Valget i Brandenburg 2019
| 1. september 2019 | |||
|---|---|---|---|
| 88 mandater på valg, 45 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 61,33 % av 2,09 millioner stemmeberettigede | ||
 |
 |
 |
|
| partileder | Dietmar Woidke | Ingo Senftleben | Christian Görke |
| Parti | SPD | CDU | Die Linke |
| Stemmer | 26,2 %
|
15,6 %
|
10,7 %
|
| medlemmer av landdagen | 25
 5 |
15
6 |
10
7 |
.jpg) |
 |
 |
|
| partileder | Andreas Kalbitz | Ursula Nonnemacher og Axel Vogel | Péter Vida |
| Parti | AfD | Grüne | Freie Wähler |
| Stemmer | 23,5 %
|
10,8 %
|
5 %
|
| medlemmer av landdagen | 23
 12 |
10
4 |
5
2 |
| Sittende regjering | Dietmar Woidke | ||
 | |||
Valget i Brandenburg 2019 ble avholdt 1. september, som det 7. valget til Brandenburgs landdag etter Tysklands samling. Valget medførte at delstatsregjeringen som besto av SPD og Die Linke, mistet sitt flertall.
Utgangsposisjon
[rediger | rediger kilde]SPD hadde helt siden Tysklands gjenforening vært det største partiet og hatt ministerpresidenten i delstatsregjeringen. Ved valget i 2014 ble SPD det største partiet, etterfulgt av CDU og Die Linke. AfD kom inn i landdagen for første gang. De grønne og Freie Wähler oppnådde også representasjon. I løpet av perioden var grunnen til Freie Wähler oppløst og det fantes i landdagen fire partiløse politikere.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]Valget til delstatsparlamentet holdes hvert femte år, om 88 plasser i landdagen. Av disse velges 44 direkte i valgkretser, mens de resterende velges ved forholdstallsvalg av partilister. Velgerne får to stemmesedler. Førstestemmen går til en kandidat i valgkretsen, mens andrestemmen går til et parti.[1] Regler om overskuddsmandater og utjevningsmandater kan forhøye antallet medlemmer av landdagen til 110.[2]
Sperregrensen er 5 % for partier. Partier som kommer under denne sperregrensen, men oppnår et direktevalgt mandat, kommer også i betraktning ved fordelingen av partistemmer. Freie Wähler kom ved valget i 2014 under sperregrensen, men vant likevel en valgkrets. Direktemandatet medførte som et såkalt «grunnmandat» (tysk: Grundmandat) at partiet fikk ytterligere to, og dermed tilsammen tre representanter i landdagen.[3]
Stemmerett har tyske statsborgere over 16 år, som valgdagen har hatt bosted i Brandenburg minst en måned.[4]
Valgresultat
[rediger | rediger kilde]SPD beholdt sin posisjon som delstatens sterkeste parti. AfD hadde den største fremgangen.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Landtagswahl 2019 | Brandenburgische Landeszentrale für politische Bildung». www.politische-bildung-brandenburg.de (på tysk). Arkivert fra originalen 1. august 2019. Besøkt 14. august 2019.
- ^ «Wahlgesetz für den Landtag Brandenburg (Brandenburgisches Landeswahlgesetz - BbgLWahlG)». bravors.brandenburg.de. Besøkt 14. august 2019.
- ^ «Rückblick 2014 | Brandenburgische Landeszentrale für politische Bildung». www.politische-bildung-brandenburg.de (på tysk). Besøkt 14. august 2019.
- ^ «Fragen und Antworten zur Landtagswahl | Brandenburgische Landeszentrale für politische Bildung». www.politische-bildung-brandenburg.de (på tysk). Arkivert fra originalen 1. august 2019. Besøkt 14. august 2019.
- ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung. «Aktuelle Nachrichten online». FAZ.NET (på tysk). Besøkt 1. september 2019.
Valg til delstatsparlamenter i Tyskland 2019 | |||
|---|---|---|---|
 |  | ||