Vilhelm la Cour
| Vilhelm la Cour | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. des. 1883[1] Kongens Lyngby | ||
| Død | 22. juni 1974[1] (90 år) Birkerød | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Utdannet ved | Birkerød Gymnasium, HF, IB & Kostskole | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Medlem av | Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie[2] | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenen | ||
Vilhelm la Cour (født 23. desember 1883 i Kongens Lyngby, død 22. juni 1974 i Birkerød) var en dansk historiker, sønn av kaptein Jørgen Carl la Cour, en veteran fra kampene ved Dybbøl i 1864. Vilhelm la Cour ble aldri partipolitiker, og av statsminister Erik Scavenius skarpt kritisert for sin motstand mot samarbejdspolitikken i Danmark under andre verdenskrig.[3]
I barndomshjemmet ved Lyngby landboskole, opprettet av hans far i 1867/68,[4] vokste han opp i grundtvigsk ånd.[5] La Cour ble student fra skolen i Birkerød i 1902 og mag. art. i 1909. Fra 1910 til 1916 var han lærer i Lyngby, og han oppholdt seg i Norge i 1916-18. Fra 1918 var han lærer ved kostskolen i Lyngby. Han tok doktorgraden i 1927.
I 1942, under andre verdenskrig, ble la Cour avskjediget og dømt til fengsel for motstand mot den tyske okkupasjonsmakten. I september 1941 og januar 1942 holdt han det gående med en foredragsrekke - «Vår nøytralitet» og «Historien om et korstog», som opplagt måtte provosere tyskerne, ikke minst at han omtalte Danmark som «rovmorderens lille kanarifugl», og påpekte at selv et barn kunne se at Tyskland ikke ville klare å vinne krigen. Ved Københavns byrett ble han idømt 4 måneders fengsel. I juni 1942 skjerpet dansk høyesterett dette til 7 måneders fengsel, og utenriksdepartementet påpekte hvordan la Cours aktiviteter forverret forholdet til tysk øvrighet. la Cour hadde sittet i tyske avhør, og det vakte alvorlig bekymring at saken hans kunne havne i tysk rett, om ikke dansk rett avsa en dom tyskerne var fornøyd med. Høyesterett var innbyrdes uenige om straffens lengde - noen foreslo et halvt år, andre et helt år i fengsel - og Høyesteretts president Troels Jørgensen[6] ble beskyldt for å ha fått la Cour avskjediget som gymnaslektor før saken ble behandlet. I sin selvbiografi Dømt ved dansk domstol i 1946 kritiserte la Cour Jørgensen skarpt for dette, men trakk det senere tilbake. De fleste dommerne var enige i at la Cours utsagn gikk over grensen for det man kunne tillate seg i den daværende pressede situasjonen. Uansett hvor gode la Cours intensjoner måtte være, kunne de i den situasjonen ikke regnes som formildende.[7]
Han fikk lektorstillingen tilbake etter krigen, og beholdt den til 1949, selv om han da var mislikt av motstandsbevegelsen fordi han kritiserte landssvikerlovene deres, som baserte seg på lover med tilbakevirkende kraft i strid med den danske grunnloven.[8]
La Cour var redaktør for Grænsevagten fra 1917 til 1970 og medlem av styret for Grænseforeningen. Han deltok i utgivelsen av Sønderjyllands Historie (1930) og var redaktør for Danmark under besættelsen (1945–47). Han skrev en rekke bøker om dansk historie.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Vilhelm Birkedal Barfod Dornonville de la Cour, Dansk Biografisk Leksikon-ID Vilh._la_Cour[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.danskeselskab.dk, besøkt 22. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nekrolog over la Cour, Dansk historisk tidsskrift
- ^ «150 års jubileum for landbruksskolen», 30. april 2018
- ^ Nekrolog over la Cour, Dansk historisk tidsskrift
- ^ Tamm, Ditlev: «Troels G. Jørgensen» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 14. september 2023 fra [1]
- ^ Ditlev Tamm: Retsopgøret efter besættelsen I (s. 47), 1984, ISBN 87-574-4261-4
- ^ Nekrolog over la Cour, Dansk historisk tidsskrift
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- la Cour Vilhelm i Kraks Blå Bog 1974