Brandenburgs landdag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Brandenburgs landdag
Landtag Brandenburg Logo.svg
Potsdam-stadtschloss-landtag.JPG
Brandenburg landdag i Potsdam byslott. I bakgrunnen Nikolaikirken.
SystemParlamentarisk republikk
KammerEtt
PresidentBritta Stark 2014
SeterMinst 88
PartierSPD (30), CDU (21), Die Linke (17), AfD (9),Bündnis 90/Die Grünen (6), partiløs (5).
MøtestedPotsdam
Nettstedhttp://www.landtag.brandenburg.de/
BR Landtagswahl 2014.svg

Brandenburgs landdag (tysk: Landtag Brandenburg, nedersorbisk: Krajny sejm Bramborska) er delstatsparlamentet i den tyske delstaten Brandenburg, med sete i Potsdam. Landdagens medlemmer velges hvert femte år. Parlamentet består av minst 88 medlemmer, tallet kan økes som følge av eventuelle overskuddsmandater.

Delstatsparlamentet holder til i Potsdam byslott. Inntil 2013 holdt landdagen sine møter i den tidligere Reichskriegsschule på Brauhausberg.

Landdagen har krav om like mange kvinner som menn på partienes valglister, med virkning fra 2020.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det første delstatsparlamentet i Brandenburg ble valgt 1946 i den sovjetiske okkupasjonssonen, men besto kun til 1952. President var Friedrich Ebert junior.

I sin nåværende form har parlamentet eksistert kun etter 1990. Etter det første valg til landdagen i oktober 1990 har SPD vært det største partiet. SPD har hele tiden siden vært i regjering og hatt ministerpresidenten.

Fra 2002 til 2009 var Matthias Platzeck ministerpresident i en storkoalisjon. Fra 6. november 2009 til 28. august 2013 var han ministerpresident i en koalisjon med Die Linke. Dietmar Woidke ‎ble 28. august 2013 valgt til ny ministerpresident og fortsatte som leder for en regjering utgått av en koalisjon mellom SPD og Die Linke.

Paritetslov[rediger | rediger kilde]

Landdagen vedtok 31. januar 2019 en lov med krav om at partienes valglister skulle inneholde halvparten menn og kvinner, og i vekslende rekkefølge på listene. Loven ble vedtatt med virkning fra 2020. CDU og AfD hevdet at loven var i strid med delstatens forfatning.[1] Unntak skulle gjelde for partier som etter sitt formål går mot likestilling mellom kjønnene.[2]

Sorberne[rediger | rediger kilde]

I Brandenburg bor ca 20 000 sorbere som også kaller seg vendere. Disse utgjør en nasjonal og språklig minoriet som er gitt et særlig vern i Brandenburgs konstitusjon. Det skal for hver valgperiode som er fem år, velges et utvalg for sorbiske spørsmål. Medlemmene av utvalget blir foreslått av sorbiske organisasjoner og valgt av landdagen. Utvalget har rådgivningsrett til landdagen. Utvalget ble opprettet i 1994, da det etter valget i 1990 viste seg at sorberne selv om sperregrensen var opphevet, hadde små muligheter for å bli innvalgt til landdagen.

Landdagspresidenter[rediger | rediger kilde]

Nr. Bilde Navn
(født–død)
Embetstid Parti
Beratende Versammlung Bundesarchiv Bild 183-83285-0029, Friedrich Ebert.jpg Friedrich Ebert junior
(1894–1979)
1946 SED
1. valgperiode 1946–1950
2. valgperiode No image.png Otto Meier
(1889–1962)
1950–1952 SED
1. valgperiode No image.png Herbert Knoblich
(1939–)
1990–1994 SPD
2. valgperiode 1994–1999
3. valgperiode 1999–2004
4. valgperiode Gunter Fritsch.jpg Gunter Fritsch
(1942–)
2004–2009 SPD
5. valgperiode 2009 – 2014
6. valgperiode 16-03-10-Britta-Stark RR27079.jpg Britta Stark
(1963–)
2014– SPD

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Betschka, Julius (31. januar 2019). «Das bedeutet die Frauenquote im Landtag in Brandenburg». www.morgenpost.de (tysk). Besøkt 2. februar 2019. 
  2. ^ «Brandenburg beschließt Gesetz für mehr Frauen im Landtag». www.tagesspiegel.de (tysk). Besøkt 2. februar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]