Vannbåren varme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Installasjon av vannbåren varme for å smelte snø på trikkespor.
Radioator.

Vannbåren varme er oppvarmingsystemer (eller kjølesystemer) som bruker vann som energibærer, også kalt varmebærer. Begrepet blir mest brukt til å omtale oppvarmingsmetode i bygninger, med vannbåren gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer. Vannbåren varme kan og benyttes til oppvarming av gater og uteareal for snø- og isfjerning, da iblandet frostvæske.

I bygninger blir rør lagt inn i bygningskonstruksjonen, deretter varmes vann opp av en varmekilde for så å sirkulere i rørsystemet. Eksempler på varmekilder er varmepumpeløsninger, fjernvarme, solcellepaneler, elektrisitet, olje, pellets. Varmekilder kan også kombineres. Vannbårne gulvvarmesystem og vannbårne radiatorrørsystem er de vanligste metodene for bruk av vannbåren varme.

Regulering[rediger | rediger kilde]

På grunn av den store termiske massen, kan vannbårne gulvvarmesystemer og elektriske varmekabler nedstøpt i betong ha dårligere reguleringsegenskaper (stor treghet), sammenliknet med direkte elektrisk oppvarming (eksempelvis panelovner), radiator og viftekonvektorer. Dette kan imidlertid kompenseres ved at vanntemperaturen reguleres i forhold til utetemperatur, også kalt klimakompensert regulering. Det benyttes mange ulike løsninger for vannbåren gulvvarme. Mange av disse har liten termisk masse, og dermed tilsvarende gode reguleringsegenskaper.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]