfarget emblem mot sølvfarget på den firesylindrede utgaven.

1981. Ny front, ny innredning og nytt instrumentpanel. Nye baklys på 245. «Turbo» ble presentert.

1982. En spesialmodell «GLS» ble lansert og ble levert i rød og hvit lakkering. Den hvite så ut som en «GLT» utvendig men som en vanlig GL innvendig, men med turteller nakkestøtter og svarte seter. Den røde modellen så ut som en «DL» av 1983 års modell. Takluke kunne fås som ekstrautstyr. Ryggelys og tåkelys bytter plass i baklyset på sedanen for enkelte markeder.

1983. Modellbetegnelsen ble endret. 242, 244 och 245 døpes alle om till 240. «GL» fikk en ny 5-trinns girkasse. «L- modellen» ble gjenintrodusert med B21-motor og 4-trinns girkasse som standard men kunne også fås med B23-motor og elektrisk overgir (M46), eller 3-trinns automatkasse. Alle sedaner fikk nye og bredere baklys.

1984. Todørs sedanen (242) gikk ut av produksjon dette åtet, under 1000 eksemplarer ble produsert. Første året med 245 Turbo. «GLT» og Turbo får ny helsort grill og "snutepanser" fra 264. «GLE» fikk også ny krommet grill og det samme "snutepanser" fra 264. Nyheten "M47-girkassen" (5-trinns manuell) leveres til nå til alle versjoner av 240 unntatt Turbo, som beholdt M46-girkassen. M47 tålte ikke dreiemomentet fra turbomotoren.

1985. Siste året for «L». «GL» fikk samme panser som «GLE», «GLT» og «Turbo» men med halvkrommet grill. Siste året for «Turbo», men den ble dette året bare levert som herregårdsvogn.

1986. Nye motorbetegnelser, «DL» fikk 5-trinns girkasse og B230-motoren. «DL» og «GL» fikk ny grill. I tillegg kom nye nakkestøtter, nye bakspeil, ny bagasjeromslås og bred svart list på sidene. Alle modeller fikk samme sorte dekorlister under vinduene som «GLT».

1987. Den nye motoren (B230K) kom også for «GL». Alle modeller fikk høytsittende bremselys.

1988. Siste året for «DL». Nakkestøtter bak for alle modeller, også herregårdsvognen.

1989. Galvanisert karosseri, katalysator og innsprøytningsmotor på alle modeller.

1990. Ny bagasjeluke på stasjonsvognene som minsker risiko for rustangrep. Kollisjonspute kunne fås som ekstrautstyr.

1991. Siste året for «GLT».

1992. «SE» kom som erstatning for «GLT». Alle modeller fikk sorte dørhåndtak og nye rutelister.

1993. Siste årsmodell. GL fikk forkrommet grill. Høyttalerhullet midt på dashbordet ble fjernet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «VolvoForum - www.volvoforum.no». www.volvoforum.no. Besøkt 13. mars 2017. 
  2. ^ Folksam 1991/1992
  3. ^ Folksam 1994
  4. ^ Folksam 1996
  5. ^ «Bilmodell sortering (på svensk)». Arkivert fra originalen 2001-03-08. Besøkt 8. mai 2016. 
  6. ^ «Hur säker är bilen? 2001 Juli 2001 (på svensk)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. august 2003. Besøkt 8. mai 2016. 
  7. ^ Hur säker är bilen? 2003 Marts 2003 (hentet 22. juli 2015, på svensk)
  8. ^ Hur säker är bilen? 2005 April 2005 (hentet 22. juli 2015, på svensk)
  9. ^ Hur säker är bilen? 2007 Arkivert 3. februar 2015 hos Wayback Machine. November 2007 (hentet 22. juli 2015, på svensk)
  10. ^ «Hur säker är bilen? 2009 Maj 2009 (på svensk)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2015-06-26. Besøkt 6. juli 2017. 
  11. ^ Hur säker är bilen? 2011 Maj 2011 (hentet 22. juli 2015, på svensk)
  12. ^ «Hur säker är bilen? 2013 September 2013 (på svensk)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2014. Besøkt 6. juli 2017. 
  13. ^ Hur säker är bilen? 2015 September 2015 (hentet 18. september 2015, på svensk)



« tidligereVolvos personbiler, fra 1970 til idag.
Klass 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5
Småbil 66 C30
Mellomklasse 121 340/360 S40/V40 S40/V50 V40
440/460 S60 S60/V60
Storbil 140 240/260
164 740/760
850 S70/V70 V70 V70
940
960 S90/V90 S80 S80
Coupé 262C 780 C70 C70
Sportsbil P1800 480
CUV XC60
V70XC XC70 XC70
SUV XC90 XC90