Vesterled

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Vesterled var betegnelsen som ble brukt om å reise i vikingferd mot vest og sørvest, til Storbritannia, Irland og vesterhavsøyer som Orknøyene, Shetland og Hebridene.

Det var særlig norske vikinger som reiste i vesterled. Svenskene dro «i østerled» over Østersjøen og opp elvene i Kyivriket, mens danskene dro over til Nord-England, Frisland og Normandie.

På begynnelsen av 800-tallet seilte vestlendinger som hadde slått seg ned på Shetland, Orknøyene og Færøyene, videre sørover og ryddet gårder på Hebridene, i Nord-Skottland og på østsiden av Irskesjøen. Derfra tok de kontroll over øya Man og opprettet flere små riker i Irland.

Da nordmennene kom til Irland like etter år 800, var øya delt opp i små riker som lå i stadig strid med hverandre. Vikingene slo seg ned flere steder langs kysten og grunnla de første byene. Men irene samlet seg til motstand. De allierte seg med danskene, og omkring år 900 ble nordmennene drevet bort. Men de kom tilbake. Først på begynnelsen av 1000-tallet ble det siste norske vikingriket nedkjempet på Irland.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Libæk, Ivar (2008). «Vikingtid og middelalder i Norge». Historie Vg3 Påbygging. Oslo: Cappelen Damm. s. 74. ISBN 978-82-02-28967-6.