Eternit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hus med Eternitplater på veggene, fra Vestfossen.
Hatscheks Eternit Schiefer.jpg

Eternit er et varemerke for byggemateriale. Navnet kommer av at materialet skal kunne stå i all tid. (fra engelsk eternity = evighet) Materialet ble mest lagd av asbestfibre blandet med sement i forholdet 1:9. Fordelen med eternit er at materialet holder seg uansett temperatur og vær. Eternit har bl.a. blitt brukt til å kle husvegger, og som takplater. En eternitvegg trenger ikke husmaling, slik f.eks. trevegger gjør. Eternit har god flammebestandighet, da det inneholder asbest. I Norge ble eternit mye brukt i 195060-årene. Etter hvert kom det frem at ved produksjon av og saging i eternit, ble det dannet helsefarlig støv. Dette er årsak til sykdommen asbestose, og er svært kreftfremkallende. Asbestose ble allerede oppdaget i begynnelsen av 1900-tallet. Lungekreft forårsaket av asbestose ble i Tyskland anerkjent som yrkessykdom så tidlig som i 1943. Eternit er klassifisert som spesialavfall.

I slutten av 1970-årene og i 1980-årene viste det seg at mange ansatte ved eternitfabrikker var blitt syke. I 1978 ble det innført forbud mot asbestholdige bygningsplater for innvendig bruk, og i 1979 ble forbudet utvidet til også å omfatte bygningsplater til utvendig bruk.

Norsk Eternit-Fabrikk startet produksjon av eternitplater i Slemmestad i 1946. Fabrikken var den eneste i Norge og var eid av Christiania Portland Cementfabrik, som i 1968 ble en del av Norcem. På det meste hadde fabrikken 350 ansatte og hadde en årsproduksjon på 70 000 tonn. Fabrikken ble nedlagt i 1980. Det nedlagte fabrikkanlegget ble grunnlaget for Bjerkås nærings- og industrianlegg.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]