Vasil Bykaw

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vasil Bykaw
Vasil Bykov (cropped).jpg
Bykaw i Romania 1944
Født19. juni 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bychki[5]Rediger på Wikidata
Død22. juni 2003[1][4]Rediger på Wikidata (79 år)
BarawlyanyRediger på Wikidata
Gravlagt ØstgravstedetRediger på Wikidata
Utdannet ved Vitebsk People's Art SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, manusforfatter, journalist, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, HviterusslandRediger på Wikidata
Medlem av Den sovjetiske forfatterforeningenRediger på Wikidata
Utmerkelser
14 oppføringer
Sovjetunionens statspris, Leninordenen, Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen, Helt av det sosialistiske arbeidet, Den røde stjernes orden, 1. klasse av Fedrelandskrigens orden, Arbeidets røde fanes orden, Ordenen folkenes vennskap, Jubileumsmedaljen i anledning av 50-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Leninprisen, Francysk Skaryna-medaljen, Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945Rediger på Wikidata
Signatur
Vasil Bykaws signatur

Vasil Uladzimiravitsj Bykaw (hviterussisk: Васі́ль Уладзі́міравіч Бы́каў) (født 19. juni 1924 i Bytsjki i Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen, død 22. juni 2003 i Baravljany nær Minsk) var en hviterussisk forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bykaw ble født i landsbyen Bytsjki i det nordøstlige Hviterussland. Han flyttet til Vitsebsk for å studere kunst ved kunsthøgskolen, men måtte avbryte utdanningen på grunn av dårlig økonomi.[trenger referanse] Under andre verdenskrig sluttet han seg til Den røde armé. Han ble såret i kamp, men vendte tilbake til fronten etter et sykeleie og var med til krigens slutt.

Etter krigen bosatte han seg i Hrodna i det vestlige Hviterussland hvor han etterhvert fikk jobb i en lokal avis.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Hans litterære karriere startet på 1950-tallet med korte fortellinger om andre verdenskrig, men først på 1960-tallet ble han for alvor lagt merke til[trenger referanse].

I 1978 flyttet han til den hviterussiske hovedstaden Minsk hvor han etterhvert deltok aktivt i sovjetrepublikkens politiske liv, både som delegat i Det hviterussiske øverste sovjet og Det sovjetiske øverste sovjet. Han deltok i Hviterusslands nasjonale front (BNF) fra organisasjonens oppstart i 1989 og var en sterk tilhenger av hviterussisk uavhengighet.[trenger referanse] Bykaw var med på å starte Det hviterussiske PEN og var en periode leder for organisasjonen.

Etter at Aleksandr Lukasjenko ble valgt til president fant Bykaw det vanskelig å leve i landet og han flyttet utenlands. Han bodde i Finland, Tyskland og Tsjekkia i de siste årene av sitt liv. Bykaw døde av kreft i 2003 under et besøk i hjemlandet.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Bykaw skrev om sentrale tema i Sovjetunionens historie som andre verdenskrig og kollektiviseringen. Han skrev på hviterussisk, men hans verker ble raskt oversatt til russisk (enkelte av bøkene oversatte han selv) og han ble en av de mest populære samtidsforfatterne i Sovjetunionen[trenger referanse].

Bykaw var sterkt inspirert av eksistensialister som Jean-Paul Sartre og Albert Camus, og hovedpersonene i hans verker ble gjerne stilt overfor grunnleggende moralske valg.[trenger referanse] Dette gjelder også for romanen Sotnikaw (1970) hvor partisanene Rybak og Sotnikaw blir tatt til fange av nazistenes lokale medløpere. De to står overfor valget mellom å dø eller samarbeide med fienden, og Bykaw viser de fulle konsekvensene av begge alternativene.

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

  • 1960 – «Tranens skrik» («Жураўліны крык»)
  • 1962 – «Den tredje raketten» («Трэцяя ракета»)
  • 1964 – «Alpeballaden» («Альпійская балада»)
  • 1965 – «De døde lider ikke» («Мёртвым не баліць»)
  • 1970 – «Sotnikaw» («Сотнікаў») Norsk oversettelse 2008: Sotnikaw, ved Martin Paulsen
  • 1971 – «Obelisken» («Абеліск»)
  • 1973 – «Å overleve til daggry» («Дажыць да світання»)
  • 1974 – «Ulveflokken» («Воўчая зграя»)
  • 1975 – «Hans bataljon» («Яго батальён»)
  • 1978 – «Å gå uten å komme tilbake» («Пайсці і не вярнуцца»)
  • 1982 – «Dårlig tegn» («Знак бяды»)
  • 1987 – «I tåken» («У тумане»)
  • 1997 – «Muren» («Сьцяна»)
  • 2002 – «Den lange veien hjem» («Доўгая дарога дадому»)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11894683p
  2. ^ Archive of Fine Arts, Vasilij Bykov, 69559
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Wassili Wladimirowitsch Bykow, bykow-wassili-wladimirowitsch
  4. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Vasil Bykov, 7703336
  5. ^ Freebase-data fra Google

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]