Viljuj

Viljuj
Вилюй
Land		Russland
Føderasjonssubjekt		Krasnojarsk kraj, Sakha
Lengde		2 650 km
Nedbørfelt		454 000 km²
Middelvannføring		1 480 m³/s
Start		Det sentralsibirske platå
Munning		Samløp med Lena
Sideelver		Tsjona, Markha, Tjung
Viljuj 65°58′41″N 103°30′49″Ø
Viljuj på Commons

Viljuj (russisk: Вилюй) er den lengste sideelva til elva Lena i det østlige Sibir i Russland. Dalen den renner gjennom kalles Viljujdalen. Elva er rundt 2 650 kilometer lang, hvorav rundt 1 450 kilometer er farbar for båttrafikk. Viljujs nedbørfelt er rundt 454 000 km². Elva ligger hovedsakelig innenfor republikken Sakha.

Viljujs kilder ligger sørvest for bosetningen Ekonda i Krasnojarsk kraj, i de nordlige delene av Det sentralsibirske platå. Den renner derfra mot sørøst, gjennom det 2 500 km² store Viljuj-reservoaret, hvor også sideelva Tsjona munner ut. Den fortsetter østover gjennom en bred dal, hvor det fra nord kommer inn flere sideelver, hvorav de største er Markha og Tjung. Elva passerer byene Njurba og Viljujsk, før den munner ut i Lena rundt 350 kilometer nedstrøms Lena fra Jakutsk.

Viljuj er kjent for diamantgruvene som er etablert langs elva siden 1950-tallet. Det var geologen Larisa Popugaeva som oppdaget diamanter her i 1954. Det utvinnes også gull, jernmalm og kull i området. Viljuj-demningen fra 1976 yter inntil 648 MW, og kan produsere inntil 2,71 TWh elektrisk kraft årlig til regionens diamantgruver.

Oppdemmingen har skapt betydelige økologiske problemer nedenfor reservoaret. Om vinteren slippes det ut mye spillvann fordi strømforbruket er høyt, mens det slippes ut lite om sommeren. Spillvannet er kaldt bunnvann, som bidrar til for lave temperaturer i elva nedenfor. I sum har dette både påvirket fiske- og dyreliv, og endret årstidenes syklus lokalt. Blant annet er oter (Lutra lutra) og svart trane (Grus monacha) borte for alltid. Området er også forurenset av radioaktivitet etter underjordiske prøvesprengninger i Sovjet-perioden.