Vill streik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Vill streik (eller villkattstreik, av engelsk wildcat strike) er en betegnelse som benyttes på «ulovlige» streiker, og da særlig streiker der de streikende også handler i strid med viljen til ledelsen i fagforbundet og/eller hovedsammenslutningen de er tilknyttet.

Som fenomen i Vesten var ville streiker relativt utbredt i mellomkrigstiden. Blant de mest kjente «ville» streikene i Norge på denne tiden er jernstreiken i 1923/24.

Streikene på 1970-tallet[rediger | rediger kilde]

Ved inngangen til 1970-tallet kom Kirunastreiken i malmfeltene i Nord-Sverige til å innlede en periode med flere ville streiker, også i Norge. Ml-bevegelsen spilte en viktig rolle i disse streikene, bl.a. i streikestøttearbeidet. I 1971 skrev de selv: «Alle de største og viktigste arbeidskampene som seiret i Norge i 1970 var leda av ml-bevegelsen.»[1]
     Blant de mest kjente ville streikene er Norgas-streiken, Saudastreiken og Sporveisstreiken i 1970, Austadstreiken i 1971, telefonsentralmontørstreiken i 1974-75, Hammerverk-konflikten i 1975, Jøtulstreiken og Linjegodsstreiken i 1976 og Statfjord A-streiken i 1978.

En oversikt over streikene ved inngangen til 1970-tallet viser at de færreste var «lovlige» og godkjent av LO:[2]

Registrerte streiker 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973
Antall i alt 7 9 13 32 20 37 26
Godkjent av LO 4 2 1 2 0 3 2
«Ville» streiker 3 7 12 30 20 34 24

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Materiale om den trotskistike Baudeklikken, utgitt 1971 av SUF(ml) og MLG, s. 16
  2. ^ Tallene i tabellen er hentet fra Terje Tvedt (red): (ml), side 48. Ad Notam forlag, Oslo (1989) ISBN 82-417-0023-7 - fra Torstein Hjellums artikkel Opprøret mot de etablerte partiene og ml-bevegelsens framvekst. Han baserer seg på Sosialistisk Årbok, Pax 1974 og 1975, - og anfører at tallene neppe er fullstendige.