Valget i Sachsen 2019
| 1. september 2019 | |||
|---|---|---|---|
| 120 mandater på valg, 61 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 66,57 % av 3,29 millioner stemmeberettigede | ||
.jpg) |
 |
_by_Sandro_Halank.jpg) |
|
| partileder | Michael Kretschmer | Rico Gebhardt | Martin Dulig |
| Parti | CDU | Die Linke | SPD |
| Stemmer | 32,1 %
|
10,4 %
|
7,7 %
|
| medlemmer av landdagen | 45
 6 |
14
15 |
10
8 |
 |
 |
 |
|
| partileder | Jörg Urban | Katja Meier og Wolfram Günther | Holger Zastrow |
| Parti | AfD | Grüne | FDP |
| Stemmer | 27,5 %
|
8,6 %
|
4,5 %
|
| medlemmer av landdagen | 38
 24 |
12
4 |
0
 |
 |
|||
| partileder | Cathleen Martin | ||
| Parti | Freie Wähler | ||
| Stemmer | 3,4 %
|
||
| medlemmer av landdagen | 0
|
||
 | |||
‹ 2014  | |||
Valget i Sachsen 2019 ble holdt 1. september og var det sjuende valget til Sachsens landdag etter Tysklands gjenforening. Valget medførte at delstatsregjeringen som var basert på en koalisjon av CDU og SPD, mistet sitt flertall.
Utgangsposisjon[rediger | rediger kilde]
Ved valget i Sachsen 2014 fikk CDU 39,4 %, Die Linke 18,9 %, SPD 12,4 %, AfD 9,7 %, Grünen 5,7 %, NPD 4,9 % og FDP 3,8 %. CDU og SPD dannet regjering med Stanislaw Tillich som ministerpresident.
Etter valget til Forbundsdagen i 2017 gikk ministerpresident Stanislaw Tillich av, som følge av det dårlige valgresultatet for CDU i delstaten. Michael Kretschmer overtok som ministerpresident og partileder for CDU i Sachsen.
Valgordning[rediger | rediger kilde]
Landdagen i Sachsen består av 120 medlemmer, men antallet kan øke som følge av at det oppstår overskudds- og utjevningsmandater.[1]
Halvparten av mandatene blir valgt direkte fra valgretsene, og den andre halvparten ved partilister. Hver velger har to stemmer: en direktestemme (førstestemmen) for valget av en person fra valgkretsen, og en listestemme (andrestemmen) for valget av en partiliste. Vinnerne av valgkretsen kommer alltid inn i landdagen. Partivalget avgjør imidlertid styrkeforholdet i landdagen. Dersom et parti får flere medlemmer valgt enn det partivalget skulle tilsi (overskuddsmandater), mottar de større partiene utjevningsmandater. Sperregrensen er fem prosent.[1]
Stemmerettsalderen er 18 år for alle tyske statsborgere som valgdagen har bodd i delstaten i minst tre måneder.[1]
Valgresultat[rediger | rediger kilde]
CDU beholdt sin posisjon som delstatens største parti, men AfD fikk den største framgangen av samtlige partier. Av de 120 valgte representantene ble ett av AfDs medlemmer strøket av valgstyret av formelle grunner.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Öffentlichkeitsarbeit, Referat Kommunikation und. «Landtagswahl - 1. September 2019 - sachsen.de». www.wahlen.sachsen.delandtagswahl-1-september-2019-6424.html (tysk). Besøkt 28. august 2019.[død lenke]
- ^ WELT (9. juli 2019). «Sachsen: So erklärt der Landeswahlausschuss die Kürzung der AfD-Liste». Besøkt 2. september 2019.
Valg til delstatsparlamenter i Tyskland 2019 | |||
|---|---|---|---|
 |  | ||