Hovedsammenslutning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En hovedsammenslutning (også kalt «hovedorganisasjon») er i arbeidslivet en sammenslutning av ulike fagforbund eller landsforeninger som deler de samme politiske og faglige syn og verdier. Kjennetegnet på en hovedsammenslutning er at den er en sammenslutning av flere slike fagforbund eller landsforeninger.

Hovedsammenslutninger i Norge[rediger | rediger kilde]

Arbeidstakersiden[rediger | rediger kilde]

I tillegg fungerer det uavhengige fagforbundet NITO som en hovedsammenslutning i tariff- og hovedavtalespørsmål.

Arbeidsgiversiden[rediger | rediger kilde]

I tillegg kommer KS og Spekter i offentlig sektor.

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

De internasjonale sammenslutningene av nasjonale fagforeninger kalles på engelsk Global Union Federations (GUF). Tidligere var betegnelsen International Trade Secretariats (ITS), men denne betegnelsen er nå foreldet.

På norsk brukes ofte betegnelsen Global fagforeningsføderasjon. Mer uformelt kalles de internasjonaler, f.eks Metallarbeiderinternasjonalen, Tekstilinternasjonalen, etc.

De globale fagforeningsføderasjonen er sektorielt inndelt. En nasjonal fagforening kan være medlem av flere føderasjoner samtidig hvis de krysser føderasjonenes organisasjonsområde.

Eksempler på globale fagforeningsføderasjoner:

IMF – International Metalworkers’ Federation
ITGLWF – International Textile, Garment and Leather Workers Federation
ITF – International Transport Workers’ Federation
PSI – Public Service International
BWI – Building and Woodworkers International
EI – Education International
UNI – Union Network International
ICEM – International Federation of Chemical, Energy, Mine & General Workers’ Unions

Lovmessig hjemmel i Norge[rediger | rediger kilde]

Tjenestetvistloven, som gjelder i statssektoren, stiller disse kravene til en hovedsammenslutning på arbeidstakersiden: Den må ha minst fem medlemsorgansiasjoner og representere minst 20 000 medlemmer, eller ha minst tre medlemsorganisasjoner med til sammen 40 000 medlemmer.

I Arbeidstvistloven har følgende innstillingsrett til arbeidsretten: Arbeidsgiverforening, som omfatter minst 100 arbeidsgivere, der tilsammen beskjeftiger minst 10 000 arbeidere, samt fagforening, som teller minst 10 000 arbeidere.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]